Lily Bandehy, skriver 6. april en kronikk der hun retter kritikk mot dagens feminisme, som ifølge henne representerer et tilbakefall, sammenlignet med kvinnekampen som tok plass på 70-tallet.

Les Lily Bandehy sin kommentar her: Dagenes feminister går i motsatt retning av sine 70-tallsmødre

Vi som er født etter 70-tallet har fått privilegiet av å ikke måtte stå i den hardeste kampen for likestilling. Som et resultat er vår generasjon mer liberale, fritenkende og inkluderende. Vi har ikke et behov for å bevise at vi er feminister, fordi vi har evnen til å se tvers det ytre. Feminisme gjenkjennes ikke lenger ut ifra fasade, men gjennom den felles forståelsen av at samfunnet bør gi like muligheter og likebehandling til alle uavhengig av kjønn og legning. Det handler om å etterstrebe likestilling.

Bandehy påpeker at dagens feminister streber etter å bli barbiedukker eller «noen som kan tilfredsstille mannen». Hun opplever at mange feminister i dag vil la seg operere. Som ung kvinne i 2022, kjenner jeg meg ikke igjen i Bandehys skildring av dagens feminister. Dagens feminister kommer i alle former og fasonger og feministbevegelsen bør være raus nok til å inkludere alle typer feminister. Enten de har fylt opp leppene eller brent bh-er.

Dagens feminister har hijab, fillers og er «all natural»

Det er ikke et tilbakefall når flere føler at de kan kalle seg selv feminister. Tvert imot, viser det at man kan samles på bakgrunn av samme idégrunnlag, uavhengig av ytre karakteristikker, interesser og livsstiler.

For dagens liberale feminister er det selvinnlysende at det mulig å stå sammen for likestilling, enten man har hijab, fillers, er sminkeløs, shaver eller lar håret gro. Når man ekskluderer kvinner på bakgrunn av ytre karaktertrekk, undergraver man samtlige kvinners frigjøringskamp.

Man står i fare for å gjøre «feminisme» om til et ekskluderende skjellsord.

Les også: Når vennekretsen plutselig blir mindre

Likhetstyranniet undergraver kvinners selvbestemmelse

Man må anerkjenne at frigjøringskampen har endret seg i takt med samfunnsutviklingen. Likevel man man ta på alvor at kvinner fortsatt opplever både sosialt press og utseendespress.

Løsningen er ikke å avvise de som utsettes for press som ikke-feminster eller anti-feminister. Løsningen er heller ikke å tvinge kvinner inn i en snever A4-forståelse av feminisme som de ikke identifiserer seg med. Det er splittende, stigmatiserende og lite løsningsorientert dersom målet er å samles for likestilling.

Kvinners selvbestemmelse og rådighet over egen kropp bør gjelde for alle, også utover egne personlige preferanser. Selv om kvinner i enkelte miljøer opplever uønsket press til å enten tildekke seg eller ta kosmetiske inngrep, er det svært generaliserende og problematisk at samtlige kvinner som velger dette av egen vilje blir negert som feminister.

Det går en nyanse mellom sosialt press og den frie vilje. Samtidig som man beskytter og bekjemper sosial kontroll og press, må man anerkjenne at den frie vilje ikke innebærer det samme for alle.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Sexarbeiderenes rettigheter er også kvinnekamp

Man bør også være raus nok til å anerkjenne at sex-arbeid er et aktivt valg og en ønsket vei for enkelte kvinner. Likevel undergraves rettighetene til samtlige individer som velger den yrkesveien.

Disse kvinnenes jobbrelaterte rettigheter begrenses, blant annet fordi segmenter av samfunnet og radikale feministiske kvinnegrupper holder fast på sex-kjøpsloven. Det de glemmer er at de er aktivt med på å moralisere kvinners kropp.

Les mer fra Norsk debatt her

Ser man tilbake til kvinnekampen på 70-tallet og kampen for global likestilling, er det paradoksalt at kritikken mot dagens feminister i all hovedsak går på utseende. Likestilling handler om langt viktigere ting enn hvordan folk velger å se ut, det handler om likeverd uten likhetstyranni.

Kvinner er individer som selv vet hva som er best for seg selv, og retten til å bestemme over seg selv og egen kropp er selvskreven i den liberale feminismen. Det innebærer at feminister kan se ulike ut og stå samlet i felles likestillingskamp.