Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Arkitekturopprøret er blitt møtt med kritikk av mange profilerte personer i arkitekturbransjen. Inspirert av deres faglige forklaringer, har jeg kommet frem til at vi må slutte å spise kjøttkaker.
I hvert fall i sin tradisjonelle form.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Kjøttkaker med brun saus og grønnsaker er stadig en svært populær middagsrett hos det norske folk.
I en kåring fra 2014, havnet den på andre plass som Norges nasjonalrett - kun slått av fårikålen.
Men det folkelige kravet om å fortsette å spise kjøttkaker er ikke uproblematisk og må møtes med faglige argumenter.
Kjøttkaker kom til Norge mot slutten av 1700-tallet fordi overklassen anså utenlandske mattradisjoner for å være mer sofistikerte enn de norske. Retten ble fra tidlig av spist for å signalisere rikdom og makt. Dermed ble kjøttkakene en redskap for å undertrykke de fattige. Dette er noe vi i dag sjelden tenker på når vi serverer denne retten ved middagsbordet.
Forkjemperne av kjøttkaker viser til meningsmålinger og forskning, og argumenterer med at retten er svært populær.
Men dersom vi reduserer middagsmat til noe som bare skal smake godt og mette, risikerer vi å ende opp med uinteressante pastisjer av tidligere tiders kulinariske uttrykk.
Middager skal ikke bare smake godt, men også provosere og utfordre. Derfor er det viktig at vi ikke lar være å spise mat som ved første inntrykk lukter eller smaker vondt, men møter den med nysgjerrighet og åpenhet.
Vi kan jo ikke stoppe tiden ved 1890. Noen ganger må vi stole på kokker og fagfolk når de serverer mat som vi kanskje mener smaker dårlig.
La meg ta et eksempel. Nylig fikk jeg servert langtidskokte kråkeføtter og fermenterte tyttebær på restauranten til den franske stjernekokken Guy-Marie Laroché-Chämbé i Paris. Den smakte aldeles nydelig. Og basert på reaksjonene til de andre restaurantgjestene å bedømme, var jeg på ingen måte alene om å mene det. Med utgangspunkt i tradisjonelle råvarer, hadde kokken skapt en helt ny rett for vår tid.
Dette kan vi alle lære noe av.
Det er ikke nødvendig å kopiere fortidens matoppskrifter for å lage velsmakende middager i dag. Ofte dukker en økende forkjærlighet til fordums matoppskrifter opp i usikre og turbulente tider.
I urolige tider øker troen på at maten som ble lagd før, smakte bedre enn det som lages i dag.
Da kan man begynne å søke seg tilbake til det gode gamle. Selvfølgelig kan vi la oss inspireres av den tradisjonelle kjøttkakemiddagen.
For eksempel kan vi bruke den fine fargen i brun saus, eller de gode råvarene for å skape nye retter tilpasset vår tid.
Men å lage middagsmat etter «bestemors oppskrift», er å hengi seg til nostalgi. Det er lengsel etter en tid som aldri kommer tilbake. I en tid med klima- og matkrise og krig i Europa, kan vi ikke fortsette å servere kjøttkaker med brun saus.
En versjon av innlegget ble først publisert i Arkitekturopprøret