Gå til sidens hovedinnhold

Årsaken til Ernas hodepine er en helt annen enn Stavrum påstår

Omlag syv prosent ønsker å korrigere den politiske kursen. Det bør de etablerte partiene merke seg.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Erna Solbergs hodepine er bortkastede stemmer på borgerlige minipartier, skriver Gunnar Stavrum i gårdagens utgave av Nettavisen.

Jeg mener Ernas «hodepine» har de små partienes vekst kun som et stadig mer synlig symptom, men at selve årsaken er en helt annen. Det som fører til hodepinen er manglende gjennomføringsvilje for en helt nødvendig omstilling av norsk økonomi og samfunn - noe hun hittil har ignorert.

Korrigering av kursen

Når hovedprosjektet til et parti er å beholde regjeringsmakten, vil velgerne merke seg dette etter hvert, enten de merker det bevisst eller ubevisst. Det fører til at deler av velgermassen vil ha en korrigering av kursen. Når omtrent syv prosent av velgerne signaliserer vilje til å stemme på mindre partier, som sannsynligvis må regne med å kjempe for å få stortingsplasser noen år til, er det signalet veldig sterkt i norsk sammenheng.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Liberalistenes økende oppslutning er et tydelig signal på at korrigering er ønsket. Vi representerer ingen særinteresser eller spesielle grupper, slik alle andre partier gjør. Vi er allerede, og vil bli en enda sterkere bevegelse, som vil være helt sentral når Norge skal omstilles.

Den nye stemmen

Høyre og Erna vet at omstillingen må komme, både perspektivmeldingen og andre rapporter rundt samfunnstilstand og fremtiden viser tydelig at Norge må sette en ny kurs. Problemet i de etablerte partier og organisasjoner er at når man har lovet bort penger og subsidier i øst og vest for å først vinne og senere beholde makt, så sitter det langt inne å bytte kurs. Enhver endring kan virke truende for velgere og støttespillere, og derfor sitter de helt stille i båten og håper at problemer går over av seg selv.

Når alle politiske partier roper på mer stat og høyere skatte- og avgiftstrykk er det rett og slett et sykdomstegn. Selv under en ikke-sosialistisk regjering har statens andel av fastlands-BNP økt betydelig, fra cirka 55 prosent i 2013 til omtrent 66 prosent nå.

Liberalistene er den nye stemmen som, med nødvendig styrke, vil drive frem den helt nødvendige debatten om en ny kurs. En kursendring på sånn omtrent 180 grader hva gjelder statens rolle i økonomien. Det bør ikke frembringe noen «hodepine», men tvert imot føre til stadig mer støtte fra velgerne. Og andre partier.

Garantist for mindre stat

En annen «hodepine» er velgernes frustrasjon rundt mangelen på forutsigbarhet. Velgerne har ikke muligheten til å se eller vite hva de får i fanget etter valget. Med Liberalistene velger man en garantist for uavlatelig fokus på omstillinger i retning av mindre stat, lavere skatter og avgifter, og fravær fra offentlig styring av alt fra vugge til grav.

Det er ikke alltid det største partiet best kan representere det resultatet man ønsker seg. Noen ganger er det bedre å satse på et parti som er mindre, men som kommuniserer målet tydelig og fremdeles besitter endringsvilje.

Les også: Plastisk kirurgi: Vi aner ikke hvor mange det er snakk om

Liberalistene har aldri lovet bort dine penger til andre velgergrupper eller særinteresser, og det eneste vi vil love deg og alle andre er å jobbe for at du skal beholde mer av det som allerede er ditt. Din lønn skal i størst mulig grad sørge for at du har best mulig råd.

De som har behov for hjelp skal få det. Vi ønsker ikke å trekke teppet vekk under beina på noen, men regningen for det skal ikke sendes direkte til de som står i jobb åtte timer eller mer per dag. Slik behøver ikke samfunnet å være i dette landet.

Idétørke

Ingen av de etablerte partiene har fremmet en eneste original valgkampsak i år. Alle sier omtrent det samme som de alltid gjør i valgkamper. Med mindre man regner Arbeiderpartiets inndeling av mennesker som normale eller unormale basert på årlig inntekt som noe veldig originalt.

Denne situasjonen forteller noe om idétørken og endringsvegringen blant de etablerte partiene. De andre småpartiene er ikke så mye bedre. Det dreier seg mest om overlating av mer makt til overnasjonale institusjoner, stengte grenser eller såkalt «gratis» tannhelse for alle. Som om noe at dette ville forbedret Norges fremtid.

Null skatt

Ett eneste originalt og godt planlagt endringsforslag er lagt frem i årets valgkamp, som vil utgjøre en betydelig forskjell for alle landets arbeidere og lønnstakere. Det er vårt forslag om null skatt, som fungerer uten å fjerne helse, omsorg, skole trygd, pensjon og så videre. Sammen med konkrete forslag til kutt i andre deler av statens utgifter og et helt nyskrevet stortingsprogram, har Liberalistene tatt steget opp som en seriøs utfordrer til alle de etablerte partiene.

Les flere meninger fra Norsk debatt

Som de fredelige og ansvarlige samfunnsborgere partiet Liberalistene består av, så er det naturlig for oss å frivillig dele våre gode ideer med andre som er interessert i en lysere fremtid. Også andre partier. Nå er det arbeidernes tur til å få tatt del i den norske statens stadig voksende formue.

Pille mot hodepine

Det burde de etablerte partiene, mediene og samfunnsøkonomene merke seg, og enten forklare hvorfor vårt forslag om null skatt for alle lønnstakere ikke er gjennomførbart, eller forklare hvorfor deres uendelige tråkking av vannet er å foretrekke fremfor en løsning som forutsigbart vil forbedre norsk fastlandsøkonomi betydelig i årene som kommer.

Dette er vår «hodepinetablett» til det etablerte politiske etablissementet i Norge. Og gjerne til Erna om hun tør. Vi tror at velgerne vil velge den pillen fremfor dagens situasjon, selv om vi ser at det enda kan ta litt mer tid før mange fler tar en endelig beslutning om å stemme Liberalistene.

Kommentarer til denne saken