NORGE MENN A er viktig som et symbol og lokomotiv med tanke på fotballstemningen i A/S Steinrøysa, men norsk fotball er ikke avhengig av landslaget. Alle tall og prognoser viser at norsk fotball har kommet seg etter en tids sjukdom, at den er på bedringens vei og at aktørene på de øverste nivåene for kvinner og menn har betydelig framgang.

Den nye TV-avtalen er en del av veksten, den nye OBOS-avtalen ditto og på tribunene taler publikumsveksten sitt eget språk.

I Europa tar norske klubber for seg og bedrer nasjonsrankingen.

På toppen av det kommer FNs ønske om at norsk toppfotball tar en posisjon i den verdensomspennende organisasjonens bærekraftprosjekt, en forespørsel som har gjort Eliteserien og Toppserien til pilot for «Football For The Goals».

0-2 for Serbia gjør fortsatt vondt, men kanskje ikke like mye.

CRISIS? WHAT CRISIS? Alt er nemlig ikke ræva selv om det føltes sånn tirsdag kveld.

TV2-avtalen på 4,5 milliarder kroner, den nye OBOS-avtalen, publikumsveksten og resultatene i Europa - alt sammen er bevis på utvikling og framgang. Og når FN går til Norge er det ting som tyder på at norsk toppfotball har kapasitet og gjennomføringsvilje til å gjøre mye riktig for oss alle sammen, og at det ikke bare er Erling Braut Haaland som skiller seg ut som et globalt trekkplaster.

Ære være Brauten for alt han er i stand til, gjør og betyr for merkevaren norsk fotball.

Ære være mye annet også.

For et drøyt år siden kom det en hjemmesnekret rapport (Terje Liverød) som på mange måter prøvde å brenne norsk toppfotball til grunnen.

Ikke alle dommedagsprofeter har like god timing.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

2022 VAR INNTIL nylig det nærmeste du kommer en etterlengtet forelskelse i norsk fotball. Fotballguttas flørt med folket og tribunene iverksatte følelser vi ikke hadde kjent på lenge.

Erling Braut Haaland holdt nasjonen i handa med sine utallige scoringer, og bak han vokste det fram tro, håp og kjærlighet.

Endelig, liksom.

Nå tar vi dem!

GJENSIDIG RESPEKT BLE utviklet under mottoet «Sterkere Sammen», og i slutten av mars ble det tent et lys for norsk landslagsfotball. I Ljubljana sist lørdag kom motvinden og fikk det til å blafre. Tirsdag kveld ble det mørkt.

Les også: EM eller morna for Solbakken. Så brutalt er det

Når Ståle Solbakken og gutta gjør det riktig og får tingene til å stemme, da blir det riktig.

Da faller brikkene på plass og Norge er gode og konkurransedyktige, også på et rimelig høyt nivå.

Når det motsatte skjer, når riktig byttes ut med feil, gud hjelpe oss.

Når Norge spiller som mot Serbia har vi et ynkelig fotballag.

Les også: Å teppebombe folk med dritt gjør ikke norsk fotball bedre

LANDSLAGET TAR PULSEN på norsk toppfotball, men det er klubbene som er hjertet og holder liv i det hele. Alle kommer jo fra et sted, slik Nils Arne Eggen gjerne uttrykte det.

Er du norsk og spiller i Manchester City, Arsenal, Southampton eller Napoli, så kommer du ikke fra Manchester City, Arsenal, Southampton eller Napoli.

Fordi bevisstheten over akkurat dette selvfølgelige faktum er i ferd med å gripe om seg i norske toppklubber, vil også de økende eksportinntektene fortsette å øke.

Det er ingen grunn til at norske spillere skal koste mer ut av Danmark, enn ut av Norge.

Les mer fra Norsk debatt

NORSK FOTBALL ER ettertraktet, det leses av alle markedsundersøkelser. Selv om Ståle Solbakken fikk seg en kilevink tirsdag kveld har ikke landslaget brukket ryggen.

Han tar nederlaget på hakespissen og bærer revansjelysten, kamplysten og optimismen med en slags churchillsk motivasjon.

Det kongelige norske fotballfolket heier på Norge, men vi føler med klubbene vi er glade i – det er fotballens iboende emosjonelle selvfølgelighet.

Selv etter 0-2 for Serbia er det derfor mye å være glad i.