Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
De sårbare barna er helt avhengige av barnehagen. Det har vi fått vite de siste dagene. Det får meg til å lure på hvorfor barnehage ikke er obligatorisk - som skolen.
Barnehagen er så viktig at den ikke kan stenge et par uker, selv i en kritisk pandemi og smittesituasjon.
Vi barnehagefolk er vant til å ta på oss mange oppgaver i våre yrker. Og vi strekker oss ofte langt for barnets beste. Vi skal legge til rette for 18 individuelle barn, veilede i lek og passe på at alle har venner. Inkludert i denne gruppen er det også mange barn med spesielle behov som trenger hjelp.
Les også: En tredel av koronasmittede barn i Oslo smittet i barnehage eller skole
Med lite penger i barnehagene fungerer nok mange som egen it-sjef, hobbysnekkere eller vaktmestere, og sikkert mange også utenom arbeidstid. Vi strekker oss langt for barna, det går på vår samvittighet.
Nå kjenner jeg at det snurper seg sammen i brystet.
Jeg visste ikke at vi også jobbet innenfor barnevernet, som en institusjon som må overta for potensielt farlige foreldre. Nå er plutselig mitt yrke, altså barnehagelærer, så viktig at selv om smittetrykket er størst i skoler og barnehager kan vi ikke stenge to uker. Det er argumentet.
«De sårbare barna». Det appelleres til samvittigheten igjen, og jeg kjenner at nå sier det stopp i meg.
Det er grenser for hvor langt vi skal strekke oss.
Vi fikk ikke engang én dag for å legge om fra gult til rødt nivå. Planer for gruppeindeling, hvem som skal leke med hvem, hvem som kommer når, når blir den hentet i forhold til den også videre.
Jeg lå våken hele natten før skiftet og planla - på egen tid. Og det ble greit, det funket, men alle de pedagogiske planene måtte legges til side, og nye måtte lages.
Hvor er pengene?
Guri Melby lovet dyrt og hellig at vi skulle få igjen penger for ekstrautgifter vi hadde i fjor i forbindelse med korona.
Vi har ikke sett en krone.
Det fører til at vi ikke lenger tør å sette inn vikarer hvis noen blir syke eller havner i karantene. Selv om vi gladelig delte av våre engangshansker og håndskrift til kommunen da det skortet for et år siden.
For vi deler, og vi gir litt ekstra - hele tiden. Det er litt sånn det er i barnehagen. Vi er løsningsorienterte og vant til å hjelpe både barn og foreldre - til barnets beste.
Det er det viktigste, og det gir mening.
Jeg blir uvel av å høre at vi er barnehagehelter. Vi er ikke barn som trenger positiv feedback. Vi er voksne, som trenger flere voksne i feltet og god nok lønn.
Og akkurat nå trenger jeg en pause, for jeg kjenner at det å legge om driften igjen og igjen tærer sånn på.
Jeg hører kunnskapsministeren si at barnehagene er klare til å stille opp i mer enn 7,5 timer for samfunnskritiske yrker.
«De står klare til å ta imot de som trenger det».
Det hadde vi gjerne gjort, men lovnaden om penger ble jo ikke holdt. Så hun lover noe vi ikke kan holde. Det er ikke greit!
Vi er visst de viktigste for de mest sårbare - barna. Takk for at dere ser det, kjære politikere. Nå kan dere gjøre noe med det.
Øk bemanningsnormen og pedagognormen i barnehagene. Gi lærerne forutsetningene for å ta det fulle ansvaret dere legger på oss. Gi oss en plass i vaksinekøen så vi ikke blir syke og smitter de sårbare barna.
Og hvis dere ikke kan stenge barnehagene i en liten periode, så gi oss pengene til å kunne drifte så vi orker å fortsette. Gi oss rammebetingelsene så vi kan gjøre det dere lover!
Vi er alle enige i at barna er viktigst!