Her kommer et lite grunnkurs i økonomi for «Dummies». Med andre ord, for Rødt, SV, Tonje Brenna og alle andre som tror at den økonomiske politikken ikke har noen konsekvenser.

Når du kjøper en øl i baren «los Shittos» i Spania i sommer og oppdager at den koster mer enn i Norge, og at du ikke har råd til flere enn to, fordi renten har skutt i været i rekordfart, kan du skylde på regjeringens økonomiske politikk.

Eller deg selv, hvis du bidro til å stemme dem fram for to år siden.

Det kan sikkert oppfattes som arrogant å kalle dette innlegget for et grunnkurs i økonomi, men ikke mer arrogant enn hva Kunnskapsminister Tonje Brenna er når hun finner det oppsiktsvekkende at Øystein Stray Spetalen, etter 40 år i finans, kan «bomme så ettertrykkelig i sin beskrivelse av norsk økonomi».

Lytt og lær

Det må vel være toppen av arroganse, når vi tar med at Brenna verken har høyere utdanning, eller noe arbeidserfaring utenfor politikken.

Da burde man heller lytte og lære. Det kommer en ny mulighet her. Og jeg skal legge det på et nivå som kanskje selv Brenna og SV politikere kan forstå, om de prøver hardt nok.

Handel har historisk skjedd ved bytte av varer, bruk av edle metaller osv., fram til kineserne på 1000-tallet innførte de første Fiat-pengene, hvilket er hva vi i dag omtaler som valuta – et betalingsmiddel som ikke er knyttet mot noen underliggende verdi, som norske kroner.

Alle skjønner, håper jeg, at for at et land skal kunne kjøpe varer, så må det også ha noe å selge.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Vi må ha lærere og sykepleiere, men skal vi kunne kjøpe noe fra andre land så må vi faktisk også produsere noe som de vil kjøpe av oss.

Tenk deg en verden med kun to land. Om det ene over tid har mye mer å selge så vil det oppstå en ubalanse som ikke fungerer. Det landet som ikke har nok å selge, må enten kjøpe mindre eller ta opp gjeld.

Gjeld går til et visst punkt, men til slutt får man ikke lånt mer, eller så klarer man ikke lenger å betale tilbake. Og da går man – altså landet – konkurs.

«Kan ikke stemme, sier Tonje, se bare på USA». Vel, det er forskjell på USA og små land som Argentina, Hellas, Venezuela og Norge. Og til slutt går også USA konkurs, om de ikke snur i tide.

Les også: «Skal Norge bli som Venezuela?»

Valuta er den mekanismen som over tid vil balansere økonomiene mellom de to landene i vår lille fantasiverden. Valutaen i det landet som produserer og selger for lite, vil svekkes, slik at det de produserer blir billigere å kjøpe for det andre landet.

Rente er litt forenklet «prisen» på å sitte med en valuta. Går økonomien i et land dårlig, vil man kreve en høy rente (pris/avkastning/risikopremie) for å kjøpe den valutaen. Sagt i klartekst; om du som utenlandsk bank/investor tror at norske kroner vil svekke seg over tid, så vil du kreve en høyere rente enn du kanskje vil i andre land.

Selv i vår langt mer komplekse verden, med 195 ulike land, så fungerer valutaen på samme måte.

Og for de som kjøper norske kroner eller investerer i Norge, så handler det ikke om her og nå, men hva man tror om fremtiden. Det er forhåpentligvis lett å forstå, at alle som investerer i noe, om det er i aksjer, eiendom eller valuta, gjør noen vurderinger om hvordan det vil utvikle seg fremover. Derfor er valutakursen kort fortalt et speilbilde på hvordan verden evaluerer Norge.

Norske kroner har falt til rekordlave nivåer, og prisen på norske kroner (renta) øker mye raskere enn hva noen hadde forventet.

Spetalen, som mange andre økonomer, poengterer at det skyldes at vi har mistet tillit blant utenlandske investorer. Ifølge Brenna er det «oppsiktsvekkende feil» fordi det går så fint med norsk økonomi.

Vi har lav arbeidsledighet, nesten full sysselsetting og mange bedrifter produserer som aldri før.

Hva har egentlig skjedd?

Hadde Brenna hatt litt selvinnsikt hva angår erfaring og utdannelse innenfor økonomi, eller tatt «Grunnkurs i økonomi for «Dummies» – del 1» før hun uttalte seg, hadde hun kanskje skjønt at valuta sier noe om tilliten til norsk økonomi i fremtiden, og ikke hvordan det ser ut akkurat her og nå.

Det er nemlig ikke veldig oppsiktsvekkende at mange norske bedrifter går så det griner, når krona stuper og alt vi selger blir mye billigere for utlendinger å kjøpe. Det blir billigere å komme hit og mange av oss må ta ferien hjemme.

Baksiden av medaljen er at alt vi kjøper fra utlandet, hvilket tross alt er det meste, blir mye dyrere for oss. Mye dyrere betyr økte priser som kalles inflasjon.

Og for å stoppe inflasjonen og styrke kronen så setter Norges Bank opp rentene. Det som virkelig er oppsiktsvekkende er at krona faller så dypt når vi gjør det så bra og landet renner over av oljepenger.

En versjon av innlegget ble først delt på skribentens Facebookvegg

Det har faktisk sjokkert de aller fleste økonomer. En euro burde ikke ha kostet tolv kroner. Makroforhold tilsier at den burde ha ligget godt under elleve kroner. Jeg ser at noen skriver «det er bare kjøp og salg», «det er usikre tider» osv. osv. I en mer kompleks verden, og her kan Brenna og likesinnede hoppe til neste avsnitt, så er det mye som påvirker kronekursen.

I usikre tider går investorer mot trygghet i store valutaer, råvareprisene har falt, vi har rekordoverføringer til Oljefondet, europeisk økonomi går bedre enn man hadde trodd osv. osv. Men det oppsiktsvekkende er at av 30 sammenlignbare valutaer, har absolutt ingen falt like mye mot dollar og euro som norske kroner.

Ingen – unntatt Argentinske pesos, og det landet er på brinken av økonomisk kollaps.

Så hva F …. har egentlig skjedd?

Ikke så vanskelig å dra konklusjonen

Dersom man har studert økonomi, eller som Spetalen, har 40 år i finans, er det ikke så vanskelig å dra konklusjonen; utenlandske investorer har mistet tilliten til norsk økonomi og trekker sine investeringer ut av Norge. Det er konsekvensen når man plutselig innfører en skatt på laks, eller kanskje enda verre – på vind- og vannkraft.

Om Brenna og andre tør å lære fremfor å forsvare egne feil så kan hun spørre speilet på veggen; «Kjære speil på veggen, ville jeg ha investert i et land hvor man over natten innfører skatter som gjør min investering ulønnsom?»

De – altså utenlandske investorer – ser også at vi har innført tidenes mest næringsfiendtlige politikk. Vi har økt skatt på utbytte, på formue, redusert begrensninger i avregningen av formue, økt arbeidsgiveravgiften, forbudt innleie og skapt en retorikk hvor det gjelder å «ta de rike».

Når ble vi et land hvor man «skulle ta» hverandre?

Spetalen hevder også at inflasjonen vil bli opp mot 10 prosent og at kronekursen vil falle mye mer. Til tross for to korte veldige hyggelige møter så kjenner jeg ikke Spetalen, men jeg tipper at han ikke egentlig tror det kan gå så galt. Det er vel kanskje mest for fremheve poenget. Det er mange steg på veien dit, og Norges Bank vil nok ta kraftige grep lenge før vi når dit.

Trolig vil de heller gå kraftig inn i markedet, i samarbeid med andre sentralbanker, enn å kun bruke økte renter.

Jeg tror heldigvis ikke at inflasjonen blir så høy, eller at ikke norske kroner vil gå helt dukken. Men jeg trodde heller ikke at Arbeiderpartiet skulle gå fra å være et styringsparti til å fremme Øst-Europeisk planøkonomi fra 60-tallet, eller at Senterpartiet skulle gå fra å være et distriktsparti for selveiende bønder til et parti som raserer Kyst-Norge og demoniserer privat eierskap.

Så kanskje har vi enda verre tider i vente.

Jeg tror ikke at Spetalen mener det går så galt, men Gud hjelpe oss alle om han faktisk mener det og får rett.

Da har vi mye større problemer enn at vi ikke kan drikke oss like drita i Spania denne sommeren som vi kunne i fjor. De som ikke skjønner hvor ille det kan gå kan jo lese litt om Sisseners tanker rundt Norge og Venezuela i Nettavisen.

Det burde vært fiksjon, men er dessverre mer reelt enn de fleste aner. Som vi har sagt hver påske i mange tiår. Det er ingen skam å snu!