For noen er Arne Viste en mann som hjelper såkalte ureturnerbare innvandrere å bli i Norge i stedet for å reise ut frivillig.

For andre er han en hedersmann som har hjulpet hundrevis av mennesker ut av en fortvilt livssituasjon der de ikke har lov til å ta lønnet arbeide.

Derfor har han fått flere priser for sitt menneskeretts-arbeid, samtidig som han er forfulgt i det norske rettsvesenet.

Nå har han fått en ny kampsak.

I offentligheten er Arne Viste mest kjent for bemanningsbyrået Plog AS, der han ansatte papirløse migranter og forsøkte å hjelpe dem inn i lovlig arbeid. Bakgrunnen var en lovendring og endring i Skatteetatens praksis i 2011, der mange såkalte ureturnerbare innvandrere mistet retten til midlertidig arbeidstillatelse.

Regelendringen var umenneskelig og og ulogisk. Norge lot migrantene blir i Norge fordi de ikke kan tvangsreturneres, og tvang dem ut i arbeidsledighet ved å fjerne retten til å jobbe. Den åpenbare risikoen var at disse menneskene nærmest ble tvunget ut i organisert kriminalitet eller svart arbeid, og det ville Viste forhindre.

Dermed fikk 90 ureturnerbare asylsøkere inntekter på over 12 millioner kroner i fem år før virksomheten ble stoppet etter at Arne Viste anmeldte seg selv for sivil ulydighet for å få en lovendring og en offentlig debatt.

Dømt til betinget fengsel

I oktober 2019 ble Arne Viste dømt til ett års betinget fengsel for sitt arbeid for de ureturnerbare, og vikarbyrået gikk konkurs.

Men Viste svarte med å etablere vikarbyrået Plog2 AS for å presse frem nye runder i retten.

Parallelt fikk han hederspriser som Zola-prisen, Petter Dass-prisen og Brosteinprisen fra Kirkens Bymisjon sammen med tidligere biskop Gunnar Stålsett.

I begrunnelsen for Zola-prisen het det at Viste fikk prisen for «sin utrettelige og modige kamp over mange år, for at ureturnerbare papirløse mennesker skal kunne ha rett til arbeide (...) slik at alle de ureturnerbare asylsøkerne får innfridd sine grunnleggende rettigheter til arbeid og til å forsørge seg selv».

Ranet for trygdepenger

Nå viser det seg at flere hundre av disse menneskene i årevis har betalt både skatt og trygdeavgift til den norske staten, uten at de har opparbeidet seg trygderettigheter. Det blir omtrent som et forsikringsselskap som krever inn brannforsikringspremie, uten at boligen er forsikret.

I 2011 ble det anslått at det dreier seg om nær 3.000 mennesker, i tillegg til noen hundre som hadde sluttet å arbeide tidligere.

Nå har staten fått smekk på fingrene, og en kvinnelig asylsøker har fått igjen 232.000 kroner hun betalte fra 2001 til 2011 uten å være medlem i folketrygden. Feilen ble oppdaget da hun søkte om pensjon, skriver FriFagbevegelse.

Arne Viste ga asylsøkeren bistand i saken, og vant altså en knusende seier om hennes rettigheter.

Etter at saken ble avgjort har Viste fått flere meldinger fra andre i samme situasjon, og flere av dem er deportert ut av landet uten å få igjen pengene som staten uberettiget har krevd inn i skatt og trygdeavgift.

Hundrevis av millioner kroner

Arne Viste og organisasjonen Limbogate.no mener at feilen omfatter, men ikke begrenses til, de rundt 3.000 som mistet skattekorter i 2011. — Ikke alle jobbet like mye og mange får mindre enn en halv million. Det totale beløpet er neppe milliarder, men bare noen hundre millioner, skriver organisasjonen på sin nettside.

Nå arbeider Arne Viste aktivt for å finne ofrene for denne trygdefeilen, og de kritiserer Skattetaten for ikke aktivt å finne frem til de som skal ha tilbake penger.

Dette er altså stort sett fattige mennesker som har blitt krevd for store beløp i trygdeavgift, uten å få rettighetene som følger med. En praksis som må karakteriseres som helt uholdbar.

Amnesti til lengeværende

Den norske behandlingene av ureturnerbare asylsøkere har vært kritikkverdig over lang tid.

Nå går seks partier på Stortinget sammen om å støtte et amnesti for de som har vært her lengst. Det regnes med at rundt 500 mennesker som ikke kan returneres har vært her i landet i mer enn fem år.

Saken har mange paradokser:

• Hvis asylsøkere som får avslag får arbeide i Norge, så kan det stimulere flere til å forbli fordi de ikke kan sendes ut med tvang.
• På den andre siden er det ulogisk at folk som faktisk ikke kan sendes ut, ikke får lov til å forsørge seg selv med normalt arbeid.

Den naturlige løsningen er å gi midlertidige arbeidstillatelser slik det var før 2011, slik at vi ikke tvinger mennesker til kriminalitet eller svart arbeid. Arne Viste fortjener anerkjennelse for sitt arbeid, og det er et minimumskrav at Skatteetaten legger to pinner i kors for å betale tilbake de hundrevis av millioner kroner etaten uberettiget har tatt imot i trygdeavgift fra personer som ikke fikk trygderettigheter.