Gå til sidens hovedinnhold

Dagens strømpriser: Fra en motor i det «Grønne skiftet» til et batteri for andre nasjoner

Det er fullt mulig å være positiv til utenlandskablene. Men, vi må også være ærlige om de negative konsekvensene.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

I 2021 opplevde vi rekordhøye strømpriser, men vi var ikke alene. Resten av verden sto i sin egen energikrise. For første gang på flere tiår opplevde britene tomme bensinpumper, og flere sammenlignet situasjonen med oljekrisen på 70-tallet.

Heller ikke Kina ble skånet for energikrisen. Verdens mest folkerike nasjon har i en lengre periode hatt såkalt rullende blackouts (periodevis nedstengning av strøm). Noe som har medført at industrien i Kina har måtte leve med betydelige forstyrrelser av produksjonskapasitet.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Disse problemstillingene har nå ankommet Europa, og resultert i nedstengning av kraftkrevende industri. Også industrien i Norge må snart vurdere hvorvidt det lar seg gjøre å opprettholde produksjonen, nå som de høye strømprisene ser ut til å bli vedvarende og ikke forbigående.

Forbruket skal reduseres ved at prisene øker

Siden tidlig 2000-tallet har Statnett og Statkraft skrevet flere rapporter om effekten av utenlandskablene, kablene som i de siste årene har koblet norske strømproduksjon til Tyskland og Storbritannia. Rapportene er interessant lesning.

Premissene er klare: Norsk vannkraft har en betydelig verdi, og koblingen til de store markedene i Europa vil ha stor betydning for å få maksimal nytte av det norske kraftoverskuddet.

Fokuset er i stor grad på samfunnsøkonomi, nytten for kraftprodusentene og disiplinering av forbrukeren. I rapportene skrives det nokså klart at forbrukeren skal, gjennom prising av strøm, disiplineres til å utvise såkalt elastisitet. Altså skal forbruket reduseres ved at prisene øker.

Les også: Strømkrisen krever realpolitisk tenkning og umiddelbar handling

All den tid vi nå har Europas høyeste strømpriser har man lyktes med å gi såkalt prissignal til forbrukeren, og på denne måten disiplineres vi til lavere forbruk. Men slik NVE direktør Kjetil Lund påpekte i sitt innlegg i Aftenposten, er det begrenset hvor mye elastisitet forbrukeren kan utvise.

Norske husholdninger bruker rundt 65 prosent av strømmen på oppvarming, og rundt 30 prosent på varmtvann. Enten må vi fryse mer, eller dusje mindre. Noen har nok gjort begge deler.

En brikke for et jevnere forbruk

Samtlige rapporter nevner prissvingninger, og tildeles kraftige prissvingninger. Det kommer klart frem at kobling til Tyskland og Storbritannia vil gi større prissvingninger, og flere pristopper og færre situasjoner med lavere priser. Dette skyldes i stor grad at ikke-fornybare energikilder, som sol og vind, fortsatt ikke er mulig å lagre eller regulere.

Nedleggelsen av regulerbare energikilder som kjernekraft nevnes, men betydning av dette dveles ikke ved, gassprisene og kull prisene har større fokus.

Les også: Staten må ta hele ekstraregningen på strøm og ikke la folk svi for feilslått el-politikk

I noen av rapportene skriver man om industrien. Her mener man at den kraftkrevende industrien er en brikke for å fordele forbruket mer jevnt. Det interessante er hvordan Statnett i sin presentasjon fra våren 2021 langt på vei mener at det beste er om kraftkrevende industri etablerer seg i områdene nord for Trondheim, der det er nokså stort overskudd og kraftprisene er lavere.

I samme presentasjon mener Statnett at prisene i 2021 vil i snitt ligge på rundt 40 Euro/MWh. Nordpools oversikt viser at allerede da presentasjonen ble skrevet var snittprisen i flere måneder hadde vært over 40 Euro/MWh, og lite tilsa at prisene kom til å falle betydelig. Ikke så overraskende var prisene i 2020 nokså lave, store deler av Europa var nedstengt og de globale energiprisene hadde kollapset.

Fra industrinasjon til råvare eksportør

Flere industriledere har i løpet av høsten 2021 gitt klart uttrykk for at dages strømpriser ikke taler for nyetableringer av kraftkrevende industri på Sør-Østlandet. Dette er nokså paradoksalt all den tid nettopp prosessindustrien i blant annet Telemark skulle være en av motorene i det «Grønne skiftet».

Statnett skriver selv i en rapport fra 2013 at fraværet av kabler til Tyskland og Storbritannia vil gi lavere priser som kan resultere i økt industrisatsning i Norge.

Les flere kommentarer av Mahmoud Farahmand

Med dette bakteppet er det ikke overraskende at Norsk Industri i flere år advarte mot utenlandskablene. Rimelig og fornybar energi har vært et konkurransefortrinn for norsk industri. Med konkurransefortrinnet som nå ser ut til å ha forduftet, ble også flere tusen arbeidsplasser og enorme eksportinntekter borte.

Alle viser elastisitet

Resultatet av det som nå skjer er at forbrukeren utviser elastisiteten som var ønsket. Flere utviser disiplin og tilpasser seg markedet. En del mennesker tilpasser alt fra klesvask, dusjing og matlaging til de tider av døgnet når strømmen er billigst. Noen blir også tvunget til å redusere innetemperaturen, eller til å bruke ved eller gass til oppvarming.

Også industrien ser ut til å tilpasse seg, ved å ikke etablere arbeidsplasser i Norge eller redusere produksjonskapasiteten.

Dette er ikke gratis. Kostnaden betales via husholdningene, som får mindre kjøpekraft, og av industrien hvor det blir færre arbeidsplasser.

Les mer fra Norsk debatt

Vi må være ærlige om konsekvensene

Det er fullt mulig å være positiv til utenlandskablene. Det bidrar til økte inntekter til staten, og bidrar til redusert konsum.

Men, vi må også være ærlige om de negative konsekvensene: Redusert kjøpekraft for husholdningen, industrisatsninger som uteblir og arbeidsplasser som går tapt.

Med dagens strømpriser går vi fra å være en motor i det «Grønne skiftet» til å bli et batteri for andre nasjoner. Det betyr tap av arbeidsplasser, inntekter og nyutvikling. Og når vi får overskudd og priser som er konkurransedyktige, har industrien allerede etablert seg i de land som har rimelig energi.

Løsningen bør være å kompensere for disse utgiftene det gjelder, både for husholdningene og for industrien.

Kommentarer til denne saken