Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Denne saken har mange sider; sånn er det med de fleste ting her i livet.
Trine Skei Grande og resten av medlemmene i NRK P2s «Fredagspanel» mener at Dylan «må skjønne at han lever i en ny tid». Ja, panelet mener faktisk at mobil-forbudet er «til hinder for naturlig kommunikasjon mellom scene og sal».
For noe sludder, sier jeg.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
På innendørskonserter er og blir mobiltelefoner et ubetinga onde. Vanvittig irriterende for alle andre enn den som filmer og knipser, ikke minst for folk som er småvokst.
En konsert med Bob Dylan er definitivt ikke et evenement som er egna for å lage private postkort. De mest ivrige nøyer seg jo heller ikke med å ta et par bilder eller filme en videosnutt. Nei, den skal sporenstreks også sendes til venner og bekjente: «Se hvor jeg er!»
Mobiltelefonene har i slike sammenhenger kort og godt blitt det samme irritasjonsmomentet som folk som står ved siden av deg og skravler konserten i hjel.
Virker evig knipsing og filming forstyrrende for musikerne på scenen? Selvfølgelig – dumt spørsmål.
Noen vil sikkert innvende at dette umulig kan gjelde Bob Dylan. Står ikke han bare der og kikker ned på pianotangene sine – uten å ofre publikum så mye som et blikk? Jo, han gjør det – hvilket ikke forhindrer at 1000 mobiltelefoner er like irriterende for ham som for resten av publikum.
Arild Rønsen
Redaktør i musikkavisa PULS, noe han har vært i 30 år. Han har tidligere vært journalist i Klassekampen og TV 2. Han har skrevet fem bøker om Vålerenga, og oversatt flere biografier (Neil Young, Madonna, David Beckham). Rønsen er utdannet typograf, og har en lang historie som utøvende musiker. I dag hovedsakelig som vokalist i «Dylan Bonanza».
Men er det lovlig å nekte folk å ha med mobiltelefon inn i salen? Det er en annen sak. Hva med folk som plutselig trenger en hjertestarter? De er faktisk henvist til et «kontor» et eller annet sted i Oslo Spektrum! Der kan de få «låst opp» etuiet de har måttet putte sin telefon i … Det burde være unødvendig å si at liv kan gå tapt.
Fins det en slags mellomløsning, som kan tilfredsstille alle parter?
I mange år har praksis vært å la profesjonelle pressefotografer ta bilder under de tre første låtene. Det har stort sett fungert fint. (Nå brer det seg en praksis om fullstendig foto-forbud på de aller største konsertene, hvilket faktisk er et angrep på presse- og ytringsfriheten. Men jeg lar det ligge i denne omgang.)
Dette er Nettavisens spaltister
Kunne Dylan sagt noe sånt som dette? «Det er jævlig irriterende for oss med alle mobiltelefonene. Vær så snill; la dem ligge i lomma. Men om dere klapper oss fram til et ekstranummer, er dere fri til å filme og knipse så mye dere vil!».
Ville folk som har betalt mellom 800 og 1600 kroner for å se konserten respektert dette? Jeg tror det.
For ikke å bli misforstått, understreker jeg at dette er synspunkt jeg har når det gjelder innendørskonserter, der det er mørkt i salen og hvor lyset faktisk bare skal skinne på scenen.
På store og små utendørsarenaer stiller det seg selvfølgelig helt annerledes. Her bør det naturligvis være fritt fram for folk som vil ha seg et privat konsertminne. Da, er det lov å si: «Se hvor jeg er hen, da!»