I Nettavisen 5. februar går Jan Petter Sissener løs på pressestøtte, formuesskatt og vanlige folks påståtte misunnelse når han forsvarer Bjørn Dæhlie sin moralske rett til å bosette seg i Sveits.

Med alle gullmedaljene og gode tv-øyeblikkene Dæhlie har gitt det norske folk, skulle det bare mangle om han ikke skulle ha rett til å flykte fra gevinstbeskatningen, mener Sissener.

Dette er saken: Dagsavisens moralske fordømmelse av Dæhlie

Heisann Montebello

Så fyrer Sissener løs på Dagsavisen som mottar 36 millioner i pressestøtte, og derfor burde være mer ydmyk i omtalen av en rik og selfmade man som Dæhlie.

Sisseners argumentasjon er i seg selv en god begrunnelse for pressestøtten. Som er å sikre en fri og kritisk presse, som ikke er avhengig av kapitalsterke eiere.

Les også: Om Bjørn Dæhlie og forakt for andre

Nordmenn er misunnelige og smålige som ikke unner Bjørn Dæhlie en skattefri aksjegevinst på 100 millioner etter fem år i Sveits, mener Sissener. Heisann Montebello!

Det er ikke sikkert vanlige folk ønsker å bytte plass med finansgutta som har pusha 50 og slår seg selv på brystet til Monty Pythons: «There is nothing quite as beautiful as money.»

Og apropos Karpe, så har musikkduoen opprettet fondet PAF.no som gir bort alle inntektene fra strømming av Karpe-låter til flyktninger. For ordens skyld. Det er ikke snakk om skatteflyktninger.

Den barmhjertige samaritanen, Jeff Bezos

Formuen er ofte fastlåst i bedriftene, skriver Sissener og argumenterer med at det er god samfunnsøkonomi å reinvestere kapitalen i bedriften for å skape arbeidsplasser, i stedet for å måtte ta den ut for å betale formuesskatt.

Nobeløkonomen Joseph Stieglitz imøtegår Sisseners premiss om en trickle-down effekt i Foreign Affairs i 2020, der han skriver at skatteletter for de rike i USA på åttitallet ikke kom storsamfunnet til gode. De rike beholdt pengene i stedet for å investere og gapet mellom de rike og de fattige ble større fordi avkastningen på kapital økte mer enn avkastningen på inntekt. Som samsvarer med hovedkonklusjonen i «Kapitalen i det 21. århundre» av den franske økonomen Thomas Piketty.

Så trekker Sissener frem Jeff Bezos, som den barmhjertige samaritan som har hjulpet millioner av mennesker til økt velstand ved å selge varer til en lavere pris, takket være en effektiv måte å selge varer på.

Da kan folk bruke det de sparer på noe annet de trenger, mener Sissener. Som strøm for eksempel. Den panegyriske fremstillingen av Jeff Bezos er i beste fall bare en del av bildet, for det holder ikke med en god forretningsidé for å bli blant de fire største på Nasdaq.

Les også: De med høy formue er ikke vanlige nok for Audun, Jonas, Bjørnar og Trygve

Googler du «Amazon working conditions» får du 1,5 milliarder treff. Både Forbes og The Guardian skriver om ansatte på lave lønninger og korte kontrakter som blir hindret fra å fagorganisere seg. Amnesty International skriver at Amazon har brukt flere hundre millioner på forskning på et overvåkningssystem som skal følge de ansattes private Facebook-kontoer for å komme fagorganisering og potensielle streiker i forkjøpet.

Amazon bruker også sin økonomiske makt til å fremforhandle gunstige skatteavtaler med lokale myndigheter ved valg av nytt hovedkvarter. Skattereduksjonen som går til Bezos, kunne i stedet blitt brukt på utdanning, forskning og infrastruktur i lokalsamfunnet, som ville vært god samfunnsøkonomi.

Jeff Bezos betalte 0,98 prosent i skatt i årene 2014-2018, ifølge gravejournalistene til den uavhengige og anerkjente nettavisen ProPublica.

Bjørn Dæhlies selskap Sisa AS betalte til sammenligning to prosent av de siste femten årenes overskudd på 438 millioner, ifølge økonomiprofessor Ole-Andreas Elvik Næss ved NHH. Dette er ikke bærekraftig for storsamfunnet, og derfor skrev også 102 av verdens rikeste under på et åpent brev med tittelen In Tax We Trust den 19. januar 2022. I brevet ba de om å få betale mer i skatt, og pekte på at en mer rettferdig skattebyrde var den eneste måten å gjenreise tillitten i samfunnet på.

Jeff Bezos glimret med sitt fravær.

Norges mange milliardærer

Når noen blir rike skyldes det som regel at de har gjort noe smart, skriver Sissener. Mulig det. Det smarteste er uansett å ha rike foreldre. Så hjelper det å bo i Norge, med tilgang på kvalifisert arbeidskraft, bra infrastruktur og ikke minst rause skatteordninger og subsidier. De som figurerer øverst på Kapitals liste over Norges 400 rikeste mottar til sammen mer i form av subsidier og skattefordeler enn de som går på NAV.

For den totale kapitalskatten i Norge er lav. Norge har ikke arveavgift, i motsetning til de fleste andre OECD-land, og en gunstig eiendomsbeskatning. Og derfor har Norge en lavere kapitalskatt enn både Storbritannia, Danmark og USA målt som andel av brutto nasjonalprodukt. Det skriver forsker ved NHH, Ole-Andreas Elvik Næss. Norge har også dobbelt så mange milliardærer som USA, sett i forhold til folketallet, skriver Aftenposten.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Fritaksmodellen som muliggjør skattefri overføring av utbytte fra bedriften til private holdingsselskaper er forklaringen på at de rikeste økte sine personlige formuer med 90 milliarder skattefrie kroner i 2019, ifølge Dagens Næringsliv. Det representerer nesten halvparten av statens samlede oljeinntekter i 2018.

På Kapitals liste troner tre kjøpmenn på toppen. De nyter en nærmest monopollignende posisjon i markedet, og på grunn av sin kapital kan de diktere priser på varer fra bønder og leverandører på samme måte som Jeff Bezos. En av dem har flyttet til Zug i Sveits med sitt private holdingselskap Canica for å unngå skattefri aksjegevinst på milliardformuen.

Shipping er også en sektor som er representert på topp ti-listen til Kapital. Det skyldes rederiskatteordningen som unntar rederiene fra selskapsskatt for å være konkurransedyktig med andre skatteparadis.

Sjømatnæringen basert på oppdrettslaks figurerer som nummer fem på Kapitals liste. Næringen er fritatt fra grunnrentebeskatning, i motsetning til både kraftsektoren og oljesektoren. Næringen får derfor bruke fellesskapets ressurser nærmest uten å betale noe vederlag til staten.

Les mer fra Norsk debatt

Trenger vi de rike?

Sett fra et skatteperspektiv er Norge på vei tilbake til fortidens stendersamfunn der adelen var unntatt fra skatt, slik som dagens milliardærer. Så lenge alle innbyggerne har det de trenger kan de leve med en viss ulikhet, men forskjellene har økt under pandemien, og sosial ulikhet var den viktigste saken ved fjorårets stortingsvalg. I tillegg kommer de høye strømprisene som rammer de fattige relativt hardere.

Det provoserer derfor mange at de rike, som stort sett har tjent på pandemien, i tillegg flytter fra skatteregningen. Økonomiprofessor Kalle Moene stilte derfor det retoriske spørsmålet i Dagens Næringsliv: «Trenger vi de rike?»