India og Kina lager billige forbruksvarer for store deler av den vestlige verden. Samtidig bruker disse landene svært mye energi, og slipper også ut mest klimagasser i verden.

Hvordan disse to store nasjonene tilpasser utslippene sine, særlig fra energisektoren, er avgjørende for de globale utslippene. Samtidig som det også er avgjørende for å få billige varer til den vestlige verden.

Møtte ikke opp i september

I september i år møttes 25 av verdens ledere for å snakke om klima. Flere ledere møtte ikke opp til møtet. Hverken Kinas president, Xi Jinping, eller Indias statsminister, Narendra Modi, møtte opp.

Kina, India, resten av Asia og Afrika har ikke forpliktet seg til noe før 2030. Samtidig begynner det å haste veldig med forpliktende tiltak som faktisk bremser utslippene.

Narendra Modi møtte opp på G20-møtet i Roma i forrige uke.

G20 består av landene i verden med sterkest økonomi, nærmere bestemt 19 land pluss EU. G20-landene representerer 80 prosent av verdens klimagassutslipp. Landene har vanskelig for å bli enig om utfasing av kullkraftverk, særlig i sine egne land. Både Kina og India har avvist å stoppe energiproduksjonen med kullkraftverk ganske enkelt fordi det ville ført til bråstopp i den økonomiske veksten i disse landene. Og samtidig ville det stoppet veksten i billige forbruksvarer til de vestlige landene.

Den kommende uken skal verden samles, diskutere og aller helst bli enig om forpliktende avtaler for å nå målet om nullutslipp innen 2050.

Les også: Ett av disse landene har sluppet ut dobbelt så mye klimagasser som det andre landet

Ikke mulig å nå 1,5 uten Kina og India

Skal verden begrense global oppvarming til to grader - for ikke å snakke om 1,5 grader - så må de globale utslippene ned. Og dette er ikke mulig uten Kina og India.

Indias klimaminister Bhupender Yadav var før klimakonferansen COP26 klar på at industrilandene må bidra til tiltakene som skal holde temperaturøkningen nede.

Klimaministeren sa onsdag i forrige uke at India vil klargjøre hvilke ekstra tiltak de indiske myndighetene er villig til å innføre «på passende sted og tidspunkt». India er ikke det eneste landet som ønsker at de rikeste skal ta mer ansvar for klima.

Les også: Klimanørds i forkledning

India har generelt lite historisk ansvar for klimautslippene siden starten av den industrielle revolusjonen. Indias utslipp er på nivå med de utslippene Kina hadde i 1990.

Indias totale utslipp mellom 1870 og 2015 kan anslås til 44 gigatonn CO2. Tilsvarende tall for EU er 340 gigatonn . I motsetning til industrilandene trenges det fortsatt å bygges veier og fabrikker i India som Kina alt har bygd.

Mange nye kullkraftverk er en viktig del av landets utviklingsplan for å kunne etablere seg som en industrinasjon selv om innfasing av fornybar energi og energieffektivisering vil få ned utslippene fra energisektoren. Økonomisk vekst er en forutsetning for indisk klimapolitikk, men er samtidig årsaken til at indiske klimautslipp øker. Om noen få år vil India slippe ut mer CO2 enn alle EU-landene til sammen.

Det samme er tilfelle for andre folkerike asiatiske land som Kina, Indonesia, Pakistan, Bangladesh og Japan. En begrensning av klimautslippene i verden vil dermed bli svært krevende.

Kina og India har gjort verden grønnere

På den andre siden er det tilført positive tiltak i Kina og India. Satellittbilder fra NASA viser at Kinas utstrakte planting av trær og Indias intensiverte jordbruk har ført til at jordas overflate er blitt betydelige grønnere siden tusenårsskiftet.

Dette er uventet resultat, sier forsker Hans Tømmervik ved Norsk institutt for naturforskning.

Kina og India har ennå ikke styrket sine klimaløfter i Parisavtalen, avtalen fra 2015 som sier at verdens land skal gjøre det de kan for å holde temperaturøkningen under to grader, og helst komme ned mot 1,5 grader.

I 2017 uttalte Narendra Modi at verden er forpliktet til å bekjempe klimaendringer, og at det vil være en kriminell handling å ødelegge miljøet for framtidige generasjoner.

Les mer fra Norsk debatt her

Vi kan håpe på at utfallet fra det viktigste klimatoppmøtet de siste seks årene blir positive, men dessverre er det mye som tilsier at situasjonen er vanskelig. Kina og Indias økonomier vokser og billig vareproduksjon i Asia innehar allerede en nøkkelrolle i den vestlige økonomien, også den norske.

Faktum er at vi nå virkelig får kjenne på makten Kina og India besitter gjennom å ha økende økonomisk betydning og samtidig være forhandlingsaktører i en presset, men ikke forpliktende forhandlingsposisjon.

Norge er heldigvis godt representert med statsminister Støre, klimaminister Barth Eide og flere dyktige næringslivsledere.

Vi får holde pusten og følge med - fra dag til dag.