Måten jeg orienterer meg om hva som skjer i verden ble dramatisk endret i 2022.

Før var det i hovedsak gjennom aviser, TV og Twitter. I liten grad brukte jeg tid på å se videoer på Facebook, Instagram eller Snapchat. Der synes jeg det var så utrolig mye dilldall å sveipe forbi, ispedd masse reklame, at det ikke var verdt tidsbruken.

Jeg støtte rett og slett for sjeldent på innhold som engasjerte meg.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Det at så enormt mange unge bruker TikTok, samt at jeg ble fortalt at tjenesten snur opp ned på historiefortelling med levende bilder, ga meg dytten til å forsøke. Jeg ville rett og slett finne ut hva som trakk så mange til den kinesiskeide plattformen.

På forhånd så jeg for meg endeløst med med videoer med sminking, miming, trening, matlaging og naken hud. I det hele tatt den plagsomme narsissismen som Snapchat og Instagram renner over med.

Selvfølgelig er det tonnevis med sånt innhold også på TikTok, men sveiper du konsekvent forbi det, blir du i liten grad eksponert for det. Så rå er Tiktoks algoritmer. På den annen side, vil du inn i ekkokamre, så er TikTok stedet for å gjøre sånne hemningsløse dypdykk.

At jeg med sånne forventningene skulle bli hekta på TikTok, hadde jeg ikke drømt om. Nå gir TikTok meg daglige aha-opplevelser.

For meg bringer TikTok tilbake noe av gleden ved å være storforbruker av medier. Den gode brukeropplevelsen tror jeg skyldes at jeg i møte med hver nye video tvinges til et par, tre sekunders reell overveielse om jeg skal se eller ikke. Akkurat på samme måte som operasjonen med å bla side for for side i den gamle papiravisen, framtvang den samme overveielsen hos papirleserne.

Justisministeren: Vil ikke slette TikTok-kontoen: – Jeg har gjort strenge vurderinger

Med overveielse vekkes nysgjerrigheten i beslutningsprosessen. Med Askeladden vekket i oss, åpner vi rett og slett opp for masse innhold vi ellers ikke ville forsket i.

Dette i motsetning til hva vi klikker på når blikket bare flerrer nedover en digital forside med så mange valg i konkurranse med hverandre. Når vi samtidig vet at digital konsumpsjon av nyheter gjerne skjer under tidspress som til og fra jobb, i lunsjen og i reklamepauser om kvelden, blir det uansett lite plass igjen til overveielse i valgene våre.

Når vi velger mer på impuls, blir valgene våre gjerne farget av hva vi har valgt før. Vi tar det sikre foran det usikre. Da er det ikke så lett å smette inn innhold av kategorien «kanskje du er interessert i dette også» inn i paletten av innhold.

Jeg vet, for det har jeg forsøkt. Smertelig har jeg fått erfare at grepene som leserne responderte så positivt på i den gamle papiravisen, ikke virker på samme måte i digital nyhetsformidling.

Les også: Avslutter samarbeid med norsk TikToker: – Tar sterk avstand fra påstandene

Tenk bare på forskjellen på hva du kommer tilbake med fra et bugnende koldtbord med god eller dårlig tid til å gjøre valgene. Med tid til overveielse søker du aktivt mot ukjente retter og smaker. Skjer den samme prosessen under tidspress, hiver du ned på tallerkenen det du vet du liker fra før.

Legg til at digital nyhetsformidling skjer sammen med algoritmestyring som ytterligere forsterker at du eksponeres for det du har vist interesse for fra før. Konsekvensen er at din klikkatferd og algoritmene gjensidig forsterker hverandre. Det er synd, for egentlig vil vi overraskes av nytt og spennende innhold anrettet på nye måter.

Som brukere av nyhetstjenester oppfører vi oss som vi er på McDonald´s. Vi velger superraskt mellom fire, fem retter. Det smaker sjeldent over forventning. Vi blir mette, men noen ganger kjenner vi etterpå på irritasjon, og noen ganger også på skam, over valgene våre. Det blir ikke fantastiske brukeropplevelser av det.

Så ikke på TikTok. Grunnet denne overveielsen ser jeg trolig i likhet med veldig mange andre, så mye forskjellig i TikTok-universet at vi hver for oss sender et ganske mangslungent signal tilbake til algoritmene om hva vi interesserer oss for.

Fordi TikTok, i motsetning til ordinære nyhetstjenester, har et så gigantisk lager av innhold, eksponeres vi dessuten hele tiden for nytt og annerledes materiale. Du blir veldig sjelden eksponert for en video du har sett tidligere.

Les også: Hun svikter fundamentalt i en av sine viktigste roller

Når du forsterker selekteringen av innhold gjennom å «følge» det du finner aller mest interessant, har du plutselig en veldig spennende kanal designet bare for deg. Alt dette forhindrer selvfølgelig ikke at du også på TikTok må sveipe deg forbi store mengder møl, men jeg griper meg stadig i å tenke:

Dette visste jeg ikke, eller dette var interessant!

Gjennom min atferd på TikTok tror jeg at jeg har fortalt tjenestens algoritmer at jeg i prioritert rekkefølge er interessert i Ukraina, USA post Donald Trump, Storbritannia post Brexit, medisin, ernæring, trening, forskning, stand up-komikere, hester, bjørner, hunder og morsomme barn. I tillegg til alt annet jeg stopper ved som algoritmene finner et mønster i - verdt å teste min interesse for.

At jeg hver eneste dag konsumerer et stort antall TikTok-videoer skyldes nok at min debut som TikTok-er skjedde omtrent samtidig som Russland gikk til krig mot Ukraina Da ble fort klart for meg at videoene fra krigens gang dukket mye raskere opp i TikTok-universet enn i kanalene jeg tidligere hadde brukt for å orientere meg. Med et unntak for Twitter.

Den raske publiseringen skyldes jo selvfølgelig at TikTok ikke bruker tid på å verifisere innhold på samme måte som nyhetsmedier. Det åpner selvfølgelig opp for både manipulasjon og rene falsum. Mye på TikTok må derfor sees gjennom et slags sannhetsfilter. Skal du tro på det du ser, må du selv gjøre kildesjekk eller avvente å feste lit til det du har sett, inntil noen med høy troverdighet har gjort jobben for deg.

Det forhindrer ikke at det meste jeg har sett også på TikTok fra Ukraina har vært autentisk materiale. Gjennom videoer fra kamphandlingene, materiale fra tradisjonelle nyhetsorganisasjoner samt et hav av innhold fra andre tiktokere med høyst ulikt ståsted og kompetanse om konflikten, føler jeg meg likevel i all denne teppebombingen med til dels sterkt motstridende budskap, godt opplyst. I alle fall sammenlignet med innsikten og kunnskapsbasen jeg tror jeg ville hatt om jeg hadde konsumert Ukraina-nyheter omtrent som jeg gjorde før jeg ble TikTok-bruker.

Les også: Sex-kommentaren i Nettavisen går viralt på TikTok: – Føler meg beæret

Slik er det på felt etter felt. Vil du på en enkel måte bli opplyst om det som skjer i USA med og etter Donald Trump, så gir TikTok deg både i mengde og bredde så mye informasjon at det skal godt gjøres å matche det usedvanlig rike kildetilfanget gjennom aktive søk. Mitt kildetilfang om Trump-effekten på USA er med TikTok mangedoblet. Og jeg eksponeres på ingen måte bare for innhold tilpasset mine egne liberale holdninger.

Jeg tror for eksempel at jeg er god orientert om hva «Make America Great again»-crazy-duoen Marjorie Taylor Green og Lauren Boebert ytrer i og utenfor Representantens hus, samt hva det meget fremskutte Fox-trekløveret Tucker Carlson, Sean Hennessy og Laura Ingraham til enhver tid måtte mene.

Selv om jeg frastøtes av budskapene til denne buketten, klarer jeg ikke la være å se hva de melder. Tilbyderne som «betaler» for den nye tidsbruken min, er i hovedsak Netflix og HBO.

Jeg skjønner nå i mye større grad hvorfor unge i så liten grad forholder seg til tekst og stillbilder. I generasjon Z - de født mellom 1996 og 2010 - ruler video så til de milde grader. Og da slett ikke i form av tradisjonelle nyhetsinnslag hos NRK og TV 2. Sammenlignet med hva TikTok tilbyr, er det lett å forstå hvorfor nyhetssendingene der sliter med å rekruttere et yngre publikum.

TikTok-bruken har også hatt direkte inngripen i hvordan jeg lever. Som følge av at jeg har sett mye innhold som går på ernæring, har jeg til min egen store forundring lagt kraftig om på hva og når jeg spiser. Jeg er blant annet blitt periodisk faster. Det går for eksempel i regelen 15 til 20 timer fra jeg spiser middag til jeg spiser igjen neste dag. Sukker er dessuten nesten eliminert fra kostholdet mitt.

Dette nye regimet har smøget seg inn i livet mitt ene og alene som følge av en langsom overbevisning som følge av haugevis av TikTok-videoer fra mange ulike kilder med noenlunde samme budskap. Som gammel stabeis må det massiv påvirkning til for at jeg endrer meg.

Les også: Hvorfor reagerer kulturministeren så sterkt på at unge ser på videoer om trening og kosthold?

Min nye levemåte innebærer på ingen måten store oppofrelser eller forsakelser. Bonusen er ikke bare at jeg er blitt lettere, jeg er også lettere til sinns. Vil du, kan du få utrolig mye fra forskningsfronten om medisin og ernæring via TikTok.

Så takk til TikTok for det!

Men så var det denne motvilligheten da. TikTok er eid av det kinesiske selskapet Bytedance. Om det totalitære, kinesiske regimet har innsyn brukerdataene som milliarder av brukere legger igjen hos eierselskapet, er det ikke gjort tilfredsstillende rede for. I USA er det nå forbudt å installere appen på datautstyr eid av den føderale regjeringen. EU har flere granskninger gående mot TikTok. I India er tjenesten forbudt.

Kinas nære forbindelser med Russland og Kinas president og partisjef Xi Jinpings skremmende sabelrasling mot Taiwan, gjør det ytterligere komplisert for meg å dele mye informasjon om meg selv med et kinesisk selskap. Jeg er allergisk mot alle typer totalitære krefter. Hva 2022 har lært oss, er at i 2023 gjelder det om alt annet enn å være naiv.

Jeg er likevel ikke helt der at jeg nå vurderer å slette TikTok-appen på telefonen min. Jeg venter og ser hva prosessene i EU fører til. Inntil videre følger jeg Nasjonal Sikkerhetsmyndighets anbefaling:

Da er det ikke sikkert at svaret ligger i å forby den enkelte appen eller digitale tjenesten. Det utelukker ikke å sette enkelte tjenester under lupen, men det kan være fornuftig å se situasjonen i et større perspektiv.

Det er summen av 100 apper som bør bekymre oss – ikke bare den ene!

Det syns jeg er en fornuftig tilnærming. Imens fordyper jeg meg videre i TikTok-universet.

Magne Storedal er redaktør i Amedia. Synspunktene han gir uttrykk for i denne kommentaren, er hans private.