Gå til sidens hovedinnhold

Bjervig burde ha stoppet Klæbo tidligere

Johannes Høsflot Klæbo tok til fornuften da han ga skiforbundet beskjed om å trekke anken på diskvalifiseringen fra søndagens VM-femmil. Full respekt for det.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Men hvorfor sa ikke landslagsledelsen stopp etter FIS-juryens beslutning kort tid etter målgang?

Det er lett å forstå Klæbos frustrasjon, skuffelse og sinne når han etter sitt livs løp - og største VM-seier noensinne - må innfinne seg i juryrommet etter målgang. Og mister gullet.

At broren hans Ola sparker i veggen og skader en tå er symptomatisk for dramaet. Det gjorde vondt. Smerte i sjel og hjerte. Ikke bare i Norge.

Les også: Johannes Klæbo og skiforbundet trekker anken

Da er det mye vanskeligere å forstå hvordan landslagsledelsen resonerte når de valgte å anke jurybeslutningen i den lille juryrommet i tyske Oberstdorf.

Mange eksperter har uttalt seg om hendelsen. De fleste anså, etter å ha sett oppløps-duellen Klæbo vs Bolsjunov, at Klæbo hadde en dårlig sak å bringe inn for skiløpernes egen FIS-domstol.

NRK-ekspertene Fredrik Aukland og Torgeir Bjørn mente umiddelbart, etter å ha sett oppløpet i reprise, at Klæbo med stor sannsynlighet kom til å miste gullet ettersom han befant seg på feil side av antagonisten Bolsjunov da oppløpet startet.

Verken Aukland eller Bjørn gikk tilbake på sine vurderinger. Begge er troverdige og kunnskapsrike. Ingen av dem ville aldri våge å bruke ordet «disket» om Klæbo etter femmilsgullet - uten veldig gode grunner.

Les også: Norge i skidrama: Å komme drassende med Jesus Kristus henger ikke på greip

Russlands protest til FIS´løpsjury kom som brev i posten. Rennansvarlig, Pierre Mignerey, sa at det ikke tok lang tid å ta protesten til følge. Juryen mente Klæbo hadde gjort feil ifølge regelverket.

Likevel mente Norges skiforbund at Klæbo hadde gode sjanser på gullet ved å anke jurybeslutningen til en høyere instans.

Landslagssjef Espen Bjervig og trener Arild Monsen satte i gang anke-karusellen med støtte fra forbundets langrennskomité.

Ikke minst med sakkyndig hjelp av Norges egen regelekspert - og «diskvalifiseringsmester» - den høyt respekterte teknisk delegerte Torbjörn Borks Petersen, som plukket løpere som Sundby og Falla ut fra sporet etter skøyteskjær på Beitostølen.

Broks Petersen har i alle fall ikke utad gitt tegn på at Klæbo hadde sviktet.

Les også: Sats på stafetter - i alle mulige former

Anken ble sendt inn tirsdag ettermiddag. Et svar skulle komme tidligst fredag formiddag, trodde vi.

Så skjer det merkelige.

Plutselig vil ikke Klæbo være med i prosessen lenger. Han vil legge femmila bak seg og ikke kaste bort mer energi på dette.

Samme Klæbo som har vært så sint, frustrert og skuffet over å ha blitt fratatt seieren - og ikke heller da endret oppfatning i saken - at han ikke hadde gjort noe feil i Bolsjunov-duellen.

Etter et par netters søvn konkluderte godeste Klæbo med at nok fikk være nok.

I sin storhet, og som en lederskikkelse i skiverdenen, ville ikke Klæbo gå inn i historiebøkene som han som vant VM-gullet på 50-kilometeren i VM i Oberstdorf 2021 etter en lang juridisk kamp med jurister og eksperter innblandet. Han var heller ikke lysten på å tape en gang til.

Heder og ære til Klæbo for at han til slutt satte beina i bakken, tok tak og fikk stoppet den triste affæren.

Her kan du lese flere innlegg av Torbjörn Nordvall.

Etter å ha våknet fra marerittet er det etter min mening klart at han så klart igjen, etter et par dagers solid nedtur med mangel på mental energi og manglende styrke til å ta eierskap til hendelsforløpet.

For meg fremstår Klæbo-beskjeden som at Norges skiforbund, med landslagstrener Espen Bjervig og trener Arild Monsen i spissen, jobbet mot bedrevitende i Klæbo-saken.

Ærlig talt. Hva så landslagsledelsen som ikke FIS-juryen, Aukland og Bjørn så? Hvor var kommunikasjonen med Klæbo? Ville han selv virkelig dette fra starten av? Jeg er betenkt og tvilende. Dette er spørsmål vi trolig aldri får svar på.

Det virker som følelsene tok fullstendig overhånd over sunn fornuft for landslagsledelsen. Bjervig burde i det minste ha avblåst hele greia når han var vel hjemme på hotellet og fått summet seg litt. Jeg kjenner ham som en klok og rettskaffen type.

Men denne gangen var ikke han ikke sjef nok til å forstå konsekvensene, mener jeg.

«VM-medaljer i langrenn skal vinnes på arenaen, og ikke gjennom jurister».

Jeg forstår Klæbos sitat som en 100 prosent sikker konklusjon. Hans fantastiske løp ville aldri fått den samme gullglansen om russernes protest hadde blitt direkte avvist etter målgang - og Klæbo hadde fått sitt etterlengtede gull.

Til omverdenen argumenterte Bjervig og Monsen klart og tydelig at de ikke delte rennjuryens syn på beslutningen om å diske Klæbo. De så en eller annen usynlig mulighet i en ellers så trist prosess.

Nå er de plutselig enige med Klæbo om at VM-medaljer ikke skal vinnes gjennom jus, at femmila skal legges på historiens skraphaug og at fokuset skal rettes fremover.

Her kan du lese flere innlegg fra Norsk debatt.

Hvorfor ville ikke Norges skiforbund gå helt i mål med saken? Vi hadde jo bare trengt å vente til fredag.

Spørsmålet er hvem som styrer skiforbundets landslagsskute for tiden? Jeg undres etter Klæbos fremferd onsdag ettermiddag da han ga landslagsledelsen beskjed om hva han ville.

Samtidig som Klæbo hylles på sosiale medier, er jeg redd for at de drevne skiherrene Bjervig og Monsen neppe blir aktuelle for en strategi- eller PR-pris i denne saken.

Derimot hadde Klæbo alt å¨vinne på å droppe saken som kunne ha gjort ham til en «dobbelt-taper» - men som han nå kjapt og pent med egen vilje og kraft landet pent - fortsatt med det norske flagget høyt hevet.

/Torbjörn Nordvall

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien gratis