Gå til sidens hovedinnhold

Atomreaktorene er lagt ned. Kunnskapen bør få vokse videre

Historien om atomlandet Norge er en historie om norsk ingeniørkunst og fremsynthet som fortjener en større plass i historien vår.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

I 1946 tok Norge et imponerende syvmilssteg inn i atomalderen, et knapt år etter krigens slutt. Fem år senere sto vår første atomreaktor klar til å startes opp. 70 år senere har det lille landet her nord hatt fire atomreaktorer i drift.

Nå har tiden kommet for å rydde opp.

Jens Christian Hauge

Historien om atomlandet Norge er en historie om norsk ingeniørkunst og fremsynthet som fortjener en større plass i historien vår. Det er en historie som viser at et lite land som Norge kan gjøre underverker, bare vi vil og tør satse.

Dette er også en historie som inkluderer alvorlige feil. Det er en historie våre etterkommere må håndtere i noen hundre tusener av år.

Les også: Erfaren hesteeier advarer: - Ikke gå inn til hestene. Ikke gi dem mat. Ikke gå inn på gårdens område

Den 31 år gamle forsvarsministeren Jens Christian Hauge drev frem prosjektet. Hauge mente at gjenoppbyggingen av det norske Forsvaret måtte tuftes på moderne teknologi, og inngå i en mer omfattende modernisering av landets industri og produksjon. Utgangspunktet var at Norge skulle utvikle egne atomvåpen for å stå imot trusselen fra Sovjetunionen.

Forskningen på atomenergi var et vågalt prosjekt. Datidens politikere visste neppe hvilke muligheter forskningen ville gi.

Prosjektet var også vågalt fordi Norge manglet viktige elementer for å produsere kjernekraft: Uran, teknisk-vitenskapelig kunnskap og kapital.

Erfaringer fra USA og Storbritannia viste at det ville bli svært kostbart å bygge en kjernereaktor, men våre forfedre satte like vel i gang i en periode hvor det var behov for å bygge opp landet og utvikle velferd blant innbyggerne.

Folkefest

Da reaktoren på Kjeller åpnet i 1951 var det bare fem land i verden som hadde atomreaktorer: USA, Sovjetunionen, Canada, England og Frankrike. Dette var en stor teknologisk begivenhet for et lite land som vakte stor oppmerksomhet ute i verden. Syv år senere var Norges andre atomreaktor i drift i Halden.

Åpningen av atomreaktoren på Kjeller i 1951 foregikk med en rekke prominente gjester til stede, anført av kongen vår. Aftenposten skrev den 29. november 1951 at:

«De første radioaktive stoffer som ble produsert etter innvielsen ved instituttet, var små vikingskip i metall. De ble ført inn i aluminiumskanalene som løper tvers igjennom milen, gjort radioaktive og delt ut som suvenirer til de mange prominente gjester.»

Kunnskapen om radioaktivitet og dets farer har økt siden den gangen. Heldigvis.

I begynnelsen var det et mål å kunne utvikle egne atomvåpen, senere ble forskningen dreid mot sivile formål.

Institutt for energiteknikk har utviklet kunnskap vi har hatt nytte av i petroleumsindustrien, innenfor fornybar energi, batteriteknologi, fangst og lagring av CO2, solenergi, atomsikkerhet, materialteknologi og et stort antall andre samfunnsnyttige områder. Kunnskapen om atomenergi viste seg også nyttig for forskning på medisin til kreftbehandling.

Programmet som ble utviklet for at vi skulle produsere våre egne atomvåpen ble viktig i vårt arbeid for internasjonal nedrustning av atomvåpen. Ringen var sluttet.

Nå må vi rydde opp

Nå har tiden kommet for å avvikle det som ble bygd for 70 år siden. Norge har hatt fire atomreaktorer i drift på disse to stedene. De siste reaktorene ble tatt ut av drift i 2018 (Halden) og 2019 (Kjeller).

Det er beregnet å koste 21 milliarder kroner å rydde opp etter reaktorene, og arbeidet vil ta svært mange år. Kostnaden ved demontering har vi antagelig tjent inn. Reaktorene omsatte de siste årene for cirka en milliard kroner per år. Vi etterlater oss avfall mange generasjoner etter oss må håndtere.

I årene som kommer blir det en debatt om hvor avfallet skal lagres. Vi kommer neppe til å oppleve at en kommune ber om å få etablert et lager – men vi har ikke noe valg: Avfallet må lagres i Norge.

Det er antatt at dekommisjoneringen av atomanleggene vil ta 20-30 år. Rundt 50.000 tonn avfall må håndteres og lagres noen hundre tusen år fremover. Kompetansen atomanleggene har gitt har sin pris.

Les mer fra Norsk debatt her

Norge har utviklet et unikt kompetansemiljø vi ikke burde la gå tapt. Jeg mener vi burde ta vare på og videreutvikle teknologien og kompetansen. Det kan vi gjøre ved å øke satsingen på Thorium.

Alt ligger til rette for det – om vi vil – og dersom vår generasjon viser seg å være like fremsynte som 31 år gamle Jens Christian Hauge var for 75 år siden.

Reklame

Stor oversikt: Her er salgene i nettbutikkene nå

Kommentarer til denne saken