Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Astrid Øyre Slind (35) er vinterens største utropstegn.
Etter suksessen i VM-stafetten blir jeg ikke overrasket om Oppdals stolthet utfordrer pallplassene selv på tremilen, og bare på grunn av farten lykkes i Vasaloppet på søndag.
En beundringsverdig livsstil
Jeg treffer henne på Holmenkollen i sommer sammen med Chris Jespersen og de andre utøverne og lederne i hardtsatsende Team Aker Dæhlie.
Slind forteller at hun elsker å trene og at hun i prinsippet gjør det hver dag.
Det er en beundringsverdig livsstil.
Hun forteller at målet ikke bare er Ski Classics til vinteren, men å også utvikle seg videre som tradisjonell utøver.
Jeg tenker at det kan gå bra, men ikke så bra at hun kan matche Ebba Andersson og de andre svenske stjernene.
Men Slind gjør sterkt inntrykk. Offensiv i sinnet. Hun ser muligheter. Hun har troen på seg selv.
I tillegg sprudler hun av energi.
Lite visste jeg, da vi skiltes på Holmenkollen, at hun skulle stå som bronsevinner i skiatlon og verdensmester på stafetten et halvt år senere.
Det er faktisk en av de mest imponerende reisene jeg har bevitnet gjennom årene.
Et kompromissløst løp
Med en selvsikkerhet og entusiasme som få har, har Slind tatt skiverdenen med storm og vist at alder ikke nødvendigvis trenger å være et hinder for å nå den absolutte toppen.
Da Slind kjørte andre etappe av VM-stafetten, sto hun mot tre av verdens mest tekniske og dyktige klassiske distanseløpere: Tyske Katharina Hennig, finske Kerttu Niskanen og svenske Ebba Andersson.
Slind var kompromissløs.
Hun stolte på sin taktiske intelligens, sin enorme slagevne og fikk frem det beste fra kroppen og sinnet når det gjaldt som mest.
Hun gjorde det svenskene ikke klarte.
Hennes mot og tro kulminerte i en VM-stemning som vibrerte og fikk de norske trenerne til å nærmest hyperventilere av nervøsitet og spenning.
Nå er Astrid Øyre Slind verdensmester i stafetten.
Dessuten sannsynligvis verdens mest komplette skiløper.
Tatt sjumilssteg
Slind gikk femkilometeren like bra som de beste i verden, hun kjørte klassisk og skøytet i skiatlon som tredje best i verden og hun burde ha de beste muligheter i lørdagens klassiske tremil.
Det er vanskelig å fatte hvilke sjumilssteg Slind har tatt som skiløper.
Få, om noen, kunne ha gjettet hennes fabelaktige utvikling denne sommeren.
Det er rimelig å tro at Slind vil komme til Vasaloppet første søndag i mars for å forsvare seieren fra 2022.
Etter alt å dømme starter hun i Berga by i Sälen klokken 08.00 søndag morgen – etter å ha kjørt tremila lørdag ettermiddag i Planica.
Det blir i så fall en utfordring som skiverdenen aldri har opplevd tidligere.
To streker under svaret
Etter det Slind viste i vinter er det ingenting som overrasker meg lenger. Den jenta er sjelden vare, både fysisk og mentalt.
Jeg ser frem til å følge eventyret hennes videre.
At Norge skulle vinne VM-stafetten var ikke gitt og jeg er den første til å gratulere henne, Tiril Udnes Weng, Ingvild Flugstad Østberg og Anne Kjersti Kalvå med gullet.
Men at Slind skulle vinne en gull og en bronse i VM før tremila, det er ikke annet enn en stor overraskelse.
Det er et strålende bevis på at tro på, og innstilling til det man gjør, kan føre en til himmelske høyder.
Med energien og konkurransegleden Slind viser, blir jeg ikke overrasket om hun kommer først til mål i morgen og på søndag.
Svenskene må skygge banen, igjen!
Ingenting ser ut til å kunne stoppe skifenomenet fra Oppdal.
/Torbjörn Nordvall