Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
For bare ett år siden var Jens Spahn på tale som Angela Merkels etterfølger. 40-åringen regnes som «konservativ» og profilerte seg i flere år som jernkanslerens mest frittalende kritiker fra egne rekker.
For knapt tre år siden gjorde hun ham til sin helseminister. Med denne manøveren fikk Merkel satt en stopper for de jevnlige angrepene, samtidig med at Jens Spahn ble stilt overfor kompliserte utfordringer med mange mulige snubletråder.
Den unge og ambisiøse ministeren oppnådde i begynnelsen tverrpolitisk anerkjennelse for innsatsen sin på helseområdet. Under siste års interne oppgjør om å bli Merkels etterfølger på den kristeligdemokratiske tronen, kastet han inn håndkledet på egne vegne og erklærte sin støtte til Armin Laschet. Avtalen mellom de to var åpenbart at hvis Jens Spahn i denne omgang fikk sine støtter til å stemme på Laschet som ny partiformann, lovet han på sin side å gå inn for Spahns kandidatur om noen år. Han la ikke skjul på sine ambisjoner om en vakker dag å bli forbundskansler.
Viruskrisa åpnet med en ubehagelig erkjennelse av at verken staten eller de 16 forbundslandene hadde fulgt all verdens ekspertråd om et permanent lager for verneutstyr. Tilstanden var katastrofal.
Les også: Viljesterk danske viser tyskerne vei i vellinga
Korona-profitører
Helsedepartementet kastet seg inn i kampen om masker på et marked hvor mange stater slåss om å få kjøpe – og hvor aktører over hele verden så en gullkantet sjanse til å skru prisene opp til astronomiske høyder. Foreløpig vet ingen hvilke fantasibeløp som den gangen ble satt over styr av departementet – men det er snakk om milliarder i skatte-euro.
Tyske mellomhandlere sopte inn sin del av fortjenesten, men først de siste par ukene er det blitt klart at også konservative medlemmer av Forbundsdagen og delstatsparlamentene benyttet anledningen til å utnytte sine politiske kontakter i det CDU-styrte helsedepartementet. Noen formidlet utstyr for beskyttelse fra leverandører i eget valgdistrikt – uten å ta penger for det. Men minst fem til dels fremtredende medlemmer av de kristeligdemokratiske søsterpartiene CSU og CDU er til nå blitt avslørt som hemningsløse korona-profitører med millionbeløp rett i egen lomme.
Spahns tabber
Jens Spahn har i løpet av det siste året snublet fra den ene katastrofen til den neste. Både han og Angela Merkel var dypt involverte i EUs dilettantiske forhandlinger om felles innkjøp av vaksine. Men Jens Spahn fortsatte sommeren gjennom med å svinge seg høyt på statistikken over populære politikere som folk flest stolte på.
Kritikerne begynte imidlertid å brumme stadig høyere over at Spahn ikke lenger så ut til å ha styr på tingene. Han gikk ut med storslåtte tiltak, som noen timer senere måtte dementeres av Angela Merkel.
Siste katastrofe var erklæringen om at alle tyskere fra 1.mars kunne få to gratis korona-tester i uka. Problemet var bare at verken Spahn eller noen andre hadde tenkt på å skaffe de nødvendige remediene. Infrastrukturen manglet og opplegget var heller ikke avklart med verken regjeringssjefen eller de 16 ministerpresidentene. Så for Spahn endte også dette luftslottet i total flause og offentlig smekk på fingrene av Merkel personlig.
Skyene på horisonten begynte for alvor å vise seg i oktober, da Jens Spahn testet positivt på Covid-19.
Les også: Smertefullt å være norsk i Tyskland
Sine egne regler
Dagen i forveien holdt helseministeren et flammende opprop, der han appellerte til folks fornuft og ba alle om å holde seg hjemme. Selv satte han seg etterpå i bilen og reiste til Leipzig, der han spiste fin middag med prominente og betalende støttespillere fra det lokale næringslivet.
Under en tale til deltakerne, anmodet han alle om å donere 9999 euro som gave til partiavdelingen i hans egen valgkrets. Grensen for å måtte opplyse om slike donasjoner går ved 10 000 euro. Juridisk sett var alt i orden, men var det ikke i virkeligheten en omgåelse av lovverket som ble foreslått av den kristelige og demokratiske ministeren?
Det utløste selvsagt en sushismell av dimensjoner da saken ble kjent. Og det ble ikke bedre av at mediene kom på sporet av ministerens heftige deltakelse i berlinske boligspekulasjoner. Sammen med sin ektemann, har Jens Spahn i løpet av de siste månedene kjøpt seg en fasjonabel villa i bydelen Dahlem. Fra før er paret eiere av to digre leiligheter i Berlin.
Da han ble klar over den offentlige interessen, forsøkte Jens Spahn først å få sperret grunnboka for innsyn – slik at reporterne verken skulle få vite at han nylig bladde opp 40 millioner kroner for et hus eller at finansieringen kom fra en sparebank i hjembyen hans. At advokatene hans krevde journalistenes navn utlevert fra domstolen, ligger nå an til å bli en politisk sak.
Register
Avsløringen av CDU/CSU-politikere som beriket seg direkte på maskesalg til det offentlige ble brutalt straffet av velgerne i Baden-Württemberg og Rheinland-Pfalz, som under forrige helgs delstatsvalg lot kristeligdemokratene falle med flere prosent.
Det ble mottatt med hånlatter av kommentatorene, da kristeligdemokratene plutselig krevde hurtigbehandling om nye etikk-regler for medlemmer av Forbundsdagen. («Hadde de virkelig ikke slikt fra før?») De samme som i en årrekke har sperret for opprettelse av et offentlig register over parlamentsmedlemmenes tilleggs-inntekter, fikk sine mistanker om ugler i mosen bekreftet. Da detaljene ble kjent, viste det seg at parlamentsmedlemmene fortsatt skal kunne tjene en million kroner ved siden av, før det må opplyses. Større var viljen til opprydning tross alt ikke.
Flere ferske meningsmålinger viser at CDU-ministrene – inkludert Angela Merkel selv – i løpet av de siste ukene har tapt mye popularitet og tillitt i befolkningen. Jens Spahn er en av dem det for tida går verst ut over, mens Angela Merkel tross alt kan notere seg for stjerner i boka fra omkring 60 prosent av tyskerne.
Les flere innlegg av Asbjørn Svarstad her
Personlig moral
Observatører peker på at pandemien er i ferd med å endre menneskenes holdning til sine politikere – de krever at lederne i samfunnet må demonstrere personlig moral. De samme regjeringsmedlemmene som nå snakker høyt til tv-kameraene om at alle må vise solidaritet og sette den felles nytten foran den egne, kan ikke selv ignorere smitterådene og ellers se stort på innskrenkninger som alle andre må finne seg i.
Og igjen står Jens Spahn midt i skuddlinja, for hvordan kan mannen ha tid til digre eiendomsspekulasjoner, når han egentlig burde drive 24/7 med å slåss mot viruset?
Mandag morgen gjorde Angela Merkel det kjent at nedlukkingen av Tyskland fortsetter til den 18. april. Hele samfunnet skal stenges totalt fra 1.april og frem til andre påskedag – en fem dagers hestekur som av Merkel blir beskrevet som «utvidet tid til å slappe av». Andre vil sikkert karakterisere det som å bli sperret inne med familien.
Hvis det hadde stått på Merkel, så skulle den konsekvente nedlukkingen ha vart mye lengre. Hun ville også ha innført portforbud om natta, samt ha stengt barnehager og skoler, men måtte etter et halvt døgns drakamp med ministerpresidentene ta seg til takke med en light-løsning. Kansleren foretrekker å høre på ekspertene -, som advarer mot at de planlagte tiltakene ikke kommer til å virke etter planen - mens kravet om gradvis gjenåpning øker i styrke.
Hvem skal sprøyte
Vaksinen er lyset i tunnelen, men det lugger med både produsentenes leveranser og myndighetenes logistikk. Stadig færre forstår hvorfor Jens Spahn insiterte på å fyre av milliarder på å bygge opp sentrale vaksine-sentra, når landets privatpraktiserende leger kan gjøre jobben både billigere og bedre.
Landsdekkende meningsmålinger bekrefter tendensen fra valget i de to forbundslandene og lar CDU og CSU ramle som blylodd, mens det først og fremst er De grønne som fanger opp konservative stemmer på flukt. Selv om Angela Merkel ikke selv er kandidat under valget den 26. september til ny Forbundsdag, er det klart at hun ikke helt kan lukke øynene for den berg-og-dalbanen som partiet hennes befinner seg i.
I løpet av pandemien har undervisningsministeren vist sin manglende evne til å digitalisere skolen og industriministeren at det må ta minst et halvt år å få utbetalt hurtig-hjelp til næringslivet.
Men Jens Spahn har en etter hvert lang liste med feiltrinn, rådyre tabber og strategiske ulykker på rullebladet – hele tida med en mine som indikerer liten forståelse for den stadig mer hørbare kritikken. Har ikke mannen skjønt at sendrektigheten i pandemibekjempelsen koster liv?
Les flere meninger fra Norsk debatt her
Syndebukk
Den tyske debatten er blitt brutalisert den siste uka og temperaturen vil med sikkerhet ikke gå ned før tiltakene er overstått. Enhver liten eller stor feil som den kommende tiden måtte bli begått av sentrale myndigheter, kan utløse rene jordskjelv. Skulle Angela Merkel merke at nedslagene begynner å komme for tett, så er hennes kjente metode å la en eller flere syndebukker ta den verste støyten.
Til nå var regjeringsmedlemmene godt som fredet, for ingen forventet at Merkel kunne finne på å bygge om mannskapet bare noen måneder før perioden likevel er omme. Skulle hun likevel gi Jens Spahn sparken, blir hun samtidig tvunget til å skifte ut minst tre andre ministre med lite imponerende resultatlister. Så landsmoderen vil nok tenke seg om både to og tre ganger, før hun går til et slikt skritt.
Mens de kristelige snubler rundt i dårlig krisemanagement og tillitsfolk med lav moral, kan den grønne lederduoen Annalena Baerbock og Robert Habeck fortsette å holde stø kurs mot å få flere stemmer enn den kristelige unionen. De fabler allerede om – etter høstens valg - å overta kansler-taburetten og utenriksdepartementet, med CDU/CSU som lillesøster i en koalisjonsregjering.
Angela Merkel og hennes nærmeste er sikkert villige til å gå langt for å hindre et slikt skrekk-scenario – et faktum som hurtig kan få taburetten til å forsvinne under helseminister Spahn.