Regjeringen iverksatte nye smittevernstiltak. De som rammes aller hardest av disse tiltakene er de som jobber i hotellene og restaurantene. De ansatte skal gå nok en jul i møte med usikkerhet. Det fortjener de ikke.

Vi er i en ny smittebølge, med en ny variant som vi ikke helt vet konsekvensene av, og regjeringen har omsider sett seg nødt til å innføre tiltak.

Sendrektigheten og vagheten i tiltakene som nå innføres er en egen diskusjon, men tiltakene har uansett enorme konsekvenser for restaurantene, hotellene og barene.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Hvor lenge holder de ut?

Avbestillingene raser inn, hoteller opplever at over 80 prosent av bookingene avbestilles. Enkelte bedrifter har måttet ta inn folk for å håndtere det enorme antallet avbestillinger. Et paradoks i seg selv.

Hotelledere må nok en gang kalle de ansatte inn til fellesmøte. Budskapet er det samme som det har vært tidligere under pandemien. Det blir permitteringer.

Les også: Reagerer kraftig på tiltakene: - Håpet knust før jul

Denne runden med begrensninger og dens konsekvenser er ikke unike. Denne bransjen og dens ansatte har vært igjennom nært to år med usikkerhet og inntektssvikt. De har i tillegg vært nødt til å, på kort tid, tilpasse seg stadige endringer i smittesituasjonen.

Hvor lenge kommer personellet til å orke å holde ut?

Mange har allerede gitt opp og funnet seg noe annet å gjøre. Mange har reist tilbake til sine opphavsland i Europa. Mange kokker, servitører og bartendere har mistet motet og sluttet i denne bransjen for godt.

En «uviktig» næring

I sommer var det største problemet for serveringsbransjen å få tak i kompetent arbeidskraft. Dette er en problemstilling som kommer til å vedvare i årene som kommer. Hvem vil vel jobbe i en bransje som preges i stor grad av usikkerhet?

Problemet er todelt, og vil resultere i umiddelbare og langsiktige konsekvenser. På kort sikt vil ikke restaurantene, hotellene og barene kunne opprettholde tilbudet uten kompetent personell. Noe som vil gi inntektssvikt som kan påvirke hele leverandørkjeder.

Les også: Varsler permitteringer etter koronatiltakene: - Jeg er kjempeskuffet

Dette er spesielt viktig for distriktene, hvor reiselivet utgjør en betydelig andel av næringsvirksomheten. Det langsiktige problemet er at stadig færre kommer til å velge kokk- og servitørutdanning. Det virker rett og slett for ustabilt, og det ser heller ikke ut til at det er en næring som politikerne anser som viktig. I alle fall ikke i praktisk handling.

Det jobber over 180.000 mennesker i reiselivet og serveringsbransjen, mange av disse er unge som er i sitt aller første arbeidsforhold. Den usikkerheten de nå opplever, vil neppe gi mersmak.

Andre har vært i denne bransjen et helt liv, men også mange av disse har valgt å forlate bransjen. Usikkerheten er for stor.

Les mer fra Norsk debatt

Bidrar til levende byer og bygder

Vi kan heller ikke overse at mange av de som jobber i denne bransjen er «helt vanlige folk», eller som arbeid- og sosialministeren liker å kalle de: «folk med helt vanlig levde liv».

Det er denne bransjen som bidrar til levende byer og bygder. Uten levende hoteller, restauranter og barer vil de fleste byer og bygder bli nokså dystre og lite inviterende.

Vi bør kunne forvente at regjeringen tar partene på alvor og møter deres krav om lønnskompensasjon. Både for de vanlige folka som jobber i bransjen dag, men også for alle de unge som vurderer en fremtid i denne bransjen. Og ikke minst for reiselivsaktiviteten i distriktene.