Gå til sidens hovedinnhold

Ayatollahenes vestlige favorittreporter

Det er bare å lene seg tilbake og reise til 1001 natt og Sheherazade-fortellingen når man leser reportasjene fra NRKs reporter.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

NRKs utenriksreporter Sidsel Wold, med reportasjen «Hva synes jeg om å dekke håret?» 8. august, gjør alt hun kan for å unngå alvoret i et tema som har smertet, forarget og traumatisert mange millioner kvinner i Iran:

Obligatorisk hijab.

Klikk her for å abonnere på Norsk debatt sitt nyhetsbrev

Tvangsmote

Hun forsøker å alminneliggjøre og ufarliggjøre det hele. Hun nærmest leker med de siste hijab-motene.

At obligatorisk hijab innebærer tvang og kvinneundertrykkelse fenger liksom ikke. Hvorfor heller ikke lage litt lett underholdning av temaet, og ha det litt moro i stedet? Det er mer fengende å eksperimentere med siste tvangsmote fra Teheran.

Les også: «Rebelske» kvinner i Iran løsner på hijab-snippen og tyr til sminke

Som født og oppvokst i Teheran føler jeg at blodet koker når jeg leser det hun skriver. Jeg blir provosert fordi jeg rapporterer om Iran daglig.

Sist uke ble 24-åringen Yasmin Aryani fengslet på ny etter permisjon for å sone videre sin mangeårige fengselsstraff for å trosse hijab-påbudet. Hennes syke mor har også fått samme straff. Det å trosse hijab-forbudet er etter iransk lov det samme som å ville være delaktig i prostitusjon. Hver uke kommer nye klipp på sosiale medier av moralpolitiets ydmykende møte med kvinnene i Iran.

Kvalmende koseprat

Men disse er ikke noe du leser om i hennes reportasjer fra Iran.

Sidsel Wolds koseprat om et slikt påtvunget plagg er rett og slett kvalmt.

Wold er imidlertid ayatollahenes favoritt blant vestlige reportere, fordi hun innimellom reklamerer for det ayatollahene selv ønsker.

Les også: Sidsel Wold ofrer sannheten på alteret for prestisjefylt jobb som Teheran-korrespondent

Ta for eksempel «martyren» Qasem Soleimani. Soleimani var revolusjongardens brutale general som har vært innblandet i drap på hundrevis av syriske og irakiske sivile, en mann som var med på å undertrykke de folkelige demonstrasjonene i 2019 i Iran.

Han reiste til Irak i 2019 for å lære irakiske myndigheter hvordan de skal slå ned på demonstranter, og for å dele sine erfaringer fra å brutalt slå ned fredelige protester. Hun makter å nevne at «martyren» Soleimani, altså «helten» er å se på veggene som veggmaleri «mer levende etter døden».

Hvem kunne vel ha reklamert bedre for Ayatollahene enn henne? Et par tenåringer ble forresten arrestert i Iran for i ren glede å ha satt fyr på plakater av mannen da han ble drept. Hallo!

Konsekvenser og straff

Hun skriver at hijab er et følsomt tema i Tyrkia og Iran. Nei, Sidsel Wold, temaet er ikke like følsomt i et land som Tyrkia, der kvinner kan velge sitt plagg uten innblanding fra staten. Iran er det eneste landet i verden som har en lov for å straffe deg dersom du ikke uniformerer deg med bukse, kåpe og skjerf. Det har ikke vært en kvinne med skjørt i gatene i Teheran helt siden den islamske revolusjonen i 1979.

Her kan du lese flere innlegg av Mina Bai

I trendy nord-Teheran, og spesielt i basaren i Tajrish, der du tar dine flotte bilder, går damene med åpen islamsk kåpe og «fargerike sjal» fordi det er mindre kontroll der enn andre steder. Her er det flere diplomater og rikinger som ferdes. Kanskje du bør ta en tur til midt-Teheran, eller til et sykehus, til universitet eller banken?

Tvangsuniformering

Der har du de virkelige uniformene og kåpene og hijabene, de lange som omslutter og sitter tett på kvinnenes hoder. Eller du kunne kanskje tatt deg bryet med å rapportere om iranske mediers og myndigheters nesten daglige mas om hijab - og om hvordan iranernes ære er uløselig knyttet til bruk av hijab.

Tross alt: Hvorfor går disse kvinnene og jentene i Teheran med åpen kåpe eller skjerfet festet på toppen av hodet?

Fordi de kjemper mot en uniform de hater og er tvunget til å bære. Det er deres kamp, like mye som det er å sminke seg ekstra og gå med klær i sterke farger. Allikevel blir tvangen ikke mer fargerik av dette. Den brutale sannheten er at du MÅ gå tildekket, ellers må du betale dyrt for det og møte fatale konsekvenser.

Les også: Hijab-tvang til nye høyder i Iran

Ayatollahene trenger deg - og sånne som deg, Sidsel Wold. Slike som deg som bidrar til å renvaske og ufarliggjøre tyranniet og skape et rosa glansbilde om at alt er så moro under diktaturet. Slik at man kan lage underholdning av undertrykkelse.

Renvasking og ufarliggjøring

Du snakker om mitt lands 5000 år som sivilisasjon, men nevner ikke at ayatollahene er ideologiske islamister som kjemper for en islamsk stat i Midtøsten, i Yemen, i Irak, i Syria og i Libanon. Og deres våte drøm er å erobre Al-Quds i Jerusalem. Deres antisemittiske, islamistiske drøm har ingenting med Irans rike og mangfoldige sivilisasjon å gjøre - ei heller deres revolusjonsgarde som er der for å passe på den globale, islamistiske revolusjonen!

Men dette verken kan eller vil du si noe om. Du vil beholde den prestisjefylte korrespondentjobben for enhver pris, prisen betaler iranerne.

Du har ikke engang valgmuligheter når det gjelder hva du skal ha på deg under dette brutale diktaturet, og du skal liksom rapportere nyheter fra Iran til norsk publikum? Ser du det virkelig som din oppgave å være sendebud for ayatollahene? Det er nettopp det du framstår som med dine sterkt sensurerte, statlig kontrollerte, glansbilde-aktige, fordreide og tilslørte reportasjer fra Iran.

Les flere meninger fra Norsk debatt

Moralpolitiets sanne ansikt

Jeg er veldig glad at vi tross alt har modige journalister, som for eksempel Masih Alinejad, som viser de virkelige klippene av hvordan moralpolitiet opererer i gatene i Teheran.

Der drar moralpolitiet unge kvinner inn i patruljebiler og traumatiserer dem for livet. Kvinnene sender sine klipp nesten hver uke til henne og sier at de vil gå uten hijab.

Sånne som Masih risikerer livet sitt for å fortelle iranske kvinners historier, og har derfor blitt forsøkt bortført selv fra USA til Iran.

Mens du, Sidsel Wold, kosesprader rundt i gatene i Teheran og lager søt underholdning av temaet obligatorisk hijab.

Er det ikke ironisk?