Selskapet opererer i skatteparadiset Luxemburg, har enorme lederlønninger og får milliarder i statsstøtte.

Selskapet Freyr Battery, som planlegger å produsere batterier i stor skala i Mo i Rana, har fått kritikk for enorme lederlønninger.

Selv om lederlønningene er voldsomme, har kritikken fra regjeringen vært fraværende.

Les også: Gigabatterifabrikk vil bruke like mye strøm som Drammen: – Henger ikke i hop

Åpningsfest

Byggingen av batterifabrikken har vært i gang i halvannet år. I dag åpnet selskapet testproduksjon i industrikommunen Rana i Nordland.

Ordføreren er svært så begeistret.

– Det er en merkedag for oss som kommune. Vi har som ambisjon å være Norges grønne industrihovedstad og da er etableringen av Freyr sin batteriproduksjon i Mo i Rana en innertier i forhold til målene vi har satt oss, sier Rana-ordfører Geir Waage (Ap) til NRK.

Altså en festdag i Mo i Rana.

Milliardene skal rulle og 1500 arbeidsplasser skal komme. Om alt går som ordføreren håper da.

Opererer i skatteparadis

Det er altså selskapet Freyr Battery som står bak batterifabrikken i Mo. Selskapet ledes av Tom Einar Jensen, som er bror av tidligere finansminister og FrP-leder Siv Jensen.

Freyr Battery er ikke et norsk selskap.

Hovedkontoret ligger i 22-24, Boulevard Royal, i Luxemburg. Selskapets aksjer er notert på børsen i New York.

Luxemburg er av organisasjonen Tax Justice Network rangert som det sjette verste skatteparadiset i verden.

Luxemburg er svært mye benyttet som kontoradresse for selskaper fordi skattereglene er svært gunstige, samtidig som det lille landet er en del av EU.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Voldsomme lederlønninger

Freyr har tilpasset seg godt for å spare skatt.

Den samme iveren etter å spare kostnader gjelder ikke lederlønningene. Ei heller styrehonorarene. Her flommer titalls millioner ut i strie strømmer.

I 2021 fikk toppleder Jensen en total kompensasjon på hele 27 millioner kroner inkludert opsjoner. Grunnlønnen hans i 2022 er 6,3 millioner. Bonus, som kommer i tillegg, er ikke fastsatt ennå.

Styret er ikke noe snauere.

Hele 60 millioner kroner utgjorde kompensasjonen til styret i 2022, fordelt på 17 millioner i honorarer og resten i opsjoner, ifølge NRK.

Enorm statsstøtte

Mens titalls millioner kroner ruller ut til styre og topplederen i Freyr, ruller støttemilliardene fra den norske staten inn.

29. juni i fjor ble det kjent at staten, gjennom statlig eide Eksfin, støtter Freyr med hele fire milliarder kroner.

– Norge skal bli en stor batterinasjon. Vi skal utvikle en lønnsom og bærekraftig industri, tiltrekke oss de store investeringene og gigafabrikkene, sa næringsminister Jan Christian Vestre til E24 den gang.

Store underskudd

Freyr har de to siste regnskapsårene rapportert et underskudd på til sammen nesten 184 millioner dollar. Med dagens dollarkurs tilsvarer det drøyt 1,9 milliarder kroner.

I tillegg er det i regnskapet oppført investeringer i eiendom og utstyr til nesten 211 millioner dollar.

Her er det dermed til sammen brukt over fire milliarder kroner uten at et eneste batteri er produsert i Norge – og kun en testfabrikk står ferdig.

Et beløp tilsvarende hele statsstøtten selskapet fikk i juni i fjor er altså allerede brukt.

Dette er nok en grunn til at Jensen nå er ute og ber om enda mer statsstøtte.

– Jeg har god dialog med regjeringen og vet at de har god dialog med Freyr. Jeg føler meg trygg på at regjeringen vil komme med virkemidler slik at det blir bygd fullverdige verdikjeder for battericelleproduksjon i Norge også, sier Jensen til NRK.

Mye vil ha mer, mens milliardene flyr.

Her kan du lese flere kommentarer av Kjell-Magne Rystad

Hva skjer når strømprisen stiger?

Regjeringen, med næringsminister Jan Christian Vestre i spissen, synes for lengst å ha bestemt seg for at enorme batterifabrikker er Norges fremtid.

– Industrien har potensial til å sysselsette flere titalls tusen personer, omsette for minst 90 milliarder kroner innen 2030 og gi store eksportinntekter, sa han til E24 i forbindelse med at regjeringens batteristrategi ble fremlagt nettopp i Mo i Rana i fjor sommer.

Store ord. Det er verdt å se nærmere på det han ikke sa noe om:

Nemlig hvordan dette skal bli lønnsomt.

Helt fra starten av har industrialiseringen av Norge vært bygd på billig strøm og vannkraft. Først langs Akerselva i Oslo på midten av 1800-tallet. Deretter da de store fossefallene ble bygd ut på 1900-tallet.

Den billige kraften ga grunnlag for spinnerier, jernverk, aluminiumsverk, papirfabrikker og gjødselproduksjon.

Alt dette er kraftkrevende og forutsetter billig strøm for å være lønnsomt.

Batterifabrikker er også svært kraftkrevende. Og er en sentral del av den nye politisk bestemte grønne industrireisningen regjeringen mener vi skal satse på og leve av i fremtiden.

Problemet er bare at Norge ikke lenger har billig strøm til denne industrien, slik Kjell Erik Eilertsen nylig har skrevet godt om her i Nettavisen.

Tolererer regjeringen lønningene fordi den liker batterier?

Strømpris ser ikke ut til å dempe regjeringens iver etter å kaste penger etter den nye kraftkrevende industrien.

Snarere tvert imot.

Mens høye lederlønninger og styrehonorarer kritiseres stort sett i alle andre sammenhenger, synes næringsministeren og regjeringen svært så tolerante når det gjelder pengebruken i Freyr.

Regjeringen liker batteriproduksjon, og svelger samtidig de voldsomme lederlønningene.

Begge deler koster norske skattebetalere dyrt.