Gå til sidens hovedinnhold

Bleier, sukker og overvektige nordmenn

Ønsker Stortinget at nordmenn skal spise mer sukker?

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Regjeringen og Fremskrittspartiet har det siste året vedtatt å gjøre sjokolade, godteri og brus billigere. Begrunnelsen er at dette vil redusere grensehandelen og hindre handelslekkasje til Sverige.

Først ble særavgiften på sjokolade- og sukkervarer fjernet fra nyttår, og nå i revidert nasjonalbudsjett fjernes avgiften på alkoholfrie drikkevarer.

Klikk her for å abonnere på Norsk debatt sitt nyhetsbrev

Har Stortinget tenkt over hva disse vedtakene vil gjøre med folkehelsen?

En flott tanke

Å redusere grensehandel og sørge for flere arbeidsplasser i Norge er jo en flott tanke, selv om det er usikkert om avgiftsreduksjonene er tilstrekkelige.

Men, det reiser to spørsmål: Er det grunn til å tro at nordmenns sukkerforbruk vil øke, og vil det i så fall ha konsekvenser for folkehelsen?

Og, kan vi iverksette tiltak for å motvirke en økning av sukkerforbruket?

Kommer de rødgrønne til makten etter stortingsvalget, vil de trolig gjeninnføre avgiften, men endret slik at den i større grad er helsepolitisk begrunnet. Uansett vil en avgift kunne motivere til handelslekkasje, og det kan være grunn til å se etter andre alternativer.

De fire p-ene

Det er allment akseptert at lavere pris vil øke forbruket, og en høyere pris vil redusere det. Prissensitiviteten er svært synlig med hensyn til hvor varene blir handlet, i Norge eller Sverige, men det er også grunn til å tro at en generell prisnedgang vil gi en samlet økning i forbruket av sjokolade, godteri og alkoholfrie drikker.

En av de klassiske økonomiske modellene i markedsføring er 4P-modellen, som innebærer at salget er en funksjon av produktet i seg selv, prisen på produktet, plasseringen av produktet og promotering eller reklame for produktet. I denne modellen vil en redusert pris fremme salget.

Les også: Prislapp? Ikke spør Vedum. Slikt gnål er for kaffe-lattedrikkere her sørpå

Hvis vi ønsker å opprettholde en lav pris for å redusere grensehandelen, men samtidig unngå å øke nordmenns forbruk, så kan vi gjøre noe med de andre p-ene i modellen, særlig plassering og promotering.

Smågodt og bleier

La oss ta plassering først. I min nærbutikk er de siste tjue meterne før jeg når kassene en spissrotgang mellom reoler av sjokolade og godterier. I samme sone er smågodt plassert sammen med bleier og med oppslag om at det er lov å kose seg.

Plassering av produktene i butikken er ingen tilfeldighet. Ved å plassere sjokolade nær kassen øker impulskjøpene, og man kan bare lure på hvorfor bleier og smågodt er plassert tett sammen.

Det minner meg på noe jeg lærte i forbindelse med min MBA-utdannelse på BI. Foreleser spurte om vi hadde lagt merke til at bleier og øl ofte var plassert nær hverandre. Grunnen var at dagligvareforretningene hadde oppdaget at det var en god del kassalapper hvor det bare var kjøpt bleier og øl. Dette var fedrene som ble sendt i butikken for å handle bleier, men som også tok med seg øl. Ved å plassere produktene nær hverandre økte salget.

Kanskje det er slik med bleier og godteri også?

Les også: Folkevandring, bilkø og en unge som spyr. Men selfien på Preikestolen, den fikk du

For personer som har vanskelig for å motstå å kjøpe sjokolade, vil det være ønskelig å slippe å bli eksponert for sjokolade og godteri som «snakker til deg». Som en kompensasjon for lavere pris, kan sjokolade og godteri fjernes fra kassaområdet i alle dagligvareforretninger.

Vi vil foreslå at sjokolade- og sukkervarer plasseres i et avgrenset område i butikken lengst mulig unna kassaområdet.

Reklameforbud bør vurderes

Reklameregelverket for sjokolade, godteri og drikke kan også endres.

Det er allmenn enighet om inntak av sukkerholdige produkter er helseskadelig på samme måte som det er enighet om at forbruk av alkohol og tobakk medfører helserisiko. Da kan det være grunn å vurdere et reklameforbud for sjokolade, godteri og søte drikker.

Helseminister Bent Høie etablerte i juni 2014 et samarbeid med matindustrien for å redusere forbruket av salt, sukker og mettet fett. Innleder på første møte var storeier og styreformann i Orkla og den største bidragsyter til Høyres valgkamp i 2013, Stein Erik Hagen.

Les flere meninger fra Norsk debatt her

Det er verdt å merke seg at da Stortinget fra januar 2018 økte avgiftene kraftig på sjokolade- og sukkervarer samt alkoholfrie drikkevarer, varslet Orkla at de måtte vurdere å redusere investeringene i Norge.

Det er grunn til å tro at jubelen i Orkla nå er stor etter at avgiftene er fjernet. Kanskje det i år også kommer valgkampbidrag til Fremskrittspartiet fra matindustrien?

En klar sammenheng

Etter at Stortinget hadde innført sin avgiftsøkning fra 2018, ble det nedsatt et offentlig utvalg som skulle vurdere de omtalte særavgiftene.

Utredningen påpeker en sammenheng mellom sukkerinntaket og utvikling av overvekt, fedme, diabetes type to og hjerte- og karsykdom - i tillegg til karies. Utvalgets flertall foreslo en mer helsebegrunnet avgift, men mindretallet som ville fjerne avgiftene, er de som er blitt hørt av Stortinget.

Får Helsepartiet sete på Stortinget fra høsten av, vil vi fremme et lovforslag som skal sikre at det er mulig å gå gjennom dagligvareforretningene uten å bli eksponert for sjokolade- og sukkervarer med mindre man aktivt oppsøker dette området.

Kommentarer til denne saken