Regjeringen sier den vil skjerpe arbeidsgiveres forpliktelser overfor arbeidstakere og styrke beskyttelsen av medarbeiderne.

Men forslaget om å endre i arbeidsmiljøloven og utvide arbeidsgiveransvaret for konserner i nedbemanningssituasjoner har et totalitært tilsnitt, som selv for denne regjeringen må være uønsket.

Regjeringen risikerer å både forverre vilkårene for bedrifter og medarbeidere. Og å byråkratisere arbeidsmarkedet med en tvangstrøye, som vil ha skadelige konsekvenser.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Under overflaten er det kaos

Umiddelbart høres det bra ut at oppsagte medarbeidere i én virksomhet skal ha fortrinnsrett til ny stilling i alle datterselskap i andre deler av konsernet.

Og når arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) snakker om å styrke arbeidstakernes rettigheter, ønsker hun å skape søt musikk i ørene for så mange mennesker som mulig.

Mjøs Persen og statsminister Støre vil så gjerne ha rollen som den hellige beskytter av «vanlige folk». De vil være kjent for å verne arbeidere mot urettferdigheter og storkapitalismens uforsvarlige jakt på konstant profitt.

Bra tenkt. Men under overflaten gjemmer det seg fullt kaos med dette forslaget.

Bedriftenes ekstra arbeidsbyrde blir massiv. De byråkratiske konsekvensene av lovendringen er betraktelige. Konkurranseulempen for norske konserner er betydelig og vil bli et skudd i foten for norsk næringsliv. Og statens inngripen i virksomheters rett til selv å velge sine ansatte er svært bekymringsverdig.

Samtidig er forslaget fra regjeringen også umulig å håndheve.

Reiser både prinsipielle og praktiske utfordringer

Regjeringen følger opp Fougner-utvalgets forslag om å endre arbeidsmiljølovens § 15–7 andre ledd sånn at et selskap som er en del av et konsern ved nedbemanning skal ha plikt til å tilby annet passende arbeid og gi fortrinnsrett til ny stilling i andre selskap i samme konsern.

Men hvordan avgjøres det om det finnes annet «passende arbeid» i et datterselskap? Og hvem skal avgjøre det? Hvordan håndheves det at oppsagte medarbeidere faktisk får fortrinnsrett?

Det er lett å se for seg røyken stige opp fra hodene i HR-avdelingene og konfliktnivået ved en nedbemanning eksplodere.

NHO mener forslaget reiser både prinsipielle og praktiske utfordringer og fremhever at plikten til å tilby annet passende arbeid påhviler arbeidsgiver, mens en annen virksomhet skal ansette vedkommende.

(se 6.3.3 her)

Jeg er helt enig. Ønsker regjeringen virkelig at én virksomhet kan tilby en uønsket medarbeider jobb i en annen virksomhet?

Les også: Oslo Ap presser enslige og unge ut av boligmarkedet i hovedstaden

Selv LO understreker at beskyttelsen av arbeidstaker skal utformes slik at den ikke kan misbrukes.

LO-forbeholdet viser at forslaget i beste fall er usmidig og svært komplisert å overføre fra teori til praksis. I verste fall er det et knefall for politisk ønske om medbestemmelse i bedrifters styringsrett.

En annen bekymring er, at dette kan gi et urettferdig fortrinn til folk med feil kompetanse. Og til og med gjøre at arbeidsgiver må velge bort en bedre kvalifisert kandidat fordi noen har vært ansatt i et annet selskap i samme konsern. Selv om søsterselskapenes kjernevirksomhet og kompetansebehov kan være helt ulik.

Dette er dårlig for arbeidsgivere så vel som arbeidstakere.

Feil medisin

Tenk at det lykkes regjeringen å sette sammen et forslag som potensielt svekker norske bedrifters styringsrett, muligens hindrer innovasjon og kanskje til og med kan vise seg å dempe utviklingen her til lands. Det er på en måte imponerende i seg selv. Men ikke så veldig attråverdig.

Retten til å ansette er en sentral del av arbeidsgivers styringsrett. Dersom den skal begrenses, må det være utrolig sterke behov for det.

Jeg ser ikke det behovet.

Retten til å ansette er arbeidstakers mulighet. Begrenser du den og så begrenser du menneskers mulighet til å flytte seg rundt på arbeidsmarkedet. Det er negativt for AS Norge, men også negativt for arbeidstakere som ønsker å skifte jobb.

Vi trenger et næringsliv som kan stadig endre seg etter behov og utvikling. Et næringsliv som klarer seg i stadig sterkere internasjonal konkurranse.

Og det er regjeringens oppgave å legge til rette for nettopp det, slik at vi får et blomstrende og fremgangsrikt næringsliv. Regjeringen skal ikke byråkratisere næringslivet med tvangstrøyer og gjøre det mindre konkurransedyktig.

Dette er feil medisin. Og det tar ikke vare på «vanlige folk».