Gå til sidens hovedinnhold

Bøndene hisser seg opp over statsstøtte andre ville misunt dem

Selv om rasende bønder har startet valgkampen for Senterpartiet, så er det ingen grunn til å kaste flere milliarder etter en yrkesgruppe som er blant koronavinnerne.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Tirsdag er bønder fra hele landet ventet ved Stortinget i Oslo for å demonstrere mot landbruksoppgjøret. Her kan du se live fra aksjonen fra klokken 1130:

Bøndene viser en forbausende mangel på timing når de kaster kortene etter å ha fått et milliardtilbud fra staten. Årsaken er trolig at årets jordbruksoppgjør ikke handler om kroner og øre, men om valgkamp for Senterpartiet.

Det harmonerer med at bøndene protesterte mot statens tilbud ved å spre møkk utenfor kommunale rådhus (med Høyre-ordførere) - akkurat som om de har noe med årets landbruksoppgjør å gjøre.

Kjører du litt rundt på norske innenlandsveier, så dukker budskapet opp: En bonde i Felleskjøpet-kjeledress ligger i skvis mellom to høyballer. Og noen bønder har satt seg på traktoren for å kjøre mangfoldige mil til Stortinget i aksjonene for mer penger.

«Norge trenger bonden» heter det på store bannere over veien.

Alternativt kunne det stått «Bonden trenger staten».

Vinterens nyheter viser med all tydelighet at dette ikke handler om lønningene til alle som arbeider i landbruket.

Tvert imot krever bøndene fortsatt å kunne ta inn billig arbeidskraft fra utlandet, for eksempel til jordbærplukking. De kaller det kompetanse, noe som er litt pussig hvis kompetansen består av å se forskjell på røde bær og grønne blader, og viktigere - være villig til å arbeide billigere enn nordmenn.

Embed

Men er bøndene virkelig så forbannet over tilbudet på nær en milliard kroner? Ikke hvis vi skal tro dagens oppslag i Aftenposten, som viser at det angivelig er lite avstand mellom det Bondelaget ønsket å kreve - 1,2 milliarder kroner - og statens tilbud på 960 millioner kroner.

Norges Bonde- og Småbrukarlag var angivelig mer kravstore, og presset igjennom et samlet krav fra begge organisasjonene på 2,1 milliarder kroner.

De neste dagene kommer vi til å høre stadige vitnesbyrd om hvor grusom den økonomiske hverdagen er for bøndene. Glemt er at fjorårets oppgjør var et gulloppgjør med nær 15 prosent vekst. Hvilken annen yrkesgruppe får så mye ett år, og følger opp med å kreve like mye året etter?

Et par momenter skulle tilsi at bøndene akkurat i år la høygaflene på låven og tok det litt rolig:

  • Norge er fortsatt i en pandemi som har rammet befolkningene i byene spesielt hardt.
  • Norge har 200.000 arbeidsledige og en rekke mennesker opplever en utrygg økonomi.
  • Salg av norske matvarer har skutt i været siden nesten ingen kan reise ut av landet.
  • Stengte grenser har effektivt satt en stopp for fluktruten til billig svenskehandel.

Det norske landbruket består av cirka 42.000 årsverk, fordelt på drøyt 38.000 gårdsbruk.

De får allerede 17 milliarder kroner over statsbudsjettet og nyter godt at et importvern - også kalt skjermingsstøtte på over 11 milliarder kroner - som holder rimeligere utenlandske matvarer unna landet. Staten og forbrukerne punger altså ut med rundt regnet 28 milliarder kroner i året for å holde bøndene i sving.

Med smått og stort er den direkte og indirekte statsstøtten på godt over 650.000 kroner per årsverk.

Tenk litt på det tallet.

Norske skattebetalere punger altså ut med en årlig statsstøtte på 650.000 kroner per årsverk i landbruket. Årsaken til at bøndene likevel klager, er at dette ikke kommer i lønningsposen, men til å holde det innviklede landbruksystemet i gang.

Men er det ikke noe godt å si om bønder og landbruket? Jo visst, de har vist en formidabel evne til å rasjonalisere og drive effektivt.

Norge får stadig færre gårdsbruk, og den trenden fortsetter ufortrødent - med eller uten Senterpartiet i regjering. Til gjengjeld blir gårdene større og større.

Forklaringen er at den norske bonden driver mer effektivt og rasjonelt. Vi har høy matvaresikkerhet, selv om jordbruket er en mininæring målt i sysselsatte.

Traktorer og maskiner har overtatt, slik at 42.000 bønder kan gjøre jobben rundt 250.000 bønder gjorde rett etter krigen.

Den rasjonaliseringen kommer til å fortsette, med eller uten Senterpartiet i regjering - og med eller uten mange av dagens bønder som føler seg skviset mellom høyballer, og som ønsker å skvise flere milliarder ut av staten.