Nylig ble det altså kjent at skilegenden og investor Bjørn Dæhlie vil flytte til Sveits. Grunnen er formueskatten i Norge. Tidligere har Dæhlie meldt flytting til Bø i Vesterålen av samme grunn.

Flyttingen til har falt Dagsavisen tungt for brystet.

Les også: Skikongen flytter fra venstresidens skatteskjerpelser

Dagsavisen kan ikke bestemme hvor folk vil bo

I avisens leder 4. februar tar Dagsavisen på boksehanskene overfor skilegendens flytting til Sveits. Dagsavisen, som fikk 36,9 millioner kroner i pressestøtte i fjor, tyr nærmest til hets i sin moralske fordømmelse av Dæhlie. Blant annet skriver avisen:

«Men det blir umusikalsk i våre ører når skilegenden flykter for å spare noen millioner i skatt. Norge klarer seg godt uten disse inntektene, men Dæhlie burde være så raus og takknemlig at han betaler sin norske formuesskatt med glede.»

Er det bare Dæhlie som skal være takknemlig her?

Det er heller motsatt. Bjørn Dæhlie har bidratt enormt til norsk idrett, motivert en hel generasjon skiløpere, betalt millioner på millioner i skatt og ikke minst gitt det norske folk uforglemmelige idrettsopplevelser. Slikt betyr mer enn den usle formueskatten Dagsavisen sutrer over at Dæhlie rømmer fra.

For Dagsavisen har Dæhlie over en lang karriere skapt spalte på spalte og generert mange lesere. Slikt gir mer inntekter, også for Dagsavisen.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Men en avis som lever tungt på pressestøtte bryr seg likevel ikke med slikt. Dersom avisen gjør det bedre på driften, så kan jo pressestøtten bli redusert tilsvarende?

Heldigvis kan ikke Dagsavisen bestemme hvor folk skal bo. Dermed tyr redaksjonen til uthenging og hets mot Bjørn Dæhlie. Som om han nærmest skulle vært en landssviker.

Når man ønsker de rike dit pepperen gror

Det Dagsavisen og resten av venstresiden må ta inn over seg er at flyttingen er et resultat av politikk. I lang tid har deler av norsk venstreside ønsket de rike dit pepperen gror. Nå er det nettopp det som skjer. Formueskatten er virkemiddelet.

Norge er ett av ytterst få land som har formueskatt. Problemene med formueskatt er velkjent. I lederen skriver Dagsavisen at formueskatten er et virkemiddel for å utjevne slik at nordmenn betaler skatt etter evne.

Men det er nettopp det formueskatten ikke er. De fleste som betaler formueskatt, har ikke formuen i rene penger. Ofte er formuen fastlåst i bedrifter som både skaper arbeidsplasser og betaler skatt. Eierne må ta ut utbytte for å betale formueskatten, også i år hvor mange bedrifter går med underskudd.

Les også: Twitter-krig om Dæhlie-flytting

Slik tappes bedriftene for kapital. Da blir det investert mindre, det blir færre arbeidsplasser – og ikke minst: Det blir mindre overskudd og inntekter til fellesskapet. Altså motsatt effekt av det tilhengerne av formueskatt ønsker.

Misunnelsen rår

Et stadig klarere trekk ved den norske skattedebatten er at det gjelder å bekjempe rikdom. Problemet med dette er at det ikke kommer til å bedre situasjonen for de fattige om man tar rikdommen fra de rike.

Les også: Støre øker antall fjær i hatten

Mennesket er fra naturens side skapt slik at de må belønnes for innsats for å ville gjøre en innsats. Får man ikke lønn for sitt arbeid, så arbeider man ikke. Får man ikke avkastning på investering, så investeres det ikke.

I begge tilfeller blir det ikke skapt noe når belønningen tas vekk. Da blir det heller ikke noe å leve av. Når noen blir rike, skyldes det som regel at de har gjort noe smart. Noe som gir mer utbytte ved bruk av mindre ressurser. Da går samfunnet fremover. Det blir mer overskudd, mer skatt og dermed mer velferd. Og ikke minst bedre og billigere varer og tjenester.

Men for at det skal skje, må vi faktisk tåle at noen blir rike. Det nytter ikke når misunnelsen rår.

Ingen Amazon

Jeff Bezos, skaperen av handelsplattformen Amazon, er et godt eksempel på en som har fått dette til. Han har blitt usedvanlig rik, og dermed også et godt eksempel på det Dagsavisen elsker å hate.

Det Bezos har gjort er å selge varer mer effektivt enn andre. Derfor har han også kunnet selge til lavere priser. Mange millioner mennesker har kjøpt varer fra Amazon til lavere pris enn de ellers kunne gjort. Dermed har de hatt mer penger til å bruke på andre ting.

Utallige millioner mennesker har derfor fått økt velferd samtidig som Bezos har blitt rik. Med formueskatt ville ingen av delene skjedd. Vi må tåle rikdommen for å få velferden.

Les også: Gnagsåret Giske er en stadig plage for Støre

Det ulikhetsdebatten burde dreie seg om

Det er lett å forstå at noen føler ulikhet som urettferdig. Det er urettferdig når folk ikke får betalt for den innsatsen de gjør.

Derfor er det viktig å ha et ordnet arbeidsliv der sosial dumping, ulovligheter og dårlige arbeidsforhold bekjempes. For å få dette til, må vi ha solide bedrifter med ansvarlige eiere.

Det har vi stort sett i Norge. Skal dette opprettholdes trenger vi norske bedrifter med eiere som er tett på og tar ansvar. Og som kan ansvarliggjøres. Det skjer ikke om eierne sitter i et skatteparadis langt unna.

Les flere kommentarer fra Jan Petter Sissener

Og akkurat der kommer formueskatten inn. Det som skjer nå, er at norske eiere flytter og bor utenlands. Dermed flytter de også langt unna bedriftene de eier. Slikt går også ut over samholdet og fellesskapsfølelsen, særlig i mindre bedrifter. Styringen blir ikke lenger nær, fellesskapet forsvinner og tilliten reduseres.

Når eiere og ledere sitter langt unna er det også lettere for dem å ta harde beslutninger om å flytte virksomhet ut av landet og si opp ansatte. Har eierne først flyttet ut, vil de kanskje også velge å satse mer i utlandet og mindre i Norge. Norske virksomheter blir lettere solgt.

Formueskatten fører til et økt antall utflyttere og utenlandske eiere og er derfor også skadelig for de ansatte og samfunnet rundt.

Ulikhetsdebatten burde handle om hvordan vi skaper gode arbeidsvilkår i Norge. Det gjøres gjennom norskeide bedrifter.

Omstillingen vi skal inn i må gi mulighet for norske eiere

Norge skal nå inn i en stor omstilling, ofte omtalt som det grønne skiftet. Skal vi lykkes med dette, kreves det solide norske bedrifter som har evne og vilje til å satse.

De grønne investeringene er ofte kjennetegnet ved at det er store underskudd i mange år før inntjeningen kommer. Å betale formueskatt gir norske eiere en kapitalkostnad som er vesentlig høyere enn utenlandske.

Les mer fra Norsk debatt

Helt ødeleggende

Med høy utbytteskatt som må betales på pengene som må tas ut for å betale formuesskatten, vil norske eiere ha en kapitalkostnad som er rundt 2,5 prosentpoeng høyere enn utenlandske. Dette er ødeleggende. Det er derfor ikke rart at eksporten av suksessrike norske virksomheter fortsetter, noe norske vindparker, som allerede eies av utlendinger som ikke har dette problemet, er et eksempel på.

For å få omstillingen til, må både formuesskatten og venstresidens hets mot de rike opphøre. Uavhengig om de flytter som Dæhlie eller ikke.