Gå til sidens hovedinnhold

Avsløring: Skandaløse forhold i Europas største avishus

Sjefredaktøren i Europas største avis jaktet på unge kvinner i redaksjonen - og ble beskyttet av Springer-avisenes øverste sjef.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Nå truer skandalen med å bli til et storslått drama om makt og milliarder.

Selveste New York Times brakte historien om hvordan Bilds sjefredaktør Julian Reichelt (41) i en årrekke terroriserte redaksjonens unge kvinner med lovord og geniforklaringer - kombinert med opprykk og tildeling av oppgaver som andre bare kunne drømme om.

De som bøyde seg for mannens mer private krav og ønsker, satt trygt i stolen. Om noen takket «nei» måtte vedkommende regne med at jobben plutselig hang i en tynn tråd.

Gammelt nytt

Alt dette var for så vidt kjent i Tyskland, fordi nyhetsmagasinet Spiegel allerede i mars omtalte beskyldningene. Forlagssjef Mathias Döpfner (58) overlot nødvendige undersøkelser til et advokatfirma, som - under løfte om anonymitet - intervjuet et stort antall kvinner fra Bild-redaksjonen. Sjefredaktør Reichelt ble midlertidig suspendert i de 12 dagene som gikk før rapporten forelå.

Les også: De får mer penger enn de klarer å brenne av. Og får kjeft for å bruke for lite

Siden den konkluderte med at sjefredaktøren riktig nok hadde benyttet posisjonen sin til å nærme seg kvinner som sto under ham i hierarkiet, kunne en lettet konsernledelse slippe Julian Reichelt tilbake i Bilds sjefsstol. Han hadde tross ikke voldtatt noen.

(Det var riktig nok snakk om viktigheten av «fuckability» som forutsetning for å kunne gjøre karriere.)

«Ekselent»

Og det dreide seg sannelig om landets beste journalist, en kar som med sin uredde og direkte form hadde greid å gjøre Bild til et fremtidsrettet varemerke - preget av eksellent journalistikk, het det.

En kvinne som medlem av sjefsredaksjonen skulle sikre at sjefredaktøren for fremtiden holdt fingrene fra fatet - samt lot være å blande sammen jobb og privatliv.

Saken ville nok ha gått i glemmeboka, hvis det ikke hadde vært for en gruppe med undersøkende journalister som betjener flere regionalaviser ble oppmerksom på hva som foregikk. De kontaktet - i dypeste hemmelighet - en lang rekke med berørte og fikk høre om opplevelsene deres med Bild-redaktøren. Journalistene greide åpenbart også å skaffe seg en kopi av den strengt hemmelige Springer-rapporten fra mars.

I helga skulle funnene publiseres, da det kom en mildt sagt overraskende melding fra styret om at den største aksjeeieren - en styrtrik herre ved navn Dirk Ippen - hadde lagt ned veto. Han ønsket ikke å skade en konkurrent i avismarkedet. Derfor skulle ikke avsløringene bringes i noen av hans medier.

Les flere kommentarer fra Asbjørn Svarstad

Maktmisbruk

To dager senere ble informasjonen i stedet brakt stort i New York Times. Men nå var ikke Julian Reichelt den største og styggeste ulven i den elleville historien fra Berlin. For det var faktisk konsernsjefen - administrerende direktør Mathias Döpfner - som i flere år hadde latt kvinneforakt og maktmisbruk få prege dagliglivet i Bild-redaksjonen.

Det var ganske tydelig at NYT-reporteren hadde fått tilgang på Ippen-etterforskernes materiale - og der var det ikke småtterier som kom veltende frem. Han kunne også sitere fra en privat SMS, der Mathias Döpfner til en (forhenværende) venn beskriver alle journalister i landet som kritikkløse formidlere av regjeringens koronapolitikk.

Det hele kunne til forveksling minne om forholdene i den autoritære DDR-staten, mente han. Men Julian Reichelt visste å stå imot strømmen.

Les også: Østerrikes mest forhatte mann fantaserer om et liv på frifot

Perfekt timing

Den amerikanske avisa påpekte at hovedproblemet - fra begynnelsen av - ikke var at Reichelt hadde begått «feil», men at han drev med systematisk maktmisbruk. Og at Mathias Döpfner flere ganger i årenes løp - også etter at skandalen ble kjent - har berømmet Julian Reichelt for etableringen av en ny og angivelig fremtidsrettet stil i redaksjonen.

Samtidig var det Döpfner som lukket øyne og ører for utskeielsene, mens det ikke lenger kan være noen tvil om at han - på et langt tidligere tidspunkt og på eget initiativ - skulle ha grepet inn og gitt sjefredaktøren sparken.

Les også: Kampen mot magen

Artikkelen kom på det verst tenkbare tidspunkt for Mathias Döpfner og hele det store og mektige Springer-konsernet. De siste månedene har han vært travelt opptatt med å ordne detaljene rundt overtakelsen av amerikanske Politico, som Döpfner vil gjøre til det største og viktigste politikk-stedet i den demokratiske delen av verden.

Prisen var én milliard dollar - og selv i Europas største avishus er det mange penger. Ikke minst fordi at godt og vel 40 prosent av Springer-aksjene tilhører investeringsselskapet RKK, som med hovedkontor i nettopp New York setter sin lit til at Mathias Döpfner sørger for at selskapets verdi vokser til stadig nye høyder.

Sensible amerikanere

I en slik visjon passer det dårlig med bildet av en konsernleder som rolig sitter og ser på at sjefredaktøren i den viktigste avisa driver med åpenlyst maktmisbruk - mens purunge lærlinger og journaliststudenter blir nedlagt på rekke og rad.

Maktmisbruk er et sensibelt tema i Statene, og det samme kan trygt sies om alt som minner om metoo. I Bild-huset vrimler det åpenbart med begge deler. Så neste spørsmål blir om samme omgangstone preger redaksjonene i resten av Springer-konsernet. Og - samme hva svaret skulle bli - om Springer-overtakelsen av Politico og andre amerikanske medier vil medføre lignende tilstander der?

Mathias Döpfner var en klok musikkanmelder i Frankfurter Allgemeine Zeitung, som i sin tid ble oppdaget av Friede Springer (79). Enken etter avismagnaten Axel Springer - som hadde vært hustru nummer fem - trengte en hun kunne stole på til å manøvrere arven.

Les også: De tyske massemorderne i Norge

Opplaget på papiravisene stupte, og inntjeningen viste stø kurs nedover.

Konsernsjef Döpfner solgte unna regionalavisene og gjennomførte brukerbetaling og beinhard digitalisering på et tidspunkt hvor tyske konkurrenter først og fremst klamret seg til håpet om at de rolig kunne fortsette i mange år med å leve godt av papir-produkter.

Gullbuksene

I takt med at han fikk nye prosjekter på beina, sørget Friede Springer for at det med jevne mellomrom regnet Springer-aksjer over gutten med gullbuksene. I fjor skrev hun over storparten av sine egne aksjer til Mathias Döpfner, som nå sitter på om lag 20 prosent - og dermed er euro-milliardær.

Mandag kom der Spiegel ut med flere Bild-avsløringer - som også stammet fra Ippen-graverne. Og utpå formiddagen tikket meldingen så inn om at Julian Reichelt hadde fått sparken på grått papir.

Mathias Döpfner beklaget at han mister en fremragende kapasitet, men det kunne ikke bli på annen måte. Reichelt hadde siden han kom tilbake fra suspenderingen fortsatt i samme stil som tidligere. Dermed var det klart at han hadde løyet for styrets medlemmer. Trist, mente Döpfner - men ikke til å unngå.

Baker for smed?

Nå er det ikke slik at Döpfner på noen måte hadde rettet baker for smed. Men selvkritikk skal ikke være blant hans sterkeste disipliner, så derfor ble ikke det tyske medielandskapet direkte sjokkert over ukens sju minutters «forklaring» - rettet til medarbeiderne og publisert på Youtube.

Les også: Hun som var Willy Brandts dørvokter

Döpfner var blant annet opprørt over publiseringen av ting han en gang - helt privat - skrev til en venn. Noen og enhver kan komme til å uttrykke seg litt krast i slike fora, doserte Döpfner - som om han ville presse sine egne smakløsheter tilbake i tuben.

Konsernsjefen gjentok at ingen andre deler av firmaet kan sammenlignes med forholdene hos Bild - der det nå skal ryddes kraftig opp. Han glemte imidlertid sakens ofre. Det vanket verken unnskyldning eller forklaring til de mange kvinnene som i årenes løp ble utsatt for sin sjefredaktørs lange fingre.

Enn si til alle dem som - angivelig - ble idiotforklarte og sparket ut, fordi de ikke var villige til å bli med sjefen på hotell.

Landsforbundet

Konsernet har sendt ut melding om det absurde i å tro på at Mathias Döpfner virkelig sammenligner den tyske forbundsregjeringen med det autoritære styret i DDR. Konsernsjefen er også president for de tyske avisforleggeres landsforbund (BDZV), og der hever det seg nå stemmer som gjerne vil ha ham skiftet ut.

Fra Springer-konsernet - hvor han eier en diger aksjepost - kan han tross alt ikke sies opp, hevder enkelte. Andre forståsegpåere mener like bestemt at de amerikanske eierne kommer til å ta rennafart og sparke - skulle springerfolkets framferd gå så hardt ut over selskapets fasade at inntjening og aksjekurser begynner å stupe.

Hos tysk TVs fremste inkvisitor - ZDFs Markus Lance - var Bild-dramaet tema for torsdagens talkshow under motto «sex, løgner, maktmisbruk».

Les også: Hitlers nesten helt ekte dagbøker

Daglig frykt

Inntil for få dager siden ville få tyske politikere eller kommentatorer ha våget å gå ut med åpen kritikk av Springer-konsernet, som er kjent for å pusse staben med advokater på kritiske røster - eller skrive folk sønder og sammen. Ekskansler Gerhard Schröder sa en gang at ingen politiker på sikt kan overleve å ha Bild imot seg.

Med dette som bakteppe blir det derfor mer enn interessant når det plutselig sitter en hel gjeng med prominente skikkelser på TV og snakker stygt om Bild og Springer, mens de ler høyt av Mathias Döpfners ulike krumspring de siste dagene.

En eks-medarbeider fortalte om sine fire år som ung kvinne i ulike Springer-redaksjoner. Nå - mange år senere - bærer hun fortsatt på traumer fra den gangen. Hun forteller om sin daglige frykt for å få sparken, med knuste karrieredrømmer og ubetalte husleier som konsekvens.

Flere dusin kolleger har gjennom de siste årene opplevd nettopp det - etter å ha avvist amorøse utspill. Det ville vært en god ting, hvis noen av dagens kvinnelige Bild-mellomledere kunne stå frem. Men ingen av dem vil/tør, konstaterte Caroline Rosales.

Les flere meninger fra Norsk debatt

Mer på vei

Det kan ikke være noen tvil om at affæren har påført Bild og Springer mer enn bare noen riper i lakken. Nye avsløringer skal være på vei - med flere konkrete eksempler på horrible forhold.

I dagene fremover gjelder det å holde øye med aksjekursene. Peker pila nedover for Springer, så er det - også - et vink med en vognstang til Mathias Döpfner om de amerikanske kompanjongene snart vil kreve ekte modernisering.

Sagt på en annen måte: at øverste sjef må gå.

Kommentarer til denne saken