Gå til sidens hovedinnhold

Bukayo Saka: Plutselig var han ikke engelsk nok

19-åringen gikk fra å være blant Englands største kommende stjerner, til å ikke lenger engang bli sett på som en brite.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Det gjør vondt å se hvordan du med engang forandrer din mening. Gjør man det bra er man en av dere. Gjør man det dårlig, er man plutselig bare en utenifra.

Englands spiller, Bukayo Saka er et soleklart eksempel på det. Den britiske 19-åringen ble sett på som et kommende stjerneskudd. Kunne endt opp som en helt og tatt England til en seier i EM. Dessverre bommet han, og konsekvensen var ikke kun et tap, men massiv hets og sjikane mot han som person.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Plutselig var han ikke lenger en brite. Han var ikke lenger engelsk nok heller. Han har en annen hudfarge enn majoriteten, så nå helt plutselig etter at han bommet er det det som gjør han annerledes enn de andre. Også var han tydeligvis for ung da. 19 år bare. «Aldri gi et slikt ansvar til en 19 åring» har jeg sett at det står på sosiale medier.

Saka gikk fra å være blant Englands største kommende stjerner, til å ikke lenger engang bli sett på som en brite. Du kan snakke om ferdighetene og spillet hans, men hudfargen eller alderen hans gjør han verken mindre dyktig eller mindre egnet til å spille på landslaget til England.

Bare dette er et soleklart eksempel på at rasisme fortsatt eksisterer, og at det er et massivt problem vi er nødt til å forandre på! Tiden er overmoden for å ta et ordentlig oppgjør med dem som hater!

Aldri skulle jeg trodd at man i 2021 måtte fortsette å kjempe denne kampen. At man fortsatt måtte ha klare stemmer for å gå imot de som splitter oss, og at man nok en gang må bygge broene opp for å vise at vi ikke er så ulike som noen skal ha det til.

Jeg hadde håpet på at man hadde kommet lenger

For nå er vi i 2021, og etter Black Lives Matter-bevegelsen i fjor hadde jeg håpet på at ting hadde forandret seg. Jeg hadde håpet på at man begynte å se hverandre for den man er fremfor hvordan man ser ut. Jeg hadde håpet på at man hadde kommet lenger i kampen om å skape handling for forandring – og jeg hadde håpet på at man hadde fått en forståelse for hva dette hatet kan gjøre med en.

Les også: Han som burde visst best skjønte ingenting

Vi har sett mennesker lide, vi har sett dem såret, og vi har til og med sett menneskeliv gå tapt grunnet dette hatet. Likevel ser vi at vi har en lang vei å gå før vi kan si at ting har snudd.

Menneskesynet i dag baseres ofte på hvordan du ser ut, hvor din bakgrunn er fra eller hva du tror på slik at du kan bli satt i en bås for å skille deg ut fra majoriteten. Hvor er teorien om menneskeverd og at vi alle er like mye verdt opp i det hele?

Det skremmer meg

Det faktum at vi alle mennesker blør det samme fargede blodet, har et hjerte på venstre side av kroppen og er alle avhengige av det samme oksygenet for å overleve, ikke lenger utgjør noen betydning for enkelte, skremmer meg!

Det skremmer meg hvilken retning vi beveger oss i, og det skremmer meg at vi velger å krige mot hverandre, når det er de som vil oss og samfunnet vårt vondt, vi er nødt til å stå imot! De som velger å hate fremfor å respektere, er de som er den virkelige fienden vår.

Les også: Samlivsbrudd: Ikke flytt ut før dette er på plass

Og slik hets som vi ser at Bukayo Saka får nå, viser at disse holdningene og dette tankesettet ikke vil forandres over natten. Vi trodde BLM hadde gjort en stor forskjell, men den var ikke stor nok. Tilbakeslaget er stort når man ser at det er gjort så mye for å bekjempe rasismen, men likevel er det er ikke en stor nok fremgang.

Men derfor burde også motivasjonen bli større for å kunne skape en forandring for det bedre. For at vi sammen skal lage holdninger som vil føre til de rette handlingene som igjen vil skape den forandringen vi trenger for det bedre! Og denne kampen kan ikke kjempes alene for denne kampen må vi alle kjempe sammen!

Les flere meninger fra Norsk debatt

Kommentarer til denne saken