Gå til sidens hovedinnhold

Clemens Saers-saken til Stortinget

Torsdag 21. januar bringer stortingsrepresentant Michael Tetzschner (H) voldsproblemet i Oslos skoler generelt, og lærer Clemens Saers’ sak spesielt, inn i Stortingssalen.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Det skjer i form av en interpellasjon, der han ber kunnskapsminister Guri Melby (V) forklare «hvordan den urimelige behandling av lektoren kan rettes opp».

En merkedag

Det blir en merkedag, ikke bare for Clemens Saers, men for tusenvis av lærere og andre samfunnsengasjerte, som har støttet og kjempet for læreres rettssikkerhet siden han ble overfalt av en elev i en undervisningstime på Oslo handelsgymnasium i 2014.

Les også: Lærer Clemens Saers tapte i lagmannsretten

At dette skjer samme år som Saers hadde håpet å feire sitt femtiårsjubileum som kunnskapsformidler i skolen er tankevekkende. Overfallet som ødela helsen hans for alltid, ble nemlig fortiet. Dessuten ble han motarbeidet og presset ut av læreryrket, av både rektor og Oslo kommunes utdanningsetat. De var mer opptatt av skolens renommé og eleven, enn av lærerens tragiske skjebne.

Tåkelagt sak

Jeg har fulgt denne tåkelagte saken helt fra starten. Både gjennom tre norske rettsinstanser og talløse samtaler med Saers. Det har fått meg til å skrive kronikker og leserinnlegg i Morgenbladet, Aftenposten, Dagsavisen, Dagbladet og Klassekampen, samt en jevn strøm av kommentarer i sosiale medier.

Les også: Mistet stemmen etter angrep i klasserommet

Det er en underlig og forskrekkelig innsikt jeg har opparbeidet meg gjennom disse seks årene. Det er mye jeg kunne sagt om rettsvesenets urimelige behandling av Saers gjennom Tingretten, Lagmannsretten og Høyesteretts ankeutvalg.

Men dét er for bagateller å regne sammenliknet med hva Oslo handelsgymnasium og Utdanningsetaten i Oslo har prestert av realitetsfordreininger, og ansvarsfraskrivelser for å kvitte seg med en brysom lærer.

Lang og stygg historie

Listen er lang og stygg - og den inkluderer lovbrudd. Det er ikke plass til alt her, men jeg kan nevne noen eksempler.

Les også: Farhiya (22) grep inn da læreren ble angrepet

Både Utdanningsetaten og rektor lot være å varsle Arbeidstilsynet om voldshendelsen; de ønsket ikke å høre Saers versjon; de spurte aldri om hvordan han hadde det eller om han trengte hjelp da han ble sykmeldt etter nestendrapet; og de ser nå konsekvent bort fra ting- og lagrettens støtte til Saers’ versjon og hans kritikk av skolen og Oslo kommune.

I stedet har de klamret seg til rettens (høyst diskutable!) konklusjon om at volden ikke var graverende nok til å utløse oppreisningserstatning.

Bystyret og Stortinget

Ved en tilfeldighet skal også bystyret i Oslo ta opp problemene ved Oslo-skolen samme dag som saken behandles i Stortinget. I bystyret skal byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) svare for seg. Der vil behandlingen av Clemens Saers også bli tatt opp. Blant annet av bystyremedlem Bjørn Revil (FNB).

Les også: Voldsutsatt lærer anker saken til Høyesterett

Jeg frykter at byrådens svar vil bli like misvisende som statsrådens, og dermed fremstå som nok en runde med plaging av et voldsoffer. Det dreier seg om maktens manglende evne og vilje til selvkritikk. La oss håpe jeg tar feil.

God grunn til å tvile

Jeg har god grunn til å tvile, for både byråd Thorkildsen og utdanningsdirektør Marthe Gerhardsen har tidligere gitt uttrykk for forståelse, sympati og tristhet når Saers skjebne skulle kommenteres.

Les også: Kommunen skjulte elevs voldshistorikk - lærer ble skadet for livet

Men hva hjelper en slik retorikk når han ikke får konkret støtte og hjelp, men i stedet blir møtt med domstolens beslutning, uten å vise forståelse for domstolens begrunnelse og klare kritikk av kommunen. En begrunnelse som er viktig for elevers og læreres rettssikkerhet, og for forståelse av Saers sak.

Halvannen million i advokatgjeld

Byråd Thorkildsen har også vært så freidig å pynte seg med at Saers har avvist en minnelig ordning der han ble tilbudt både beklagelse og penger. Men hva betyr en slik vennlighet når den medførte at han ble sittende igjen med halvannen million kroner i advokatgjeld, måtte slutte som lærer og i det hele holde seg unna etatens skjeve tilstand? Slike skammeligheter likner på mobbing av en erfaren lærer som har mot til å varsle om urett.

Og hva med Byrådets behandling av fjorårets forslag om støtte til Saers? Da ble en økonomisk støtte avvist uten at Saers, som saken vitterlig handlet om, fikk uttale seg, og uten at han fikk se alle sakspapirene. Da han klaget til Fylkesmannen for å få kommunen til å praktisere meroffentlighet, feilinformerte Byrådet fylkesmannen, slik at det ble lett for fylkesmannen å strø sand på «den interne saksbehandlingen».

Les også: «Hvis man ikke rydder opp, blir lærergjerningen en umulig oppgave»

Professor-støtte

Da professor emeritus Jan Fridtjof Bernt ble konfrontert med dette lureriet, undret han seg over kommunens lettvinthet og fant «alvorlige rettslige svakheter i kommunens redegjørelse og fylkesmannens avgjørelse» (e-post til Petter Mejlænder 16.11.2020.).

Ordfører Marianne Borgen bør ta den ballen, dersom Thorkildsen lar den ligge, for også ordføreren har motarbeidet Saers.

Les også: Tenåring dømt for vold mot lærer

Det har skjedd alt for mange alvorlige feil og fortielser i behandlingen av Clemens Saers og vold i skolen generelt. Det er å håpe at presset fra folk som Tetzschner og Bernt vil løfte saken opp på et mer etterrettelig og betryggende plan.

Men da må også media ta grep, for her er det mange løse tråder, som allerede har svekket forvaltningens troverdighet og læreres (og dermed elevers) rettssikkerhet.

Reklame

Gjør kupp: Sportsbutikkene tømmer lagrene for vintervarer