Til nå har Norge opplevd 1.440 koronadødsfall.

Bak det tallet ligger det mye sorg og lidelse, men det kunne vært så mye verre:

Med samme dødelighet for korona som i Sverige, ville vi passert 10.000 døde i løpet av disse dager.

Nå peker ny forskning på en ny faktor: - Myndighetenes kommunikasjon kan ha spilt en stor rolle. Sammenlignet med sine skandinaviske naboer, var kommunikasjonen fra svenske helsemyndigheter mye mer neddempet og påvirket av ideen om å avveie folkehelsen mot økonomiske effekter, er konklusjonen i studien som er utgitt av prestisjefulle Johns Hopkins University.

- Nedstengninger hjelper ingenting

De tre forskerne bak metastudien har gjennomgått enorme mengder koronaforskning, og sitter igjen med 24 studier som sammenligner hvilken effekt tiltak som stengte skoler, stengte restauranter og tvungen karantene og hjemmekontor har hatt for dødsfall.

Konklusjonen er drepende: - Mens denne meta-analysen konkluderer at nedstengning har hatt liten eller ingen helseeffekt, så har de påført enorme økonomiske og sosiale kostnader der de er tatt i bruk. Som en konsekvens, er nedstengninger basert på feil forutsetninger og bør bli avvist som et redskap mot pandemier, skriver de tre økonomene Jonas Herby, Lars Jonung og Steve H. Hanke.

- Nedstengningene i starten av pandemien har vært ødeleggende. De har bidratt til redusert økonomisk effektivitet, økt arbeidsledighet, redusert opplæring, politiske opptøyer, bidratt til vold i hjemmene og underminert liberalt demokrati, heter det i rapporten.

Enorme forskjeller i dødsfall

De tre forskerne har altså ikke nye data, men konklusjonen er basert på en kritisk gjennomgang av andres forskning.

Konklusjonen står i sterk kontrast til Imperial College, som tidlig i pandemien argumenterte for at nedstengning kunne spare 98 prosent av de potensielle dødsfallene - og senere studier som konkluderer med at slike tiltak har spart tre millioner liv i Europa.

Forskerne har ikke sett på forskning der man har sammenlignet dødsfall i et land før og etter tiltak, blant annet fordi man ønsker å fjerne det som kan være særheter i enkeltland og resultater som teoretisk kan skyldes andre årsaker som sammenfalt i tid.

Det metodiske problemet i undersøkelsen er at nedstengning i en eller annen form er brukt i så godt som alle verdens land. Likevel varierer dødeligheten enormt, og forskerne vet ikke hva som forklarer forskjellene siden det ikke er tiltakene i seg selv.

Noe er også rene tilfeldigheter, for eksempel om landet hadde tidlig eller sen vinterferie i 2020, da den pandemien spredte seg i Europa fra Alpene.

Seks ganger flere dødsfall i Sverige

Både Norge og Sverige har hatt stengte grenser og nedstengninger. Likevel er forskjellen i covid 19-dødsfall enorm. Mens Sverige har 16.000 døde under pandemien, ligger Norge på 1.440 dødsfall. Nå er riktignok Sverige større, men tar vi hensyn til befolkningen har Sverige seks ganger flere covid 19-dødsfall enn Norge.

Økonomene lanserer fire mulige årsaker, i tillegg til forskjeller i befolkningens alder og helse, og hvor god helsesektoren er:

• Folk flest har isolert seg frivillig sosialt av frykt, ikke av offentlige pålegg.
• Nedstengningene har bare regulert en liten del av vår potensielle smitteadferd.
• Når smittetiltak løses opp, føler folk seg trygge til å oppføre seg risikabelt.
• Uønskede effekter kan ha spilt en rolle, for eksempel ved hjemmekarantene der en syk smitter resten av familien.

Frivillighet er bedre enn tvang

Hovedteorien er at frivillige tiltak er viktigere enn tvang i form av stengte skoler, stengte restauranter og hjemmeisolasjon.

Derfor spiller kommunikasjon en stor rolle, og det er mulig at den alarmerende informasjonen fra Camilla Stoltenberg og norske helsemyndigheter, vekket folk mer enn den neddempede kommunikasjonen fra Anders Tegnell og svenske myndigheter.

Når det gjelder forskjellen på Sverige og Norge, så peker de på en annen studie som viser hvordan livet i Sverige gikk nærmere som normalt, selv om dødsraten i starten av pandemien var fire ganger større:

• Mens 87 prosent av den norske befolkningen lot være å besøke venner, var tilsvarende andel i Sverige bare 55 prosent.
• Mens 82 prosent av den norske befolkningen unngikk kollektivtransport, var tilsvarende andel i Sverige 72 prosent.
• Og selv under den alvorlige pandemien, var bare 71 prosent av svenskene hjemme på fritiden - mot 87 prosent i Norge.

Det interessante er at dette var lovlige aktiviteter i begge landene, men tallene tyder altså på at folk i Norge tok pandemien mer på alvor: - På tross av en mer alvorlig pandemi, var svenskene mindre påvirket i deres daglig liv enn de norske, skriver forskerne.

Hva er så oppskriften på god håndtering av en mulig ny pandemi?

Nøkkelen er å få befolkningen til å beskytte seg frivillig, og det aller viktigste e at myndighetene gir informasjon som innbyggerne frivillig kan gjennomføre.

Det er altså bra å holde seg unna andre, men lite effektivt å gjøre det med tvang.