Gå til sidens hovedinnhold

Bryr aksjemarkedet seg om hvem som vinner Stortingsvalget? 

Det ligger an til regjeringsskifte i høst. Jeg har sett på Oslo Børs sin utvikling under borgerlige og Ap-styrte regjeringer siden 1990, skriver spareøkonom Bjørn Erik Sættem. 

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Man skal selvsagt være veldig forsiktig med å hevde at det er en sammenheng mellom hvilke partier som styrer et land, og utviklingen i dets aksjemarked.

Det er mange faktorer som påvirker børsutviklingen, og internasjonale forhold er ofte viktigere enn innenlandske forhold, særlig for en liten, åpen økonomi som Norge.

Det kan man tydelig se av at kursene på Oslo Børs i stor grad svinger i takt med USA-børsen og andre lands børser. Utviklingen i oljeprisen er også en viktig forklaringsvariabel for vår oljetunge børs, samt det internasjonale rentenivået.

Jeg synes likevel det er en morsom øvelse å gjøre noen dager før valgdagen.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

To prosent høyere avkastning med borgerlig regjering

La oss ta konklusjonen først: Den årlige gjennomsnittlige avkastningen på Oslo Børs har vært cirka ni prosent under borgerlige regjeringer siden 1990, mens den har vært cirka syv prosent under AP-styrte regjeringer.

En forskjell på to prosentpoeng i favør av borgerlig regjering, med andre ord.

Kilde: Nordnet. OBX-indeksen består av de 25 mest handlede aksjene på Oslo Børs.

Se detaljert liste over regjeringssammensetningen i de ulike tidsperiodene på Wikipedia.

En summering gir følgende resultater:

Verdsettelse er viktig

Som nevnt innledningsvis er det mange faktorer som påvirker børsutviklingen.

At tilfeldigvis Jens Stoltenberg satt som statsminister da dot-com-boblen sprakk i USA i 2000/01, og aksjemarkedene verden over stupte, hadde ingenting med hvordan Ap-regjeringen styrte Norge.

Under neste børskrakk, finanskrisen i 2008/09, var det jaggu Stoltenberg som satt ved roret igjen, i hans andre regjeringsperiode. Da satt han «heldigvis» i to stortingsperioder, så han fikk med seg deler av oppgangen også.

Om børsen er billig eller dyr målt ved ulike nøkkeltall som P/E (pris/inntjening) og P/B (pris/bokførte verdier) ved inngangen til en ny regjeringsperiode, er nok viktigere for fremtidig avkastning enn hvilke partier som styrer landet. Rett før dot-com-boblen, og før finanskrisen, var verdsettelsen av Oslo Børs og andre børser på rekordnivåer.

Her kan du lese flere innlegg av Bjørn Erik Sættem

Med høy verdsettelse vil sannsynligvis børsavkastningen de nærmeste årene være svak, siden det er stor fallhøyde og begrenset oppside.

I så måte kan en fornuftig spådom være at vi vil få en svak avkastning i aksjemarkedet i kommende regjeringsperiode, uansett hvilken regjering vi får.

Bør du som sparer langsiktig i aksjer eller fond derfor gå ut av aksjemarkedet nå?

Nei, mener jeg. Man vet aldri når neste nedtur kommer, og hvor lang eller dyp den vil bli. Husk at aksjemarkedet er en endeløs rekke av nye toppnoteringer, ispedd midertidige fall, noe grafen under viser.

På lang sikt, på 5, 10 eller 20 år, vil det brede aksjemarkedet sannsynligvis slå bankrenten med god margin. Jo lengre tidsperiode, jo sikrere er du på at aksjer slår banksparing.

Les også: Husholdningene får svi - strømprisene har doblet seg

Grafen viser OBX-indeksen på Oslo Børs fra 1990 til 9. september 2021. Årlig gjennomsnittlig nominell avkastning i denne perioden har vært syv-åtte prosent.

Fordel med stabile rammebetingelser

Norge har en tradisjon for politisk stabilitet og stabile rammebetingelser. Selv om det blir et regjeringsskifte kan vi forvente oss moderate endringer i rammebetingelsene til næringslivet og privatpersoner.

Oslo Børs vil derfor i liten grad bli påvirket av hvilke partier som danner regjering etter valget, mener jeg.

På marginen vil politiske beslutninger selvsagt ha noe betydning. Oslo Børs er fortsatt oljetung. Børsens mest verdifulle selskap heter Equinor, og energisektoren utgjør cirka 20 prosent av OBX-indeksen.

Les også: Kodenavn Oslo: Midt i Oslo sentrum sitter 600 av verdens klokeste hjerner. De endrer hverdagen vår

Politiske beslutninger som har betydning for olje- og gassindustrien har derfor innvirkning på utviklingen av Oslo Børs. En stopp i all ny oljeleting vil for eksempel kunne gi en svakere kursutvikling på Oslo Børs i en periode.

Skatteendringer vil også kunne påvirke investeringsviljen til norske bedrifter og private investorer på børsen noe.

Økt formuesskatt og økt inntektsskatt for høytlønte, som de rødgrønne har varslet, kan redusere investeringsviljen noe, som isolert sett er negativt for Oslo Børs.

En hardere beskatning av dyre boliger, som de rødgrønne også har varslet, kan ha motsatt effekt, og vil i så fall gjøre aksjeinvesteringer relativt sett mer attraktive.

Utdypende kommentarer til regneøvelsen:

Jeg har valgt å starte analyseperioden i 1990, siden mine daglige data for OBX-indeksen (OBX Total Return, kilde: Infront) startet her.

En lengre tidsperiode ville gitt noenlunde samme funn, viser en masteroppgave fra 2013 av Håkon Bjørland. Oppgaven så på aksjeavkastningen på Oslo Børs under ulike politiske styrer i perioden 1945 til 2011. I disse 66 årene hadde Oslo Børs gitt én prosent høyere meravkastning (utover risikofri rente) i perioder med borgerlige regjeringer enn under Ap-regjeringer.

Les mer fra Norsk debatt her

Jeg kunne også regnet på meravkastningen på Oslo Børs utover risikofri rente i tabellen over. Dette ville gitt enda større forskjeller i favør av borgerlig regjering, siden renten i de to siste stortingsperiodene med Erna Solberg som statsminister for de borgerlige har vært rekordlav.

Lignende regneøvelser er gjort i andre land, blant annet i USA (les mer om dette hos Skagenfondene).

Her viser resultatene at en demokratisk president har vært bedre for det amerikanske aksjemarkedet enn en republikansk president.

Altså motsatt konklusjon av de norske funnene.

Bjørn Erik Sættem: Spareøkonom i Nordnet med mer enn 20 års erfaring innen personlig økonomi. Tidligere journalist og redaktør i Dine Penger og sist kommunikasjonssjef i Storebrand.

Twitter: @BjornNordnet

Shareville: BjornNordnet

https://www.shareville.no/medlemmer/BjornNordnet/wall