Bodø/Glimt - Dinamo Zagreb 1-0

DET KUNNE VÆRT mer, og ideelt sett burde det selvfølgelig vært det også. 2-0 vil alltid være dobbelt så mye som 1-0. Samtidig må man stikke fingeren i jorda og evne å ta inn nivået og forutsetningene.

Det var ikke en motstander fra Færøyene, Nord-Irland eller Litauen som kom til Aspmyra denne tirsdagskvelden, det var Kroatias beste fotballag.

Seriemestere 14 av de 15 siste sesongene i den beste fotballnasjonen på Balkan.

Kroatia spilte forøvrig VM-finale i Russland 2018, sånn for å gi motstanderens fotballspillende røtter et visst perspektiv.

Det siste til den store skuffelsens orientering.

Les også: Avslører spesiell plan under kampen: – Spillerne snakket om det

NÅR AMAHL PELLEGRINO snakker om at 1-0 over Dinamo Zagreb føles som et tap, bør Bodø/Glimt gå en runde med forventningene og sjølbildet. Det er playoff til Champions League vi snakker om. Klubbfotballens forjettede land.

Ja, det hadde vært greit med en scoring til før returen i Zagreb onsdag i neste uke, men det kunne fort vært 1-1 også.

Etter pause hadde nemlig bortelaget den desidert største målsjansen.

Den kom fordi Bodø/Glimt alltid vil være Bodø/Glimt, også på 1-0 i playoff til Champions League.

Denne tirsdagskvelden, fordi jakten på 2-0 gikk uten defensivt sikkerhetsnett, var hjemmelaget en svak Zagreb-avslutning unna 1-1.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

VINNER MAN PÅ dette nivået bør man alltid kunne gi seg selv et klapp på skulderen. Det gjorde ikke Glimt, og det er dumt. Det er bedre å reise til bortekampen i fornøyd-modus, enn å gå rundt og tenke på at ledelsen burde vært det dobbelte.

Bodø/Glimt har mål i seg, de vet de kan score i Zagreb.

Det bør være fokus.

Les også: Selv Idrettsgallaen må ha fått opp øynene nå

Å VITE AT klubben allerede har sikret seg gruppespillet i Europa League og hundre millioner kroner på veien, bør også gi en god følelse. Bodø/Glimt må ingen verdens ting onsdag om en uke. De har allerede levert det de krever av seg selv.

Veien ble til gjennom fjorårets suksess, den var den som åpnet døra for seeding og den gode trekningen.

Det de gjør ved inngangen til denne høsten er å strekke seg etter det største og fineste eplet på treet.

Her kan du lese flere kommentarer fra MortenP

DET SISTE BØR hjelpe og gi Kjetil Knutsens mannskap ro og trygghet før returkampen. Blir det Dinamo Zagreb som drar til Champions League etter enda en tur til Norge blir ikke skuffelsen som den på Lerkendal i 2019.

Rosenborg er en mye større maskin enn Bodø/Glimt, har vært i turneringa 11 ganger før og vet hva inntektene fra det øverste nivået i Europa betyr for stemningen i nuet, og ikke minst hva det kan gjøre for klubben på sikt.

For Rosenborg og Trondheim er savnet av en runde til, den de har drømt om siden 2007, som en rusmisbrukers jakt på et siste skudd.

Les også: En hymne blir Bodø/Glimts største seier til nå

BODØ/GLIMT ER IKKE der, de er ikke avhengig av noe som helst. Butikken går av gode sportslige årsaker så det griner. Alt Kjetil Knutsen sår blir høstet mange ganger over.

Alt spirer på Aspmyra, før det begynner å gro.

Laget vi ser nå er det tredje på tre år, og for hver sesong som går tar Bodø/Glimt nye steg.

Les mer fra Norsk debatt

ALT VED GLIMT er imponerende, også 1-0 over Dinamo Zagreb. Goalen som vant kampen var strålende og viser at laget har mange veier til mål. Og - ingen lag er gode hele tida.

Dinamo Zagreb er en god og forberedt motstander, slått på en kveld der ikke alt gikk av seg selv.

Gleden over kvaliteten som ligger i det bør være større enn skuffelsen over at det ikke var like lett som mot Jerv (5-0), Linfield (8-0), Zalgiris (5-0) og Odd (7-0).