I en kronikk hos TV 2 forklarer og forsvarer Oslo Høyres Arina Aamir partiets nylig fremlagte 80-punktsliste for å endre den norske ungdomsskolen.

Selv om jeg støtter Aamirs intensjon om å gjøre ungdomsskolen bedre, er forslagene et stort skritt i feil retning. Flere av punktene på Høyres liste er en oppskrift på utenforskap.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Aamir skriver i sin kronikk at Høyres ungdomsskolereform inneholder «de viktigste tiltakene for å få flere til å fullføre videregående og sørge for at færre faller fra». Et av forslagene Aamir trekker frem er å innføre et ekstra år på ungdomsskolen.

I tillegg vil Høyre avskilte svært mange av dagens lærere og innføre en slags «bacheloroppgave» på ungdomsskolen.

Dette er forslag jeg tror vil gjøre skolehverdagen betraktelig tyngre for mange ungdomsskoleelever, som allerede føler på et enormt stress og press.

Jeg har vanskelig for å forstå at Høyres forslag om å snikinnføre karakterer i 7. klasse vil gjøre hverdagen bedre for barn.

La oss heller lytte til forskningen og ha mindre karakterjag og mer læringsglede.

Les også: Takk! Hilsen idioten

Skole for eliteelevene

Høyre har lang tradisjon for å arbeide for en skole tilpasset eliteelever, og svært dårlig for elever som bryter med den altfor trange A4-boksen.

Kampen for et rent karakterbasert opptak og innføring av en rigid fraværsgrense er to av de beste eksemplene på det. Hvorfor skal det samme fokuset nå dyttes ned på 6-åringene våre?

Høyre vil gjerne være et parti for «vinnerne». Den sterkestes rett preger store deler av partiprogrammet. Når vi ser hva det kan bety for den norske fellesskolen, er det ikke spesielt pent.

Dersom en elev er mye borte fra skolen de første årene på barneskolen, vil man naturligvis få tett oppfølging av læreren sin i dag.

Vi må ha tillit til lærerne og gi de bedre tid, ikke presse på de et nasjonalt fraværsføringssystem allerede fra første klasse. I stedet burde vi få inn flere yrkesgrupper med sosialfaglig kompetanse på skolen.

Les også: Elevene trenger ikke mer frilek, men skolen har mye å lære av barnehagen

I sitt innlegg understreker også Aamir at hun og Høyre mener det er «hver enkelt elevs eget ansvar å sørge for at en lærer det man skal».

Det høres tilforlatelig ut, men er i realiteten et banalt utsagn. Selvsagt skal elever ta et visst ansvar for egen læring, men elever har ulikt utgangspunkt og noen trenger mer hjelp enn andre.

Skolesystemet vårt må stille opp og tilpasse seg elevene våre, ikke motsatt.

Les også: Det er viktig for min generasjon at vi forstår de politiske avgjørelsene som blir tatt nå og fremover

En skole for alle

Jeg ønsker meg en skole for absolutt alle elever.

Der lærerne har god tid til hver enkelt elev og at alle blir sett. Der mestring og læringsglede står i fokus, fremfor Høyres knallharde eliteskole med karaktersetting og fraværsføring i fokus.

Når elever mangler motivasjon, er ikke svaret å gjøre skolehverdagen enda vanskeligere, men heller mer inkluderende.

Mer stress og press, flere firkantede regler og et enda større karakterjag er ikke løsningen for demotiverte elever. Tvert imot vil konsekvensene være økt utenforskap og en vanskeligere skolehverdag for ungdommene.

Avskilting av kvalifiserte lærere og snikinnføring av karakterer på barneskolen er det siste norsk skole trenger.