Gå til sidens hovedinnhold

Dagens førstegangsforbryter skal ikke bli morgendagens gjengmedlem

Ungdomskriminalitet har en høy pris for dem det gjelder - og for samfunnet. For noen blir det starten på et liv i kriminelle gjenger og grupper.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Vi skal bekjempe og forebygge denne kriminaliteten. Derfor lanserer regjeringen fire tiltak for å bekjempe grov vold og gjengkriminalitet, samtidig som vi starter arbeidet med en helt ny stortingsmelding, som skal være klar til sommeren.

De fleste barn og unge begår heldigvis ikke kriminalitet. Men vi har de siste par årene sett en negativ utvikling i enkelte miljøer, der er en liten gruppe begår gjentatt og mer alvorlig kriminalitet.

Les også: En mor forteller: Slik ødelegger ungdomsvolden livene til barn og unge på Oslo Øst

Økning blant de unge

Dette gjelder særlig barn og unge under 15 år, hvor det har vært en økning de siste årene, men også for de mellom 15 og 18 år. Barn og unge som begår kriminalitet er også i risikosonen for å bli rekruttert til mer organiserte kriminelle miljøer.

Det skal aldri lønne seg å velge et liv som kriminell, og det må også de unge få vite. Kriminalitet har store menneskelige og samfunnsmessige omkostninger. Vi må derfor snu den trenden med en brutalisering i en del av ungdomsmiljøet.

Stortingsmeldingen om barne-, ungdom- og gjengkriminalitet vil primært handle om hvordan vi kan forebygge kriminalitet. Det er vår primærstrategi. Men vi må også sørge for å gjøre det vanskeligere å delta i kriminelle gjenger og nettverk.

Les også: Mishandlet barn på kjøpesenter - denne gangen slapp de ikke fengsel

I løpet av våren vil regjeringen derfor fremme en rekke forslag som skal gjøre det vanskeligere å være kriminell. Vi vil fremme forslag til forbud mot machete, forbud mot å dele voldsfilmer og forbud mot deltakelse i og rekruttering til gjenger. Vi vil også gjøre det lettere for politiet å dra inn kriminelt utbytte.

Voldsfilmer normaliserer vold

Voldsvideoer normaliserer vold, og der hvor en før sluttet å slå når noen falt i skolegården, fortsetter fort volden i dag mens noen ligger på bakken. Derfor må vi gjøre noen av de tøffere grepene.

Når vi ser mindre grupperinger skape utrygghet i lokalmiljøene, er det vår plikt å reagere. I verste fall ender de unge opp i etablerte kriminelle grupper, og det kan vi ikke akseptere.

Denne våren vil regjeringen derfor utarbeide en stortingsmelding om ungdoms- og gjengkriminalitet.

Les også: Feig vold og overfall på barn må stoppes

Selv om vi vil gå bredt ut, er det særlig innsats overfor utsatte grupper og overfor barn og unge som begår, eller er i risikosonen for å begå kriminalitet, som blir den viktigste oppgaven.

Meldingen, som ble startet denne uken, skal peke ut en videre politikk på området. Barn og unge som begår kriminalitet har ofte store og sammensatte utfordringer som krever en bred tilnærming.

Derfor skal stortingsmeldingen skrives i samarbeid med flere departementer. Problemer må fanges opp tidlig, og løsningene finnes i et tverrsektorielt samarbeid.

Les også: Sveriges mest fryktede mann dømt for dobbeltdrap: Lo da dommen kom

Hjelp er viktig

Det er viktig at ungdom som begår lovbrudd får hjelp til et liv uten kriminalitet.

Regjeringen arbeider også med å forbedre straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, og Justis- og beredskapsdepartementet hadde i fjor høst forslag til lovendringer på høring.

Videre har vi lyst ut et stort, tverrfaglig forskningsprosjekt for å øke kunnskapen om seksuelle overgrep mot barn og unge, med hovedvekt på overgrep som skjer på internett. Prosjektet inkluderer også en egen analyse av gjerningspersoner som selv er unge.

Les også: - Troen på at fengsel løser ungdomskriminaliteten er misforstått

Dette kommer i tillegg til regjeringens innsats mot ungdoms- og gjengkriminalitet med 50 millioner kroner i statsbudsjettet for 2019 og 2020 - og den blir ytterligere styrket med 60 millioner i år.

Innsatsen har inkludert politiinnsats både rettet mot ungdom i risikosonen for å forhindre rekruttering til kriminelle gjengmiljøer, og innsats mot de etablerte kriminelle gjengmiljøene og bakmenn.

Oppvekstkår og kriminalitet

Det er en sammenheng mellom ungdomskriminalitet og dårlige oppvekstsvilkår. Unge kriminelle har ofte opplevd vold og overgrep i familien. Derfor er et samarbeidsprosjekt mot vold i nære relasjoner i Oslo politidistrikt - prosjekt November - videreført og utvidet.

Les også: Faresignaler for ungdomskriminelle: - Ikke vanskelig å identifisere utsatte barn og sette inn gode tiltak

Det er en utfordring at det begås alvorlig og grov kriminalitet av barn under den kriminelle lavalderen. Derfor har satsingen mot ungdoms- og gjengkriminalitet i Oslo-området også inkludert barnevernets arbeid rettet mot barn 12 til 15 år som begår kriminalitet.

Satsingen mot ungdoms- og gjengkriminalitet innebærer også en tettere og raskere oppfølging av ungdom som gjennomfører ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Vi skal forhindre bevisst og kynisk rekruttering av barn til ungdoms- og gjengkriminalitet.

Ungdomskriminaliteten er lav i Norge, men utviklingen vi har sett de siste årene er urovekkende og skal stanses.

Regjeringen skal hindre at flere barn og unge ender opp i kriminelle gjenger.