På den store valgdagen – altså 26. september 2021 – gikk det meste galt.

Myndighetene visste godt at valget ville kollidere med Berlin Marathon. Men de ansvarlige ville – selvsagt – ikke tvinge arrangørene av det digre løpe-arrangementet til å skifte dato. Så dermed kjørte de løs – selv om alle på forhånd var klar over at det hele kom til å ende i rot og skandaler.

Les også: Det kan ikke fortsette som nå. Folk blir svindla og overkjørt

Stemmesedlene

Og riktig nok.

Valgfolket var ute av stand til å krysse stengte hovedgater, slik at titusener nådde veldig sent frem til lokalet. Der skulle det vise seg at mange steder var utstyrt med stemmesedler fra andre distrikter – hvis det overhodet var blitt levert sedler. Eller hvis stemmesedlene hadde en slik trykk-kvalitet at de kunne benyttes.

Da det nærmet seg stengetid klokken 18 om ettermiddagen, sto det mange steder lange køer med folk som hadde ventet lenge. Så de ansvarlige valgte gjerne å drøye åpningstiden med en time eller to.

Etterpå ble det hurtig klart at valgresultatet var mer enn tvilsomt. Et krav om omvalg ble først avvist, men sent siste høst vinket gjennom av delstatens forfatningsdomstol. Denne avgjørelsen ble av ulike politiske grupper klaget inn for Forbundsforfatningsdomstolen med krav om å stoppe det planlagte omvalget – der datoen var satt til 12. februar.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

«Avgjørelsen»

Tirsdag morgen kom avgjørelsen som hele det politiske Berlin hadde ventet på med stor nervøsitet. Omvalget KAN gå av stabelen. MEN domstolen kommer ikke med en endelig – og juridisk begrunnet – avgjørelse før langt utpå våren.

Dermed står det klart at det om to uker blir omvalg i den tyske hovedstaden. To og en halv million velgere blir invitert til å stemme på delegatene til delstatsforsamlingen og de 12 kommunestyrene. Men tidligst i slutten av mars kommer Forbundsdomstolen med sin endelige avgjørelse, som også KAN gå ut på at valget ikke måtte gjentas i full bredde – men kun der hvor det hersket kaos i valglokalene.

Her kan du lese flere kommentarer av Asbjørn Svarstad

Mer rot

Det greieste ville altså vært å vente et par måneder, til alle forutsetninger er på bordet. Men DET går heller ikke, melder valgstyret, for flere hundre tusen berlinere har allerede levert sine brev-stemmer.

Og hvis disse nå erklæres verdiløse, er det et spørsmål om ikke velgerne vil reagere med sterk avsky mot dagens moderne måte å drive demokratiske prosesser på.

Delstaten ledes i dag av sosialdemokraten Franziska Giffey. Hun benytter nå anledningen til å gi liberalerne i FDP litt drahjelp i valgkampen – ved mer enn å antyde at hun heller bygger ny koalisjon med dem som tredje hjul på den rød-grønne vogna – enn hun har lyst på å fortsette samarbeidet med de tidligere DDR-kommunistene i Die Linke (som for øvrig holder på å smuldre vekk som følge av intense indre stridigheter.)

Koalisjonen mellom sosialdemokrater, Grønne og Linke har lenge knirket i sammenføyningene, og Giffey øyner altså muligheten til å få skiftet ut den mest problematiske av partnerne. Samtidig erklærer hun åpen krig mot Kai Wegner og hans flokk av kristeligdemokrater. De ser for tiden ut til å dra fra Giffey på målingene. Og en koalisjon med CDU har hun avvist så konsekvent, at den muligheten allerede er borte.

Berlinske molboer

CDU er på sin side tvunget til å få med seg De grønne – og der i gården har få eller ingen lyst på å sitte i en regjering sammen med de berlinske kristeligdemokratene.

Les også: Det politiske Berlin holder på å koke over

Så her er det mye som kan gå galt. Men først og fremst skal valget gjennomføres. Og denne gangen kommer en lattermild Forbundsrepublikk til å holde ekstra godt øye med hvilke små og store tåpeligheter som nå blir prestert av de berlinske molboene.

Å ikke få til noe så relativt enkelt som et ganske vanlig valg, har aldri før skjedd i tysk etterkrigshistorie.

Men så snakker vi også om delstaten med den sterkt forsinkede flyplassen, den slett-ikke-digitaliserte forvaltningen, den wlan-frie grunnskolen i de forfalne skolebygningene – samt alt det andre som ikke virker etter planen i den sterkt gjeldstyngede delstaten.

Hva nå?

HVIS republikkens høyeste forfatningsdomstol skulle komme frem til at omvalget var nødvendig, så er alt – juridisk betraktet – i orden og delstatspolitikerne i Berlin må deretter sortere kortene på nytt. Men det kan også tenkes at den samme domstolen kommer frem til at bare deler av valget må gjentas, noe som betyr at valget den 12. februar vil være ugyldig.

Ja, og så har vi slett ikke vært inne på at det i 2021 også ble avgitt stemmer til Forbundsdagen.

I en egen prosess har parlamentets undersøkere slått fast at det ble begått «massive feil» i 431 av 2250 valglokaler.

Også her skal Forbundsforfatningsdomstolen inn i bildet. Og i verste fall, kan det også på denne fronten bli snakk om å invitere velgerne til nytt fremmøte. Kanskje må samtlige berlinere til urnene en gang til – men antakelig holder det å innkalle bare dem som var utsatt for «massive feil». Under alle omstendigheter vil det ikke bli omvalg til Forbundsdagen før om tidligst ett år.

Så DA er vi i det minste sikre på at denne byen også i 2024 skal bli overplastret med plakater og tåpelige paroler.

Les også: Atomkraft-spørsmålet er aktuelt igjen. Og freden Olaf Scholz hadde ønsket seg forsvunnet

«Hæ?»

Berlinerne er kjente for å være store i kjeften og å alltid ha en (u)passende bemerkning klar på tunga.

«Die Partei» - altså «Partiet» - er i hvert fall i mine lokale omgivelser blant de best representerte med endeløse mengder av (gammeldagse) valgplakater i trær og på lyktestolper.

Partiet kjører paroler med humoristisk snert og sterke dialektinnslag. Og folkene bak er riktig gode til å strø salt i såret på dem som nå må bære ansvaret for valg-katastrofen – samt de mange gjentakelsene.

«Hele Berlin hater politikken», «Vi stemmer til resultatet passer», «Hæ?», «Tatt som gissel», «Forvirret er folket» - eller rett og slett en tegneserie-djevel som står og peker opp på Franziska Giffey, er gjerne budskapet på Partiets plakater.

De får nok begrenset med stemmer – men gir oss alle noe å le av i disse forvirrende valg-tider.

Eller «kanskje-valg-tider» blir nok en mindre uriktig karakteristikk.