Gå til sidens hovedinnhold

Öberg trenger å være både tydeligere og sterkere enn da han sist var leder for det svenske skiforbundet

En politimester fra østlige Norrbotten kan være akkurat hva det svenske skiforbundet trenger som langrennssjef.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Sjefsirkuset i Ski-Sverige har pågått i flere år. Langrennsledere og landslagsledere har enten valgt å slutte eller fått sparken med umiddelbar virkning.

Angsten har påvirket det blå-gule laget negativt og skapt frustrasjon blant flere av utøverne, som har sett trenerne sine bli overveldet av oppgaver som sjefen deres egentlig skulle ha utført.

Så sent som i fjor sommer skrev de aktive i landslagets et brev til det svenske skiforbundets formann, Karin Matsson, og ba om forklaringer på hvorfor deres populære langrennssjef Daniel Fårhaeus valgte å slutte - etter bare ett år.

Årsaken var, blant annet, at Fårhaeus og hans sjef, forbundsdirektøren Ola Strömberg, ikke delte samme lederskapsfilosofi.

Utøverne, med Frida Karlsson, Calle Halfvarsson og Ebba Andersson i spissen, mente at Fårhaeus gjorde en god jobb med å få landslagsorganisasjonen til å dra i samme retning.

Prosessen med å finne en erstatter for Fårheus tok nesten seks måneder.

Den nye langrennssjefen

Torsdag ble den nye langrennssjefen presentert på en pressekonferanse i Stockholm. Det ble - noe overraskende, den 55 år gammel Lars Öberg fra Kalix, nær den finske grensen i Norrbotten.

Öberg har tidligere vært valgleder for det amerikanske landslaget, og kom inn som landslagskaptein for de svenske herrene og kvinnene før VM-sesongen 2013. Öberg hadde da tatt permisjon fra jobben som politimester hjemme i Norrbotten.

Selv har jeg jobbet tett med Öberg, da som pressesjef, og likte det jeg så og hørte fra ham som leder.

Les også: Årets forbilde 2021: Maren Lundby

Öberg var veldig motivert. Det var umulig å ikke legge merke til arbeidsgleden og stoltheten av å være landslagskaptein for langrennslaget den første tiden.

Livet så ut til å leke for Lars Öberg, og jeg kjente stor støtte ved hans side. Et medmenneske, mye latter og en interesse for store spørsmål om havet, livet, døden og kjærligheten.

Men til tross for Öbergs entusiasme og evne til å kommunisere, følte jeg at ligakapteinen ikke hadde alle i organisasjonen i ryggen - de som ikke ønsket å bli med å bidra til å stimulere Öbergs rolige, sikre ledelse.

«Vi gjør hverandre godt»-stemningen oppsto ikke. I stedet kom de kritiske spørsmålene, som la press på Öberg.

Nå og da syntes jeg synd på ham.

Trakk det korteste strået

Landslagsledelsen var fylt med kompetanse og sterke meninger, som trenerne Rikard Grip, Arild Monsen, Robin Johansson, med valgleder Urban Nilsson i spissen.

De utfordret Öberg i en rekke forskjellige saker og Öberg kom til kort.

Og plutselig fikk han nok. I forbindelse med verdenscupen i Falun, forlangte han en samtale med sin sjef, langrennssjefen Johan Sares, og sa opp sin stilling på stående fot.

Da hadde Öberg, som landslagskaptein, oppnådd det beste svenske VM-resultatet siden Val di Fiemme-VM i 1991. Det vil si syv medaljer, hvorav Johan Olssons prestasjon i femmila for alltid gikk ned i skihistorien som en av de mest fantastiske noensinne.

Les også: Når selv Drillo gjøres til en fotballfaglig stut, hvem er da fordummende?

En av årsakene til den heller brå avslutningen i 2013, var familieanliggender. Å leve i en koffert på hoteller, mens familien var hjemme i Kalix, var ingen ideell kombinasjon.

Nå har det gått drøyt åtte år siden Öbergs plutselige avskjed.

Fortjener en ny sjanse

Jeg beundrer Öbergs mot til å gjøre et comeback i det svenske skiforbundet og ønsket om å ta på seg en av Idretts-Sveriges mest sette og kanskje vanskeligste jobber: å avslutte sjefsirkuset i skiforbundet og få Ski-Sverige til å trekke i samme retning.

Öbergs lederskap fortjener en ny sjanse.

Og, det finnes absolutt potensiale.

Men nå må Öberg bevise at han kan være enda sterkere og tydeligere enn forrige gangen han var inne i den blå-gule løvehulen.

Les flere kommentarer fra Torbjörn Nordvall

I 2012/2013 var han for snill og delegerte bort for mange oppgaver. Hvis det skal bli bra, må han «stå i det» - med mer engasjement og hardere arbeid enn forrige gang. For jo - det svenske skiforbundet trenger en personlighet som Lars Öberg.

Det er bra at han er utdannet politimann, kan psykologi og kommunikasjon. Nå venter også markedsføring, økonomi, arrangørspørsmål, utdanningsspørsmål, verdibasert arbeid og stor støtte til landslagssjef Anders Byström.

Öberg skal være sjef for hele langrennsavdelingen. Men, han kan ikke gjøre det alene. Alle må bidra. Og det gjelder hele langrennsorganisasjonen - alt fra kontoret til alle ute i feltet, med aktive utøvere, trenere og ledere.

Og ikke minst: Ola Strömberg, fagforeningsdirektøren, som jeg er livredd for at skal forsøke å stikke kjepper i hjulene nok en gang.

Nå er det tid for å bevise at man kan. Ikke bare for Lars Öberg, men for hele Ski-Sverige.

En ny avgang innen et år ville være helt ødeleggende. Ski-Sverige generelt, og langrennslandslaget spesielt, trenger fred og ro med bare seks måneder igjen til OL i Beijing 2022.

Les flere meninger fra Norsk debatt

Kommentarer til denne saken