Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Den russiske invasjonen av Ukraina har skapt en akutt energikrise i Europa.
Oslo FrP vil at kraftselskapet vårt skal bygge atomkraft. Som finansbyråd i Oslo får jeg lyst til å si - takk for tilliten!
Men ærlig talt, dette har vi ikke tid til nå! Atomkraft i Europa tar lang tid å bygge, det er dyrt og krever kompetanse. For jeg regner med at Oslo FrP ikke vil bestille et nøkkelferdig anlegg fra Russland eller Kina?
Finnene, som både har kompetanse og er svært atomkraftvennlige, starter akkurat nå opp det nye atomkraftverket sitt, Olkiluoto 3. Det har vært under bygging siden 2005! Vi kunne kanskje klart det på litt kortere tid, men det er jo ikke bare å sette i gang å bygge.
Først skal det planlegges, søkes og utredes, og så er det bare å hente popcorn til tidenes lokaliseringsdebatt for kraftverk og atomlager.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Hvem skal betale for moroa? Det finske atomkraftverket skulle koste 30 milliarder kroner, men endte opp med å koste 110 milliarder kroner. Britene bygger også atomkraftkraftverk. For å få det til måtte de garantere kraftverket en pris på én krone per produsert kilowatt-time. I 30 år.
Det er tre-fire ganger dyrere enn «vanlig» strømpris i Norge, dobbelt så dyrt som å bygge vind til havs. Ja, dyrere enn solenergi i England. Men så handler det nye britiske atomkraftverket antakelig også om beholde militær atomkompetanse i Storbritannia.
Atomkraft er en utslippsfri energiløsning, men Norge har verken atomvåpen, atomubåter, eller et stort fagmiljø på atomkraft.
Og nettopp derfor sier Ole Christen Reistad, som er avdelingsleder ved avdeling for miljøsikkerhet og strålevern ved Institutt for energiteknikk (IFE), at det er meningsløst å snakke om atomkraft i Norge.
Det er mye vi kan gjøre her og nå. Akkurat nå får Norge enorme ekstra inntekter fra salg av rådyr gass til europeiske strømkunder og forbrukere. Vi er i ferd med å flå naboene våre, som er i en veldig vanskelig situasjon.
Les også: Hvor farlig er kjernekraft, egentlig?
Nå har vi en plikt til å være solidariske og bidra, og ikke bare profitere på andres ulykke. For å frigjøre seg fra Putins gassgrep vil EU satse tungt på energieffektivisering og fornybar energi. Norge bør derfor gå inn i et energisamarbeid med EU, slik NHO også foreslår, for å finansiere Norges og EU-landenes ambisiøse grønne planer og sørge for trygg, klimavennlig og rimelig energi til Europas befolkning for kommende generasjoner.
For det andre, bør vi satse på solenergi og energieffektivisering her hjemme.
Potensialet er kjempestort og kan realiseres fort. Mens atomkraft tar tiår, snakker vi her om uker og måneder.
Staten bør ta halvparten av kostnadene for etterisolering, solceller og varmepumper og overføre ansvaret fra Enova til Husbanken. Fordi ikke alle har råd til å betale 150.000 kroner for solceller på taket, må støtte betales ut på forskudd, ikke etterpå, og staten bør tilby rimelige lån til å dekke resten av kostnadene til dem som trenger det.
Dette er raskere, billigere, tryggere og mer populært enn å satse på atomkraft.