Gå til sidens hovedinnhold

Aristoteles ville vært stolt av Ståle Solbakken

Det handler ikke om å finne opp hjulet på nytt, det handler om å kjøre med det du vet går rundt. På det området er Ståle Solbakken en av verdens beste trenere.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

ARISTOTELES (384-322 F.KR) KUNNE ingenting om fotball, men han brukte hodet og ville vært stolt av Ståle Solbakkens innsalgsmetode. Akkurat som han ville likt motivasjonstalene til flere av verdens beste trenere.

Lidenskap, verdier og fakta er ingen dårlig miks når den leveres med overbevisning.

Den virker.

DET ER KANSKJE ikke den beste metaforen etter halvannet år med covid-19, men Ståle Solbakken er smittsom. Engasjementet hans er smittsomt. Det gnistrer, gløder og sprer om seg.

Som spillerne lever også han kampene intenst i samtlige 90 minutter.

Derfor utladningen med banestorming da Moi Elyounoussi scoret 2-0 på overtid mot Montenegro.

Den måtte bare komme.

Les også: Vær forbanna, Ståle - det er smittsomt

NOEN FOTBALLTRENERE ER sånn, og det er gjerne de beste. José Mourinho, Antonio Conte, Jürgen Klopp og Diego Simeone er fire av dem. Og tviler du på sammenlikningen, eller synes den er i overkant dagen-derpå-norsk eller «over the top» som det heter på fotballens offisielle språk, start googlemaskinen din og søk på følgende:

  • José Mourinhos feiring da Porto utliknet til 1-1 på Old Trafford i 2004, og gikk videre til kvartfinalen i Champions League.
  • Jürgen Klopps feiring da Liverpool slo Everton 1-0 på overtid i desember 2018.

Her kan du lese flere kommentarer fra MortenP

DET ER NOE med disse hemningsløse følelsene ut over glede og akutt galskap. I tillegg til å skape god stemning holder det spillerne i øra. Det er ikke spill for galleriet, det er ekte vare.

Det du ser er det du får.

Les også: Solbakken gjør alt riktig, Norge gjør stadig færre feil

DET ER IKKE noe poeng å sammenlikne fortid og nåtid, men å påpeke forandringen i det norske laget disser ingen. Påstander om forandringen som sakte men sikkert er opplevd gjennom i 2021, er utelukkende en observasjon basert på hvordan Norge ønsker å framstå. Eller rettere, hvordan Ståle Solbakken vil at Norge skal framstå.

Videoene fra den innerste sirkelen synliggjør det, og viser hvordan fokus og krav til handling og aksjon smitter når det leveres med innlevelse og overbevisning.

Igjen, ekte vare er ekte vare.

Du kødder ikke med noe som har vært der for alle å lære i over 2000 år.

Les også: Ta applausen, Ståle - den er din!

DERFOR FORBINDELSEN TIL det retoriske triangelets far, Aristoteles. Teknikken han gjorde kjent er det som gjør Ståle Solbakken så overbevisende. Det er når ethos (etikk og verdier), pathos (følelser) og logos (fakta) serveres i samspill du virkelig kan selge vann til en som er i ferd med å drukne.

Det er når Ståle Solbakken forteller våre beste menn hva som kreves, at framgang bygges i enden av hver kamp som spilles.

JEG TROR IKKE de norske gutta er blitt bedre fotballspillere under det nye regimet. Poenget er at de skjønner stadig litt mer om hvordan Ståle Solbakken vil ha det, og hva som kreves. Spesielt defensivt er framgangen stor.

Laget går stadig sjeldnere i fella.

Les mer fra Norsk debatt her

FRAMGANGEN SYNES BEST hos Stefan Strandberg (31). Det er som om han endelig har skjønt soneforsvarets prinsipper. At du må holde posisjonen din, være påpasselig med avstandene, ikke la deg lure ut på tur, og først og fremst - når du er i egen boks - forsvare eget mål med livet og utseendet som innsats.

Være en jævel, rett og slett - en tøffing som går foran, pisker opp stemningen, strammer opp lagkameratene og påpeker feil.

Stefan Strandberg er blitt den spilleren.

Ståle Solbakken har gjort Stefan Strandberg til den spilleren.