Våre tanker går til Ukraina og alle de sivile som nå er på flukt og frykter for sine liv. Når slike alvorlige hendelser rammer får det implikasjoner som rammer en hel verden - både samfunn og økonomi.

Det er også mange her hjemme som bekymrer seg og kjenner usikkerhet for fremtiden og for egen økonomi. Det er helt naturlig. Noen ser at sparepengene deres er mindre verdt, og mange er bekymret for at prisene på strøm, drivstoff og mat vil bli enda dyrere. Det kan få store konsekvenser for en privatøkonomi.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Børsurolighet

2022 startet med uro på børsene. Det har i ukesvis vært stor usikkerhet på grunn av spenningen mellom Russland og Ukraina, høyere inflasjon, og uvisshet om hvordan sentralbankene ville håndtere denne høye inflasjonen. Flere har varslet at rentene skal opp både raskere og mer enn de har kommunisert tidligere.

Nå har det verst tenkelige scenarioet blitt virkelighet, Russland har invadert Ukraina, og det er krig i Europa.

Historisk har kriger vist seg å slå raskt og kraftig inn på aksjemarkedet, men effekten har også avtatt raskt. Samtidig er det vanskelig å vite hva som er i vente. Selv om det er Russland, Ukraina og de nærmeste landene som i størst grad påvirkes, må vi regne med at det vil være mer uro på alle børser en periode fremover.

Les også: Norge reddes av olje og gass - full U-sving for Norges økonomi

Ikke få panikk

Hva skal du tenke om privat sparing i aksjer og fond nå? Det korte svaret i alle urolige børstider er - ikke gjør noe.

Men så er det er ikke lett å være rasjonell i en situasjon som dette. Det er mye usikkerhet, og det snakkes det høyt om altomkrig. Det kan føles surrealistisk, men selv om du ser at verdien på sparepengene dine har falt i verdi, bør du ikke handle i panikk og selge alt du eier av aksjer og fond. Minn deg selv på hvorfor du startet sparingen og hvor lang tidshorisont du så for deg. Husk at det at verdiene i aksjer svinger, er det som gir mulighet for bedre avkastning over tid.

De siste årene har mange nye og unge investorer kjøpt både enkeltaksjer og fond. Uten erfaring kan det være enda vanskeligere å ha is i magen når pengene blir mindre verdt. Da er det viktig å minne seg selv om at pengene ikke er tapt før du faktisk selger deg ut.

Det er noe som heter at «tid» i markedet slår det å prøve å «time» markedet. Å time markedet betyr å selge på topp og kjøpe på bunn. De færreste klarer det.

Hvis du selger nå, så risikerer du å gjøre det motsatte og dermed tape penger du ikke trenger å tape. For å få best mulig avkastning på sparepengene dine, bør du derfor holde deg til planen din, da får du også med de gode dagene. Ettersom verdien på aksjesparingen svinger er det viktig å ha et langsiktig sparemål på fem år eller mer når du sparer i aksjemarkedet, og en bufferkonto du kan bruke når det dukker opp ting som tannlege, verkstedregning, eller andre dyre regninger. Har du en spareavtale så la den fortsette å gå. Når verdien er lavere får du flere fondsandeler for den samme månedlig summen.

Les også: Pengesekken som gir Putin mareritt: – Det er dramatisk

Hvordan vil krigen påvirke rentene og boliglånet?

Sentralbankene vurderer hele tiden alle forhold og hendelser som påvirker økonomien. Nå må også krigsutbruddet tas med i vurderingen:

Hvordan vil dette påvirke prisen på varer, tjenester og hvordan skal de tilpasse styringsrenta?

Usikkerheten kan føre til at de holder noe igjen på rentehevingene, samtidig vil de økte energiprisene gi økte kostnader for bedriftene, og høyere priser på varer og tjenester. Vi bør nok uansett forberede oss på en boliglånsrente på om lag tre prosent innen 2022.

Bekymrer du deg for høyere boliglånsrente er det lurt å sjekke hvor mye det i praksis vil utgjøre. Det gjør du enkelt på en boliglånskalkulator. Da får du mulighet til å tilpasse deg de nye utgiftene og forberede deg før renta settes opp ytterligere.

Strømkrise

Mange nordmenn sliter allerede med en stram økonomi på grunn av de høye strømregningene vi har hatt i vinter. Det vil slå negativt ut på norske strømpriser at Russland er en stor leverandør av gass til Europa.

Hvis de nå begrenser eller stopper overføringen av gass til Europa, vil dette kunne presse strømprisene i hele regionen enda mer opp.

Det blir derfor viktig å fortsette med strømtiltakene mange har satt i gang. Senk innetemperaturen, senk den ekstra ned i rom som ikke brukes, og vær bevisst bruk av varmtvann, her er det mest å spare. Slukk lys når du går ut av rom og prøv å unngå å bruke strøm samtidig som alle andre.

Matvareprisene

Både Russland og Ukraina er store leverandører av matvarer, særlig hvete. Dette kan helt klart påvirke matvareprisene. I tillegg gjør høye strømpriser det dyrere å produsere mat, og dette vil gi prisutslag i norske butikker.

Les også: Krig i verdens kornlager: – Det er mange signaler som gjør høstens tilgang usikker

Vi har allerede opplevd at maten vi kjøper har blitt dyrere på grunn av flaskehalser i verdikjedene, kontainermangel under pandemien, og ødelagte avlinger som følge av ekstremvær. Krigen kommer på toppen av alt dette.

Det vil sannsynligvis ta litt tid før vi merker prisendringene fordi matvareleverandørene i Norge som hovedregel kun har mulighet til å sette opp prisene på mat to ganger i året, 1. februar og 1. juli.

Det er smart og en god vane å skrive handleliste før du går i butikken. Unngå å være sulten når du handler og ikke gå for ofte i butikken. Planlegging kan hjelpe å holde matbudsjettet nede, noe som blir enda viktigere når maten blir dyrere.

Drivstoffprisene

Prisene på olje og gass har økt kraftig, noe som også vil speile seg i drivstoffprisene. Flere steder har dette slått ut allerede. Dermed blir det viktig å tenke over når du fyller tanken for å få prisen ned så mye som mulig.

Les mer fra Norsk debatt her

Bidrag

Det kan virke meningsløst å snakke om sparepenger og økte priser på varer i velstående Norge når det pågår en krig ikke langt unna.

Samtidig er situasjoner der kriser og økonomisk ustabilitet oppstår en påminner om at vi må ta vare på privatøkonomien vår. Så er det fantastisk å se at mange ønsker å gjøre noe og bidra økonomisk ved å støtte hjelpeorganisasjoner som er til stede i Ukraina.

Kloke og sunne grep i privatøkonomien gjør at vi får mer til overs som kan hjelpe og støtte de som trenger det aller mest nå.