Sentralbankenes hardhendte bekjempelse av prisstigningen er som å holde hodet i en bøtte kaldt vann.

Timingen og varigheten er viktig, for å si det slik.

Den gryende bankkrisen som startet i Silicon Valley og som har forplantet seg til Credit Suisse kan være tegn på at hestekuren er farlig.

Aksjemarkedet er en aldri hvilende arena der frykt og grådighet kjemper mot hverandre. Det er samtidig et marked for forventninger, og akkurat nå er investorer verden over i villrede om det vi ser er starten på en finanskrise, eller isolerte hendelser som sentralbankene har kontroll over.

Når den sveitsiske sentralbanken er villig til å skyte inn rundt 550 milliarder kroner, så viser det vilje og evne til å støtte banksystemet. Samtidig så viser behovet for kapital at det er snakk om et stort pågående problem.

Skrekkscenarioet

Mange analytikere og investorer har vært bekymret for et kommende krakk i aksjemarkedet. Økte renter betyr nærmest automatisk at folk er villig til å betale mindre for fremtidige overskudd. Dette er kjernen i kollapsen for Silicon Valley Bank, som finansierte vekstselskaper.

Dette er typisk selskaper som lånte penger til lave renter med utsikter til overskudd langt fram i tid. Når rentene stiger, øker kostnadene kortsiktig. Samtidig så blir fjerne overskudd mindre verdt.

Skrekkscenarioet er at sentralbankene mister kontrollen og at de første bankkollapsene bare er symptomer på store underliggende problemer i banksektoren. I verste fall får vi en finanskrise der banker og andre finansinstitusjoner faller som en rekke dominobrikker.

Trøst: Selv om faren er til stede, så tyder ikke kursutviklingen på børsene at dette skrekkscenarioet vurderes som mest sannsynlig.

Ønskescenarioet

Foreløpig har sentralbankene i USA og Sveits handlet resolutt og bankene har havnet i sikkerhetsnettet uten å rive flere med seg. Men behovet for redningsaksjoner kan være et tegn på at den hardhendte inflasjonskampen med stadige rentehopp begynner å bite.

Drømmen for alle låntakere er at frykten for å utløse en bankkrise får sentralbankene til å bli litt mindre haukeaktige i å sette opp rentene. I pengemarkedet faller rentene, noe som tyder på at investorene tror at renteoppgangen blir mindre bratt.

Usikkerhet: Økonomene er uenige om behovet og nyttet av å sette opp norske renter for å bekjempe importert prisstigning. Men de færreste er tjent med skyhøy inflasjon og såkalt dyrtid.

Får vi norsk bankkrise?

De siste årene har norske og europeiske myndigheter vært veldig opptatt av at bankene skal bli mer solide og ha evne til å motstå finanskriser. I aksjemarkedet er det ingen frykt for at DNB skal gå nedenom. Riktignok har aksjekursen falt rundt åtte prosent på en uke, men nå er halvparten gjenvunnet. Foreløpig ser det ut til at DNB-aksjonærene slapp med skrekken.

Det samme ser vi for storbankene som er notert i Tyskland og Storbritannia: Bankaksjene fikk en smell, men er i ferd med å gjenvinne tapet. Akkurat nå virker det som om investorene er noenlunde beroliget.

Prisstigningen er i ferd med å flate ut

I mange land er veksten i prisstigningen i ferd med å flate ut. Statistisk sentralbyrås ferske analyse er at inflasjonstoppen er nådd, og at prisen på olje og elektrisitet vil falle fremover.

SSB mener at de økte rentene bidrar til å dempe prispresset, og prognosene deres tilsier at konsumprisindeksen vil falle betydelig ut over året og ende på rundt fem prosent – fortsatt høyt, men feberen er på vei ned.

Spørsmålet er om lavere vekst i prisstigningen og litt knaking i finanssystemet vil redusere Norges Bank-direktør Ida Wolden Baches vilje til å skru opp rentene.

Hva bør vanlige folk gjøre?

Tommelfingerregelen er at de er tilnærmet umulig å time kjøp og salg riktig i aksjemarkedet, og at det mest lønnsomme over tid er å ha penger i aksjer, fremfor i banken. Å dumpe aksjefondene i panikk er sjeldent smart.

Derimot er det alltid lurt å sjekke renten på lånene dine, og en kjapp sjekk av Finansportalen.no viser at flytende rente på et godt sikret lån varierer fra 3,99 prosent til godt over 5,5 prosent for de grådigste bankene.

Når pengemarkedsrenten faller, så blir innlånene billigere for bankene. Da får de samtidig noe mer å gå på, og mange lånekunder har erfart at det er lønnsomt å be om nye vilkår hvis man ligger høyt.