De siste dager har det vært debatt om at stortingsrepresentant kjøpte aksjer for drøyt 1.000 kroner, og det har kommet forslag om at folk på Stortinget ikke bør eie aksjer i det hele.

Det er ganske absurd når de samme folkene om få dager skal fordele titalls milliarder kroner til en virksomhet de selv eller familien deres har økonomiske interesser i.

Onsdag 27. april kommer kravene fra bondeorganisasjonene, der så godt som alle Sp-statsrådenes familie er med - og de får svar fra staten onsdagen uken etter. Så har partene tiden frem til 16. mai for å bli enige.

Vi kan begynne med de tre nøkkelpersonene:

  • Landbruksminister Sandra Borch kommer fra en gård som driver med sau.
  • Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har egen gård på Stange.
  • Parlamentarisk leder Marit Arnstad kommer også fra en gårdbrukerfamilie.

Onsdag leverer Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag sine krav til staten for landbruksoppgjøret 2022.

Den reelle motparten er landbruksminister Sandra Borch, og hun trenger klarsignal fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum for å legge milliardene på bordet. Sånn oss bønder, imellom.

Hvis bondeorganisasjonene ikke er fornøyd, så kan de henvende seg til Stortinget og satse på at Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad loser en ekstrabevilgning igjennom.

Om ikke dette er bukken til havresekken, så er det definitivt bukken til pengesekken.

Selvstendig næringsdrivende med statsmilliarder

Seks av Senterpartiets syv statsråder har bondebakgrunn, og har enten direkte eller indirekte økonomisk interesse av at staten bidrar med nye milliardbeløp. Regningen betales av skattebetalerne og matkjøperne (som må betale ekstra for maten).

Forventningene til bøndene er skyhøye, og de viser til dyrere gjødsel, prisøkninger på strøm og bensin, og en global matvareusikkerhet.

Det siste poenget er dramatisert, men det er riktig at både gjødsel, strøm og bensin har blitt dyrere. Men slik er det å drive med privat næringsliv. Det glemmes nemlig ofte at de drøyt 41.000 bøndene er selvstendig næringsdrivende. Også andre bedrifter sliter tungt som følge av dyr energi, uten at de har fått statsstøtte av den grunn.

Det er også riktig at Ukraina-krigen har skapt frykt for korn-mangel, men det gjelder i hovedsak land i Afrika. Hveteprisen internasjonalt er nå rundt 400 dollar per tonn hvete - eller rundt 30 prosent høyere enn prisen på verdensmarkedet før Ukraina-krigen. Dette er atskillig lavere enn under finanskrisen i 2008/2009.

Norge vil altså ikke ha store problemer med å kjøpe kornet vi trenger internasjonalt, om det skulle være nødvendig, men de høye prisene på verdensmarkedet betyr også at norske kornbønder vil få godt betalt i 2022.

Bøndene krever mer penger fra staten

Landbruksorganisasjonene står nærmest i kø for å kreve mer penger til bøndene, og den køen var stor allerede før Russland invaderte Ukraina - også kalt Europas kornkammer.

I et innspill fra Felleskjøpet heter det eksempelvis at Kornprisen må økes for å styrke lønnsomheten hos bonden og oppnå de politiske målsetningene om selvforsyning. - Disse politiske målsetningene kan ikke finansieres i markedet alene. Det er derfor et betydelig behov for budsjettmidler, heter det innspillet fra Felleskjøpet Agri.

Siden det ikke finnes noen gratis lunsj, så betyr mer penger til bøndene samtidig mindre penger til norske skattebetalere og dyrere mat for forbrukere som allerede betaler mye for rekorddyr strøm og bensin.

Sugerør rett inn i statskassen

Når vi ser på bøndenes inntekter, så er den største inntektsposten direkte tilskudd fra staten på 13,4 milliarder kroner i 2022.

Pengene fra staten er litt større enn inntektene fra kjøtt (12,8 milliarder), melk (9,2 milliarder) og korn (3,6 milliarder).

For den som er i tvil: Den norske staten bruker milliarder av kroner på å subsidiere produksjon av rødt kjøtt - en vare som ikke står øverst på miljøbevegelsens ønskeliste.

Dette kommer i tillegg til den såkalte skjermingsstøtten, som betyr at norske forbrukere må betale for dyre norske matprodukter i stedet for å importere billige fra utlandet.

Av 52,5 milliarder kroner i salgsinntekter og statsstøtte, sitter de rundt 41.000 bøndene igjen med rundt 15 milliarder kroner som overskudd til arbeid og egenkapital. Det går litt opp og ned fra år til år, men de siste åtte årene har dette vederlaget til arbeid og kapital vært på mellom 14 og 18 milliarder kroner i året.

Bukkene til pengesekken

Ikke alle Senterparti-politikerne er selv aktive bønder. Om hjemgården til Marit Arnstad sier Wikipedia at jorda nå er leid ut til naboer, og at gården «er kjent for å være hjemsted til Arnstad-slekten, en slekt bestående av flere prominente Senterparti-politikere fra mellomkrigstiden og frem til i dag».

Et annet slikt partidynasti er Bartnes-klanen i Steinkjer, og Lars Erik Bartnes fra gården Øvre Bartnes er en av Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedums viktigste statssekretærer.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum eier Bjørby Gård på Stange med rundt 365 dekar mer korn.

Les også: Så mye ekstra tjener korn-statsråden

Statsråd Ola Borten Moe eier Skjefstad vestre på Leinstrand, der han driver med kornproduksjon.

Både Kjersti Toppe og Emilie Enger Mehl er også oppvokst på gård.

Mens deres statsrådkollega Bjørn Arild Gram eier gården Øvre Skjefte i Steinkjer, der han driver med korn, skog og økologisk frilandsgris.

Kan spe på med millionlønnen

Om Senterpartiets statsråder er bønder selv eller kommer fra bondeslekt, så har de eller familien deres økonomiske interesser av et godt landbruksoppgjør.

Dersom det skulle bli knapt, så kan de kanskje finne trøst i statsrådslønningene, som ligger på drygt 1,4 millioner kroner i året.

Også den lønnen skal opp, men der har Stortinget utsatt beslutningen til etter årets lønnsoppgjør.

Så med litt flaks kan bondestatsrådene få to gode lønnsoppgjør i 2022.