Gå til sidens hovedinnhold

Arv etter foreldre i ekteskap nummer to? Unngå denne kostbare underskriften!

Dette kan ha stor betydning for din arv, skriver advokat Thomas Reinholdt.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

La oss se for oss følgende eksempel:

Kari og Petter gifter seg og får ett barn. Kari og Petter blir etter 20 års ekteskap skilt og gjennomfører et skilsmisseoppgjør. Siden både Kari og Petter har vært flinke til å opparbeide seg verdier, så sitter begge to igjen gjeldfrie hus og hytter.

Etter en par år som skilte, får både Kari og Petter nye yngre partnere som de etter hvert gifter seg med. Ettersom de begge er stormende forelsket på ny og ikke har tid til å tenke på formaliteter, så oppretter de ikke ektepakt. Det viktigste er å planlegge bryllupsreisen.

I hyggelig sosiale lag forteller foreldrene barnet at de ønsker at de nye yngre partnerne skal få sitte i uskifte med hus og hytte etter at foreldrene dør. Delingen skjer etter at de lengstlevende er falt bort, sier de.

Les også: Støre plasserte alt i banken: Har gått glipp av titall millioner

Samme året dør begge foreldrene, og de nye yngre partnerne oppsøker barnet for å få underskrift på at barnet samtykker til at disse kan sitte i uskifte.

Ettersom Kari og Petter har et særkullsbarn, så kan ikke de yngre partnerne sitte i uskifte uten samtykke fra barnet. Dette følger av arveloven § 15. På dødstidspunktet så eide fortsatt Kari og Petter de samme husene og hyttene som var gjeldfrie.

Når forespørselen om uskifte kommer, så husker barnet hva foreldrene har sagt i sosiale lag. Barnet skriver derfor under på dette uten å fastsette vilkår.

Konsekvensene av å samtykke til uskifte uten vilkår

I eksemplet over hadde både Kari og Petter gjeldfrie hus og hytter da de giftet seg på nytt. Det betyr i praksis at de normalt sett har mulighet til å skjevdele disse eiendelene ved skilsmisse eller dødsfall.

Ved dødsfall foretas det et såkalt sammensatt skifte. Det betyr at man først deler etter ekteskapslovens regler, og deretter etter arvelovens regler. Dette følger av ekteskapsloven § 77 og arveloven § 109.

Ved det endelige skifte i eksemplet over, så har barnet mistet skjevdelingskravet som Kari og Petter hadde. Etter ekteskapsloven § 77 så kan skjevdeling etter ekteskapsloven § 59 ikke kreves ved skifte av et uskiftet bo.

I praksis betyr det at de verdiene man kunne krevd skjevdelt inngår i felleseiet hvor den nye yngre partneren har rett på halvparten. I tillegg har den nye partneren rett på arv på en fjerdedel av den avdødes formue etter arveloven § 8.

Det betyr at barnet til sammen arver følgende:

  • Arv etter Kari: 37,5 prosent av hus og hytte.
  • Arv etter Petter: 37,5 prosent av hus og hytte.

Konsekvensene av ikke å samtykke til uskifte

Hvis barnet ikke samtykker til uskifte, så vil den avdøde i det sammensatte skifte ha et skjevdelingskrav. Dette vil igjen bety at hus og hytte kan holdes utenfor delingen etter ekteskapslovens regler.

Etter arvelovens regler vil imidlertid den yngre partneren har rett på en fjerdedel av verdiene.

Totalt sett vil barnet arve følgende ved ikke å samtykke til uskifte:

  • Arv etter Kari: 75 prosent av hus og hytte.
  • Arv etter Petter: 75 prosent av hus og hytte.

Denne løsningen er også mulig å oppnå gjennom å sette vilkår for uskifte.

Les flere meninger fra Norsk debatt her

Det tas forbehold om at eksemplene over er forenklet for å illustrere konsekvensen av å samtykke til uskifte. Det er blant annet lagt til grunn at det ikke eksisterer netto felleseiemidler i ekteskap nummer to er at det er opprettet testament som begrenser ektefelle nummer to sin arv.

Det anbefales alltid å søke juridisk bistand før man foretar arverettslige disposisjoner.

Slik det fremgår av eksemplene så bør man tenke seg nøye om før man signerer på samtykke til uskifte som særkullsbarn. Det kan ha stor betydning for din arv.

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien gratis

Kommentarer til denne saken