Gå til sidens hovedinnhold

«Charter-Svein» er verken ond eller dum. Men han glemmer en viktig ting

«Charter-Svein» er ikke nødvendigvis dum når han etterlyser mer varme og kjærlighet mellom mennesker. Men han er nesten utelukkende styrt av følelser.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Å se TV 2s intervju mandag ettermiddag med Svein Østvik, også kalt «Charter-Svein», er en interessant og lærerik opplevelse som anbefales.

Mange har ment at mediene gir for stor oppmerksomhet til vaksinemotstandere og andre som saboterer viktige smitteverntiltak.

Jeg skjønner innvendingene:

Argumentene kan være så besnærende at de lokker med seg flere, og det kan være farlig å gi slike folk vann på mølla. Men særlig i dette tilfellet gir programmet 17.30 på Nyhetskanalen viktige innblikk i et tankemønster som vi kan lære noe av.

Studerer vi intervjuet nærmere, og går inn i hver enkelt utsagn, ser vi at Svein Østvik representerer en måte å tenke på som er nesten utelukkende følelsesstyrt. En tankemåte som ikke i så stor grad forholder seg til fakta - bortsett fra når de kan koples sammen på uvant vis for å passe til de allerede eksisterende følelsene.

Svein Østviks hovedargument er rett og slett «at det er noe som skurrer».

Og det er vi jo flere som føler - pandemien har hittil gitt flere spørsmål enn svar. Østvik mener også at «det er veldig bra, alltid, å være skeptisk til myndigheter og makt-apparatet.»

Det har han jo rett i. Man skal ikke ta alt for god fisk, det lærer alle norske barn på skolen.

I tillegg tar han med den generelle kritikken mot de mektige legemiddel-selskapene. Charter-Svein står tross alt på en SV-liste, og mener at det er en fallitterklæring at den globale legemiddelindustrien skal tjene så mye på at mennesker blir syke.

Les også: Bildene av Charter-Svein fikk Charter-Hilde til å rase. Nå skiller vi lag

Programleder Marte Lundgaard spør så om Østvik regner seg blant konspirasjonsteoretikerne som mener at viruset er ufarlig. Eller mener han det er farlig?

- Joda, jeg tror det er farlig, medgir han.

- Men det har det vel vært før også, uten at det har blitt slike konsekvenser at det er satt i verk lockdown og slike ting, svarer han.

På en måte har han jo rett her også.

Det var nemlig små muligheter til lockdown for eksempel under Svartedauden på 1300-tallet, som i løpet av fire år (!) tok livet av en tredel av befolkningen i Norge.


Og i det følgende kan vi ane at Østvik nærmest har følelsen av å ha en slags historisk rettferdighet på sin side:

- Det er bare noe med at jeg føler det er litt rart at man blir stemplet så kolossalt når man reagerer mot myndighetene. Vi lever tross alt i en verden hvor, vi kan vel ikke si at det som har vært av utvikling bare har gått til det bedre, det er krig, terror, frykt ...

- Men hvorfor skal man ikke høre på myndigheter eller fagfolk som kan dette bedre enn oss? spør Lundgaard.

- Ja, altså, hvis man går til historien, er det ikke ofte slik at når masser blir veldig kontrollert og sensurert, og det er veldig propaganda for ting, som jeg synes det er en del av nå, og mennesker reiser seg opp mot det, så har vi vel eksempler på at de som ofte er dem som tør og våger å heve sin stemme og frihet til å ha meninger at det ofte kan være riktig.

- Så jeg synes det er veldig rart at det samme hylekoret, at så mange mennesker hyler sånn på de som er litt skeptiske. Når det har vært en tilstand som har vært så spesiell. Da synes jeg det hadde det vært veldig sunt om vi hadde vært litt nysgjerrige, og tenkt ja, kanskje skulle vi gå litt dypere.

Les også: Charter-Svein: Aldri følt at jeg har gjort noe viktigere

Her er det jo lett å se at Østvik nesten føler seg som en Che Guevara, en opprører som kjemper en nærmest heroisk kamp mot et beinhardt undertrykkende fascistisk dikturatur.

At «myndighetene» faktisk er valgt av oss - og at det store flertallet av nordmenn faktisk ønsker disse tiltakene, ja, at mange til og med ønsker dem strengere, er et viktig poeng det ser ut som han har glemt.

I en slik forestillingsverden er det antakelig ikke hjelp i å spørre hvor de er, disse sensurerte massene han snakker om.

Sitter han ikke nettopp nå i et TV-studio, og legger fram synspunktene sine for hele det norske folk?

Det hjelper antakelig heller ikke å spørre hva han egentlig mener når han senere snakker om at vi er blitt et «symptombehandlende samfunn», og at vi ikke går til «kjernen i mange ting».

Skulle vi latt være å putte covid-pasienter i respirator, fordi pusteproblemene bare er et symptom? Mens sykepleierne i stedet gikk i demonstrasjonstog på jakt etter kjernen i problemet?

Mot Svein Østvik blir lege Kaveh Rashidi det fullstendige kontrapunkt.

Han forsøker å argumentere rasjonelt, og sammenlikner med bruken av bilbelter, som jo også begrenser vår personlige frihet. Også han gir Østvik et poeng:

- Jeg er enig med Svein i at tiltakene har gått ut over psyken til svært mange her i landet, og at det har tæret på oss. Men da tror jeg ikke det riktige er å fjerne de gode tiltakene, men heller sette inn tiltak for å bedre på dette, sier han.

Men kanskje hjelper ikke slik logikk i det hele tatt. Svaret Svein Østvik gir på det siste spørsmålet fra programlederen kan tyde på det:

- Hva tror du de tenkte de 300 menneskene som ligger på intensivavdelinger rundt omkring i Norge akkurat nå, når de så folk brenne munnbind og klemme hverandre og vil ha vekk tiltakene som kan begrense pandemien?

Østvik svarer:

- Jeg håper de så at det var mye kjærlighet der, og at kjærlighet er veldig viktig, og at noe av det jeg savner i denne verden er mer varme og kjærlighet mellom mennesker.

Ja. Varme og kjærlighet hjelper mot mye. Men kanskje ikke mot et dødelig virus.

Likevel er det ganske tydelig at det ikke er noe vondt i Svein Østvik. På samme måte som det heller ikke var noe vondt i hippiene som satte seg ned med blomster i håret og tente stearinlys og sang Kumbaya.

Svein Østvik er verken ond eller generelt dummere enn gjennomsnittet, tror jeg, selv om han akkurat nå forfekter dødelig dumskap som setter uskyldige mennesker i fare.

Men spørsmålet er: Hva gjør vi da?

Jeg mener ikke vi skal ufarliggjøre tankegangen som blant annet Svein Østvik står for. Jeg er klar over at det blant vaksinemotstanderne og munnbind-brennerne er påvist både nazi-tilhengere, mer vanlige konspirasjonsteoretikere og andre som ønsker å fiske i opprørt vann.

Og vi vet at to minst koronaskeptikere allerede er døde fordi de ikke ville la seg teste, eller oppsøke lege.

Men jeg tror vi gjør en tabbe hvis vi bare avfeier dem som dumme.

Fra psykologien vet vi at mennesker «tenker» forskjellig, noen reagerer mer med følelser enn andre. Kanskje fører frykt til at denne tendensen forsterkes. Vi vet også at noen har mer instinktiv motstand mot autoriteter enn andre.

I så fall bør det få konsekvenser for hvordan myndighetene utformer korona-informasjonen, og hvordan vi i mediene kanskje har hatt et ensidig fokus på for eksempel R-tall og eksponentiell vekst.

Ikke minst bør det få konsekvenser for hvordan du og jeg møter de såkalte skeptikerne. Kanskje har nettopp du som leser dette en nøkkelrolle:

Det finnes mange undersøkelser i kommunikasjonsfaget som forteller at påvirkning fra såkalte likemenn, eller sidestilte samtalepartnere, kan være mer effektiv enn råd og påbud fra Erna Solberg eller Bent Høie.

Derfor bør vi alle ta oss bryet med å snakke med folk, ta skepsisen på alvor, ikke stemple folk som dumme eller onde, men heller ikke overlate alt til Espen Rostrup Nakstad og de andre gjengangerne fra FHI og Helsedirektoratet.

Heldgvis var det ikke mer enn cirka 200 mennesker som sto der sammen med «Charter-Svein» på søndag.

Det er svært, svært få. Så dette kan vi klare.

Reklame

I dag: Knalltilbud på populære turbukser

Kommentarer til denne saken