Allerede før jul tikket det inn meldinger og e-poster fra skoleansatte med bekymringer for at minoritetselever ikke får lov til å delta på leirskole. Samtaler med foreldrene er allerede gjennomført, og de ønsker at deres barn ikke skal delta på leirskole.

Det finnes tilfeller hvor gutter i søskenflokken deltar på leirskole, mens jentene blir holdt igjen mot deres vilje. Denne formen for negativ sosial kontroll skjer allerede i barneskolealder.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Det er derfor litt for sent når de aller fleste minoritetsrådgivere kommer inn i bildet på videregående. Strukturer og inngrep på barnas sosiale liv har da allerede pågått så lenge at det er for sent med forbyggende arbeid. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har begynt å plassere et fåtall minoritetsrådgivere på barne- og ungdomsskole. Det er et bra steg.

Tendensen vi ser er at de samme barna som blir holdt igjen også rammes av andre former for negativ sosial kontroll. Kjønnssegregert svømmeundervisning, gymtimer eller leirskoler der minoritetselever ikke deltar på grunn av forelderens tro eller kultur noen eksempler.

Vi trenger et klart og tydelig lovverk

I dag er det kommunen som er pliktig til å tilby en overnattingstur, ifølge opplæringsloven. Her står det også at kommunen som en del av grunnskoleopplæringen, skal tilby elevene leirskoleopphold, eller annen skoletur minst tre overnattinger sammenhengende. Leirskole er en viktig del av den faglige og sosiale utviklingen hos barn og ungdom. Skolen tilrettelegger også for dem som har ulike utfordringer for å delta på leirskole. Likevel er det trist å se enda en generasjon med minoritetsbarn som går glipp av leirskole. Skoleansatte bekymrer seg over loggboken til elevene og beskriver sin fortvilelse over at mange innvandrerbarn ikke får samme muligheter som andre barn. De opplever en urettferdighet og forskjellsbehandling. Foreldrenes tro eller kultur går på bekostning av barnets utvikling og muligheter.

Les også: Selv om jeg elsket det flerkulturelle Sverige, er jeg veldig glad for at vi kom til Norge

Jeg husker godt at min mor var skeptisk da jeg skulle på leirskole en hel skoleuke. Siden vi kom til Norge, hadde vi aldri vært borte fra hverandre mer enn én overnatting hos venninner som bodde like ved. Plutselig skulle hun sende bort datteren sin en hel skoleuke langt oppi fjellene der det var kaldt, og til og med bjørn i området.

Min mor trengte litt mer informasjon for å kunne bli trygg på min første overnattingstur så langt hjemmefra. Jeg er glad for at mamma stolte på utdanningssystemet og ikke minst på meg.

Det ga meg en viktig erfaring og opplevelse jeg tok med meg videre i livet.

Les flere kommentarer fra Sarah Gaulin

Behov for karlegging

Det er veldig lite tallmateriale og rapportering som er offentlig tilgjengelig for å kartlegge hvem som ikke deltar på leirskole. Jeg har hatt denne samtalen med flere av mine venner, som bekrefter at verken de eller deres småsøsken fikk delta.

Skolen tok ofte hensyn til at et flertall av klassens elever var barn med minoritetsbakgrunn, og laget en dagstur i marka som erstattet leirskole. Den yngre generasjonen bekrefter også at det alltid var én eller flere i klassen som ble «syk» eller hadde fravær når det var leirskole. Nå som det er krig i verden trenger dagens ungdom kjennskap til naturen, og å skape et fellesskap med hverandre gjennom felles opplevelser og samvær.

Vi trenger kartlegging og forskning på hvordan slik segregering påvirker barn og unge. Skaper dette mer utenforskap og bidrar dette til mer usikkerhet om deres identitet? Hvorfor likestiller vi ikke alle barn? Hvorfor kommer forelderens tro og kultur foran barnets utvikling?

Les mer fra Norsk debatt

Gratisprinsippet

Før valgte noen bort leirskole av økonomiske årsaker. Nå gjelder gratisprinsippet også for leirskolen. Familier med dårlig økonomi trenger ikke å bekymre seg for denne kostnaden som man gjorde tidligere. Derfor synes jeg det er et paradoks at noen hindrer sine barn fra å delta på leirskole. Skoleansatte som jeg har undersøkt dette med beskriver at det er gode ordninger for utlån av klær, utstyr eller sko til leirskole.

Takket være tidligere kunnskapsminister Guri Melby kan ikke skolen lengre velge bort leirskole for våre barn og unge. Nå må vi stille opp for de barna som mister mulighetene på grunn av foreldrenes tro eller kultur. Vi må jobbe med foreldrene, slik at de blir trygge på at barna er godt ivaretatt og følger vanlig skoleløp som alle andre.

Les også: - Det kommer til å bli verre, det kommer flere bilbranner og mer hærverk

Kjære foreldre, skoleansatte og medelever. Hvis du oppdager noen i klassen som «plutselig» ikke kan delta på leirskole, følg med på hvordan det går med denne eleven. Hvis årsaken viser seg at dette skjedde mot barnets vilje, er det viktig at vi tar det på alvor.

Vi trenger å legge rammer for skolen, slik at de kan pålegge at alle barn skal delta.