Jordbruksoppgjøret er i gang, og på sedvanlig vis truer bøndene med høygafler og aksjoner hvis de ikke får de 2,1 milliardene de forlanger.

I år er det dessuten valgår, og både Bondelaget og Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil tjene Senterpartiets interesser ved å stå på kravene og presse regjeringen - koronakrise eller ei.

Når vi leser kravene, så er det nesten ikke grenser for hva som må på plass. Kortversjonen er mer til alle bønder, eller det Bondelaget kaller et «kraftig inntektsløft» og «økte inntektsmuligheter for alle bønder og alle produksjoner».

Det pussige er at kravene kommer omtrent samtidig som vi har fasiten for koronaåret 2020, som faktisk var et meget godt år for landbruket. Trolig fordi dagligvarehandelen har gått godt, og fordi nordmenn flest har kunnet bruke mer penger på norsk mat, og mindre på reiser og mat i utlandet.

Budsjettnemnda for jordbruket viser nemlig at inntektene økte kraftig fra 2019 til 2020.

- Stengte grenser bidrog til gode resultat for mange bønder i 2020. Også kornproduksjonen fekk eit godt år. Gjennomsnittleg bondeinntekt for fjoråret er berekna til 374 200 kroner per årsverk. Det er 49 000 kroner meir enn i 2019 og utgjer ein auke på 15,1 prosent, heter det i budsjettnemndas vurdering.

• I 2019 satt bøndene igjen med 14,3 milliarder kroner til lønn og utbytte
• Året etter økte vederlaget til lønn og egenkapital til 16,1 milliarder kroner.
• Og i år er budsjettnemndas analyse at vederlaget øker til 17,3 milliarder.

I en situasjon med 200.000 arbeidsledige og en vinter der bedrifter har gått konkurs eller permittert ansatte, er dette unikt bra. Hvem andre fikk 15 prosent lønnsvekst i fjor? Og hvilken annen gruppe kan glede seg over fortsatt stengte grenser og et nytt godt koronaår i 2021?

Konklusjon: Bøndene sitter på den gyldne gren, men klager likevel etter en inntektsvekst på tre milliarder kroner på tre år (årets landbruksoppgjør gjelder 2022).

Les mer: Grunnlaget for jordbruksforhandlingane er lagt fram

Når bøndene vil ha ytterligere nær 50.000 kroner per årsverk, så må pengene komme fra et sted. Normalt er det to muligheter: Enten dyrere mat eller mer penger fra staten. I begge tilfellene havner regningen hos norske forbrukere og skattebetalere.

TIPS: Du kan få kommentarene på Nett på sak rett i din egen epost. Bare oppgi epostadressen din her.

Etter to gullår for norske bønder skal altså forbrukere og skattebetalere punge ut med et nytt gulloppgjør for 2022. Ironisk nok kommer dette kravet etter en vinter der vi i praksis har sett hvordan landbruket bruker billig importert arbeidskraft, og frykter jordbærkrise hvis ikke vietnamesere og andre lavtlønte kan gjøre jobben i åkeren.

Normalt kaller fagbevegelsen dette for sosial dumping, og i andre bransjer løses slike problemer med at de ansatte får høyere lønn.

Sosial dumping er et begrep som i dagens Norge knyttes til arbeidsinnvandring hvor utenlandske arbeidstakere får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere. Inkludert i dette er brudd på regler om helse, miljø og sikkerhet (HMS), herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, heter det på Wikipedia.

Dersom jordbærbøndene ikke er konkurransedyktige i kampen om arbeidskraften, så er ikke næringen liv laga. Og det til tross for at produktet er verdens beste jordbær, med ditto vilje til å betale mer for gode norske jordbær, enn importere, smakløse utenlandske bær.

Men ikke nok med at landbruket angivelig er avhengig av å hente billig arbeidskraft fra utlandet - de samme bøndene er samtidig på topp i pengestøtte.

I morgen kommer statens svar til bøndene, og forhandlingene skal pågå til 15. mai. Det blir ganske sikkert tenners gnissel og en klaging uten like. Og da kan det være greit å huske at hvis det er en yrkesgruppe det ikke er synd på etter koronaårene 2020 og 2021, så er det norske bønder.

PS! Hva mener du? Er det bøndene som fortjener det beste lønnsoppgjøret i år? Skriv et debattinnlegg!