Gå til sidens hovedinnhold

Barneoppdragelse: Må vi alltid kritisere de som tar annerledes valg?

Hvor lett er det for foreldre å stole på egne valg når mange har en mening om hva som er rett?

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Det er mange som har meninger som bidrar til å gi familier usikkerhet og press til å gjøre noe annet enn hva man selv ønsker.

Kommentarer som: «Det eneste rette er å komme i barnehage etter barnet har fylt ett år, både for det sosiale og pedagogiske.»

Det er ingen fasit

Det å ha barnet i barnehage fra første mulighet, er på en måte blitt normen og idealet som skal følges.

Men, alle familier er forskjellige, og alle barn er forskjellige. Derfor er det naturlig at vi tar ulike valg.

Les også: Vi som bor i Oslo er taperne

Det er heller ikke slik at det finnes et fasitsvar på når det er riktig for ditt barn å starte i barnehage. Det beste er å se underveis hva barnet har behov for.

Allan Schore, som er en kjent psykolog og hjerneforsker, med forskningsfelt på nevropsykologi og barns utvikling, anbefaler å vente til barnet er to til to og et halvt år.

Det er også psykologer og psykiatere som har uttalt seg om at barnehagen kan være til skade for de minste barnas utvikling, og derfor ønsker de å innføre toåring foreldrepermisjon.

Hensikten med å vise til kildene som er imot barnehagestart på et tidlig stadium i livet, er ikke for å snakke «ned» de som må eller tar det valget. Det er for å vise at det ikke er så svart/hvitt som enkelte skal ha det til.

Det eneste rette er ikke å komme seg så fort som mulig i barnehage. Det er ikke alle barn som passer til å begynne i ettårsalderen, noen trenger lengre tid hjemme til å modnes for å delta i det store fellesskapet, som en barnehage er.

Vi skal også huske på at ikke alle familier har det samme behovet. Man er ikke en dårligere forelder hvis man velger barnehage fra barnet er ett år, på samme måte som man ikke er en dårlig samfunnsborger om man er hjemme to, tre eller fem år til.

Psykolog og hjerneforsker Allan Schore mener blant annet, med bakgrunn i hans forskning, at det er først i tredje leveår barn normalt sett er rustet til å takle en større sosial krets.

Argumentet om behovet av sosialisering på et tidlig stadium, står da plutselig ikke like sterkt.

Forsett å stille spørsmål, fortsett å forske

Jeg setter også et spørsmålstegn til argumentet om det pedagogiske. Det får meg til å lure på om noen tenker at barn ikke lærer språk hvis de ikke går i barnehage?

For å lære språk trenger barn trygge relasjoner. De trenger voksne som har tid til å leke med dem, synge og lese, de trenger noen som tar seg tid til å snakke med dem, og som kan hjelpe dem å sette ord på ting. Det er noe mange foreldre fint kan få til med barnet hjemme.

Les mer fra Norsk debatt her

Det er delte meninger blant fagfolk rundt barnehagestart, og det tenker jeg er noe å reflektere over før noen velger å kritisere de som ikke velger den «tradisjonelle» A4-hverdagen.

Det er viktig at vi forsetter å stille spørsmål, og å forske, for det er fortsatt mye vi ikke vet.

Og det vil være ulike resultater for hvordan det går med barn som begynner i barnehagen. Noe som avhenger blant annet av utviklingsområder hos barnet.

Kommentarer til denne saken