Et kobbel av sjeføkonomer logrer i begeistring over muligheten for å få Stoltenberg som sentralbanksjef.

Ja, det er så forlokkende at bankens kjerneoppgaver blir av mindre betydning:

«Selve bankvirksomheten er så godt driftet at den vil gå på skinner» sier sjeføkonom i Nordea Kjetil Olsen. «Det er som oppmann for Oljefondet Stoltenberg har en pondus som de andre kandidatene ikke har», forklarer han.

Ja, pondus er åpenbart viktigere enn faglig bakgrunn.

Da Nicolai Tangen ble sjef for oljefondet påpekte Øystein Sjølie at han hadde helt feil CV for jobben. Oljefondsjefen skal forvalte fondet etter stramme retningslinjene fra myndighetene, skrev Sjølie. Han får altså ikke bruk for sin eventuelt glitrende teft som forvalter. Å ansette en ener i forvaltning på toppen av fondet er som å ansette en stjernekokk som konsernsjef i McDonald´s.

Men stjernekokken (forvalteren) sitter altså nå og styrer fondet, fordi styrelederen, sentralbanksjef Øystein Olsen, ble starstruck.

Blendet av Tangens stråleglans mistet Olsen hodet fullstendig og overså de åpenbare interessemotsetningene mellom Tangen som styrtrik privatperson - og Tangen som oljefondsjef. Det overså resten av finansmiljøet også, i sin begeistring over den nye alfahannens ankomst i flokken.

Jens Stoltenberg har en bedre CV for Norges Bank enn Tangen hadde for oljefondet, men ideell er den ikke.

Stoltenberg hadde glimrende karakterer i embetsstudiet i samfunnsøkonomi, og har i hele sin tid som politiker vist en særlig interesse for de lange linjene i norsk økonomisk politikk. Den viktige talen ved Norges banks årsmiddag vil trolig nå nye høydepunkter med Jens Stoltenberg som taler.

Men Stoltenberg har aldri jobbet direkte med pengepolitikk. Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets mener at Stoltenberg vil lære det han trenger om pengepolitikk i «løpet av noen uker», og fremholder ham som en «spennende» kandidat.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Spennende for hvem? For det norske folk? Eller for Harald Magnus Andreassen selv?

Han synes vel det blir mer spennende å spise middag med en tidligere generalsekretær i NATO, enn med den kanskje kjedelige Ida Wolden Bache? Som kan det meste om pengepolitikk, men som neppe har noe å melde om hybrid krigføring?

Videre er habilitetsproblemene rundt Stoltenberg åpenbare.

Gunnar Stavrum mener de tette båndene til Arbeiderpartiet gjør Stoltenberg uegnet for sentralbankjobben. Han har også et habilitetsproblem knyttet til sitt personlig tette forhold til ledende og kommende ledende politikere i partiet, og det vil vedvare i hele den tiden han sitter som sentralbanksjef.

Et tredje moment som taler mot Stoltenberg er at han aldri har jobbet i bank.

Norges Bank har ansvar for driftskritiske prosesser knyttet til betalingsformidling. Det innebærer blant annet å «gjøre opp» alt av transaksjoner mellom bankene på daglig basis. Dette er ikke en triviell funksjon, men tvert imot en av landets viktige driftsoppgaver. Det er en katastrofe dersom det blir rusk i dette maskineriet. Det er ingenting i Stoltenbergs bakgrunn som gjør ham spesielt egnet til å være garantist for dette.

De «kjedelige» jobbene, å styre pengepolitikken og å drifte betalingsformidlingen, er for viktige til å bli glemt ved ansettelsen av ny sentralbanksjef. Og her er Ida Wolden Bache langt mer egnet enn Jens Stoltenberg. Når sjeføkonom Kjetil Olsen peker på at dette uansett «går på skinner», er det en undervurdering av risikoen som ligger driften.

Her kan du lese flere innlegg av Elin Ørjasæter

Kjetil Olsens poeng om styreledelse av oljefondet, er det derimot noe i.

Stoltenberg er tung nok til å holde Nikolai Tangen i øra. Tangen er en politisk amatør og troendes til å raskt la seg begeistre av alle gode forslag for sideformål for oljefondet.

Da må styrelederen i fondet (altså sentralbanksjefen) ha evnen, personlig og faglig, til å stagge ham. I den rollen er Stoltenberg trolig den beste vi kan få. Slik kan feilansettelsen av Tangen påvirke kravspekken for stillingen som sentralbanksjef, altså for stillingen over ham.

Kommentator Bård Bjerkholt i Dagens Næringsliv går videre på dette sporet.

Han skriver:

«Det er adskillig viktigere å finne en god styreleder for verdens største statlige fond, enn en god sjef for en av verdens minst betydningsfulle sentralbanker». Men han glemmer at denne «en av verdens minst betydningsfulle sentralbanker» er den mest betydningsfulle sentralbanken for oss som er nordmenn.

Det er heller ingenting ved Wolden Bache som tilsier at hun ikke klarer å styre Nicolai Tangen. Kanskje snarere tvert imot.

Hun er nemlig kvinne, og dermed trolig mer resistent mot underkastelsestrangen enn de andre hannbikkjene. For en gangs skyld mener jeg at det å være kvinne er en kvalifikasjon i seg selv.

Fordi finans er anderledes enn andre bransjer.

Sjeføkonomenes natur er å gå i logre-spinn og kaste seg på rygg i møte med sterke alfahanner.

Julie Voldberg var den eneste resistente i underkastelsesshowet knyttet til ansettelsen av Nicolai Tangen. Hun ledet representantskapet med iskald presisjon, og pekte på de åpenbare interessekonfliktene som Olsen og alle andre hadde oversett.

I Stortinget fikk hun støtte av to andre kvinner, nemlig Hadia Tajik og Kari Elisabeth Kaski.

Den vanligvis så prinsipielt tenkende Tetzschner, Michael derimot, forsvarte Tangen like innbitt som prinsippløst.

Les mer fra Norsk debatt her

Dersom Jens Stoltenberg blir sentralbanksjef, er det et nederlag for den uavhengige, profesjonelle fagligheten landet vårt trenger.

Vi trenger en faglig lysende, rasjonelt tenkende og fullt ut habil kvinne.

I det minste håper jeg Ida Wolden Bache har søkt. Men hun kan også ha latt være, fordi hun har hørt at «noen av oss har snakket sammen».

Det siste, for dem som ikke vet det, er et jungelord for hvordan beslutninger blir tatt i Arbeiderpartiet.