17. mai er vi så glad i … akkurat som franskmennene elsker sin 14. juli, amerikanerne 4. juli, kineserne 1. oktober også videre.

En nasjonaldag er faktisk hellig. I Norge tar vi på oss bunader eller annen finstas, heiser og/eller vinker med flagget, spiser kilovis av pølser og bøtter med is. Hyggelige, uskyldige skikker, akkurat som barnetoget, dagens høydepunkt.

I Frankrike fins det ikke noe lignende på landets dag 14. juli, men tvert imot en alt annet enn uskyldig militærparade.


Presidenten og hans gjester får se det siste av den franske våpenproduksjonen. Egentlig dreier det seg om et salgsjippo, der de best betalende kundene får plass på ærestribunen. Ideelt sett burde det i år være Ukrainas og Russlands presidenter side om side, for de har jo bruk for nye sofistikerte våpen i krigen nå.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Ukraina

Det er tvilsomt om Ukraina får særlig grunn til å feire sin nasjonaldag 24. august. Derimot mener mange i Norge at vi burde vise solidaritet med Ukraina ved å bruke deres flagg 17. mai.

Les også: Slik blir 17. mai-været: - Det høytrykket treffer bra

«Vi har hatt mange dumme debatter om andre lands flagg i 17. mai-togene. Jeg tenker at denne debatten bør være enkel i år: Vi kan ta med oss ukrainske flagg sammen med de norske. De verdiene vi feirer på 17. mai, er de samme som det ukrainske folket nå kjemper for. Nordmenn har fått kjenne på kroppen hvordan det er å bli invadert og undertrykt av et mektig naboland, slik Ukraina nå blir. Derfor føles det også naturlig å vise solidaritet under årets grunnlovsdag,» skriver for eksempel Eivind Trædal.

Umusikalsk, hevder mange andre. Kan det være eventuelt bråk om dette - med litt hissige gemytter - politiet er redde for? De har besluttet bevæpning over hele landet 17. mai. Også i fjor var det slik, da på grunn av terrortrussel.

Her kan du lese flere kommentarer fra Vibeke Knoop Rachline

Grunnlov og revolusjon

Symboler er viktige på en nasjonaldag.

Norge feirer at grunnloven ble datert og undertegnet på Eidsvoll 17. mai 1814. I Frankrike var det selvsagt mye mer revolusjonært.

14. juli 1789 stormet folket det forhatte Bastille-fengselet. Det symboliserte slutten på eneveldet, ikke bare i Frankrike. At det ikke satt mer en syv fanger der den dagen spilte ikke noen rolle. Samme dag noterte kong Ludvig 16. «Intet» i dagboken sin. Han hadde ikke klart å drepe noe bytte på jakt.

Les også: Årets første kjønnsnøytrale bunader er klare: - Det er ikke bunad, men fantasidrakt

Dagen etter ble han informert om at Bastille var stormet. «Er det et opprør?» spurte han greven av Rochefoucauld. «Nei, Deres Majestet. En revolusjon.»

Men hvor kommer militærparaden inn? Etter det franske nederlaget i den fransk-tyske krigen i 1870. Troppene og folket måtte remobiliseres. En mer beskjeden versjon ble flyttet til Champs-Elysées etter første verdenskrig. Nå gjaldt det å hylle seierherrene.

Dette er Nettavisens spaltister

Eneveldet

Riksforsamlingen på Eidsvoll hadde også til hensikt å få slutt på eneveldet. Men der skulle det skje demokratisk, ved samtale. Men forbindelsen til den franske revolusjonen eksisterte likevel, gjennom Frankrikes grunnlov, som sammen med den amerikanske ble Eidsvollsmennenes inspirasjon.

Ellers er det jo interessant å notere at den fortsatt ville ha Norge som et kongerike, mens franskmennene giljotinerte sin noen måneder senere …

Les mer fra Norsk debatt her

Koronaen la en vond demper på feiringene. Det antas at de blir «eksplosive» i år. La oss håpe kruttet forbeholdes kinaputtene, og at både barnetoget og militærparaden får gå i fred.

Selv om de to markeringene står himmelvidt fra hverandre er motivasjonen den samme: å feire en nasjon. Som vi er’e, vi med.