Selve ordet stammer fra arabisk kuskusi av berbisk opprinnelse. Det betyr velrullet eller velformet. Vi snakker om korn laget av hard hvete semolina, opprinnelig berberisk. Etter tilberedelsen har hvert korn en størrelse på om lag én millimeter.

Det tilsettes forskjellige typer langkokt kjøtt, oftest sau, og like langkokte grønnsaker i en flytende saus. Med masse krydder. Den ferdige retten er sunn, mettende og rik på smak, men ikke alt for dyr. Den settes på bordet og nytes i mange land, særlig i Nord-Afrika, men etter hvert over hele verden, også i Norge.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Symbol på sameksistens

Det første problemet er at særlig to land strides om opprinnelsen, Algerie og Marokko. Det vises til en anonym skrift fra det 13. århundre i en kokebok i det som het Al-Andalus, den muslimske delen av Spania. Både jøder, muslimer og kristne betraktet coucous opprinnelig som «sin» rett. Men Al-Andalus var også et av historiens mest vellykkede eksempler på sameksistens, og couscous var en rett man med glede kunne dele.

Slik er det ikke lenger. Spania gjenerobret Al-Andalus. Algerie og Marokko utkjemper en stadig bitrere kamp om hvilket land som kan regnes som opprinnelseslandet for den berømte retten, til tross for at det egentlig ikke er noen av dem …

Les også: Hva med en juksevin til jul?

Verdensarv

Poenget er at «vinneren» vil kunne søke om å få innskrevet couscous på Unescos verdensarvliste, noe som gir prestisje og (turist)inntekter. Marokkos kulturminister yppet nettopp til en ny runde. Han slo fast at couscous er marokkansk.

For coucous finnes allerede på verdensarvlisten. I 2020 gikk Algerie, Marokko, Tunisia og Mauritania sammen om det. Da het det seg at retten var karakteristisk for alle Nord-Afrikanere, og et symbol på gjestfriheten der.

Hvorfor har da Marokko plutselig bestemt seg for å kjøre solo?

Les flere kommentarer fra Vibeke Knoop Rachline

Årsaken til det er andre, mye mindre korn, nemlig sandkorn. De som ikke severes på noe bord, men utgjør en ørken, nemlig Vest-Sahara. Ulovlig okkupert av Marokko siden 1975. Både Sikkerhetsrådet og generalforsamlingen i FN har fordømt okkupasjonen, men Marokko nekter å trekke seg ut og grensene har vært stengt siden 1994.

Marokko har bygget sandmurer rundt hele området, satt opp piggtråd og lagt ut landminer. Mauritania gjør krav på Vest-Sahara, mens naboen Algerie åpenlyst støtter opprørsbevegelsen Front Polisario, som kontrollerer en del av Vest-Sahara og kjemper for uavhengighet, mens Frankrike åpenlyst støtter Marokko.

I det siste har situasjonen blitt enda mer tilspisset. I begynnelsen av november ble tre algeriske lastebilsjåfører drept under et droneangrep nær grensen til Vest-Sahara. Algerie har gitt Marokko skylden og hevder samtidig at marokkanerne og Israel støtter berbiske opprørere i Kabylia.

Les mer fra Norsk debatt

Venn eller fiende

Couscous, som opprinnelig bidro til sameksistens og forbrødring fører nå til bitter strid. En couscousgate. Selv ble jeg spontant bedt på couscous av en drosjesjåfør i Algerie. Men det var midt under borgerkrigen, og da var det ikke så lett å skille mellom venn og fiende.

Det er tragisk at nasjonalistiske følelser i dag rammer en så legendarisk matrett.