Denne uken tok Ingvild Jenhaug Korneliussen til orde i Nettavisen om hvordan den rigide foreldrepermisjonen verken er til familiene, eller samfunnets beste.

Ingvild tar opp en problemstilling som veldig mange familier står i.

Regjeringens formaning om likestilling gjennom «tredelingen» av foreldrepermisjonen er som en tvangstrøye for norske familier.

Les innlegget: «Hva med pappaen, da? Har ikke babyen en far?»

Å få barn er en beslutning foreldrene tar, og det er også foreldrene som best vet hvordan de skal organisere sin egen hverdag.

De siste årene har flere og flere mødre tatt til orde for at ordningen er for rigid.

Forskjeller i familiekonstellasjoner, barna, jobbsituasjoner, familieforhold, ressurser, boforhold og på sosiøkomoøisk plan fører til at alle landets familier har et helt unikt utgangspunkt.

Regjeringen bør løfte blikket

Barna kan ha kolikk, søvnproblemer, oversensitivitet, undersensitivitet, utslett, kløe, overaktivitet, de kan nekte smokk, flaske og fysisk fravær, eller de vil ikke ha noe annet enn smukk, flaske eller fysisk nærvær. Ikke minst er hvert eneste svangerskap og barseltid ulik, og tiden man som mamma trenger etter dette ulik. Alle disse momentene bidrar til en symfoni av forskjellige utfordringer som forskjellige familiene møter.

Det er åpenbart at det ikke finnes én løsning som passer for alle.

Regjeringen bør løfte blikket opp fra det som ser fint ut på papiret, og bort på alle mødrene som i flere år nå har sagt at dette ikke funker.

Småbarnsfasen kan være en hektisk tid, og derfor er det avgjørende med skreddersydde løsninger som er tilpasset hver enkelt familie.

Tredelingen kom i 2018. De siste tallene fra NAV viser at mor tar ut både sin del og den valgfrie delen. Flere mødre roper likevel etter mer tid.

Les også: Jeg går konkurs i pappaperm

Familiene fratas tillit og valgfrihet

De som har råd til det, betaler selv for mer tid ved å ta ulønnet permisjon. 50 prosent av mødrene tar i gjennomsnitt fire måneder ulønnet permisjon på toppen av permisjonstiden.

Dette viser hvor viktig det er for mødre å tilbringe tid med barnet, i livets første og viktigste fase. Samtidig viser dette at tredelingen bidrar til det motsatte av likestilling. Flere kvinner i ulønnet permisjon, som går glipp av inntekt, lønnsøkninger, pensjonspoeng og rett til sykepenger.

Regjeringen må kunne stole på at de enkelte familiene velger det som er riktig for seg, og ikke tar valg basert på hva de tror samfunnet forventer.

Nå ser vi flere og flere vedtak som går inn for politikk som styrer familiene. Engangsstønaden, som sikrer kvinner som ikke har opptjent rett til permisjon en støtte i forbindelse med fødsel, står stille samtidig som kostnadene flyr i været. Kontantstøtten er den neste ordningen som står for fall.

Familiene fratas tillit og valgfrihet, og hensynet til «arbeidslinja» skal prioriteres før familienes behov.

Det er åpenbart at det trengs et skifte i norsk politikk. Det er familien som er førsteprioritet.

Vi trenger et skifte fra arbeidslinja til familielinja.

Les også: Psykisk syke er ikke syke, de lider

Vi må skape et samfunn der tid med hverandre verdsettes like høyt som arbeidstid.

Arbeidslivet må tilpasse seg familielivet, ikke omvendt.

Moderne familiepolitikk handler ikke om å lage den perfekte løsningen som passer for alle. Løsningen ligger heller ikke i å bare øke foreldrepermisjonen.

En moderne familiepolitikk handler om å gi familiene det de faktisk ønsker: Mer tid sammen med større og mer fleksibilitet.