En av dem trakk fram en skarpladd revolver og pekte den mot noen eller noe. Den andre bar en 64 centimeter lang machete i en slire. Det var kulturdag på skolen og 100-200 elever var samlet i skolegården. Flere begynte å løpe og rope og skrike, og frykten spredde seg.

Dette er saken: Tenåringer tiltalt for å ha hatt med ladd revolver på Hellerud videregående skole

Etter alt vi har hørt om skoleskytinger og angrep i USA, Finland, Sverige og andre land er det ikke rart mange var livredde. Politiet ble varslet, og de igangsatte en prosedyre som kalles PLIVO - pågående livstruende vold. Heldigvis ble det ikke avfyrt skudd, og de to mørkkledde ble pågrepet elleve minutter etter at de løp fra skolegården. De hadde kommet til skolen med T-banen og var ikke elever ved skolen. Hensikten var å skremme eller true noen med våpnene.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Stor uenighet i retten

Den dramatiske hendelsen ble behandlet i Oslo Tingrett i oktober, og sist fredag ble dommen forkynt. Aktor hadde lagt ned påstand om ti måneders fengsel for han som bar revolveren, hvorav to skulle være betinget. I dommen heter det at «Allmennpreventive hensyn veier tungt ved denne typen lovovertredelser. Det er tale om et lovbrudd som er svært skremmende for allmenheten, som skaper utrygghet og som er egnet til å eskalere kriminalitet. Det er klart skjerpende at det her ble pekt med skytevåpen på et offentlig sted hvor det var svært mange personer til stede.» (s 6).

Men til tross for at alvoret i saken understrekes så kraftig, dømmer flertallet i retten han med revolveren bare til samfunnsstraff, som etter fradrag for varetekt blir satt til 73 timer. Mindretallet i retten er mer på linje med aktor, og mener ubetinget fengsel i 7 måneder er riktig straffeutmåling.

Vil de prøve å anke?

Nå blir det interessant å se hva aktor og påtalemyndigheten gjør. Vil de anke dommen til lagmannsretten, eller la dommen stå? Når det er et mindretall i retten som langt på vei støtter aktor, vil det kunne dra i retning anke. Men det kan være snakk om begrensede ressurser og mange andre hensyn. Så det blir spennende å følge med på.

I en annen sak som ble anket av påtalemyndigheten tidligere i år, fikk de klart medhold. Den handlet om et machete-angrep i Frognerparken 17. mai 2021. Oslo Tingrett ga bare samfunnstraff for dype hugg som kunne vært livstruende. Lagmannsretten omgjorde straffen til ett år og seks måneders fengsel, hvorav seks måneder var betingede. Se min kommentar i Nettavisen 31/8 «Fikk samfunnsstraff etter machete-hugg».

I tråd med aktors påstand

Det framgår av dommen i vår sak at han med revolveren dømmes etter tre paragrafer, helt i tråd med aktors påstand. Den ene er §191a i Straffeloven om befatning med skytevåpen i den hensikt å begå en straffbar handling. Den har en strafferamme på inntil seks års fengsel. Retten sier at lovbruddet er forsettlig og at omstendighetene er klart skjerpende. Men når hensikten var å true vil man ikke komme opp mot den øvre rammen.

Den andre paragrafen er §189a om grov ulovlig bevæpning med skytevåpen på offentlig sted, som har en øvre strafferamme på fengsel inntil tre år. Han dømmes for grov forsettlig overtredelse av den. I tillegg kommer forsettlig overtredelse av §189, annet ledd, fordi han også bar kniv. Den siste kan gi bot eller fengsel inntil ett år.

Er det særlig påkrevet?

Til sammen skulle dette være et bredt lovgrunnlag for å dømme til ubetinget fengsel, slik aktor og mindretallet i retten ville. Men han som pekte med revolveren i skolegården var 16 år. Flertallet viser da til §33 i Straffeloven som sier at den som var under 18 år på handlingstidspunktet, bare kan idømmes fengselsstraff «når det er særlig påkrevd».

Dermed gir de samfunnsstraff på 73 timer, etter 137 timers fradrag for varetekt. Mindretallet er uenig og mener fengsel er påkrevd på grunn av handlingens objektive grovhet, og at han var den mest aktive av de to tiltalte. Den andre er det enighet om at får samfunnsstraff.

Ingen liknende dommer

Det finnes ingen presedens fra andre dommer i Norge om trusler med ladd skytevåpen i en skolegård, med mange elever og lærere til stede. Desto viktigere blir det hva påtalemyndigheten nå gjør. Jeg er sikker på at de før rettssaken har vurdert grundig om hendelsen var så grov og alvorlig at ubetinget fengsel er særlig påkrevd.

Det handler også om at allmennpreventive hensyn veier tungt, som retten selv slår fast. Dessuten kunne den gjerne omtalt hvordan den skremmende opplevelsen i skolegården kan ha satt sine spor blant elever, foreldre og lærere. Hvis dommen ankes vil vi få en interessant belysning av hvordan lagmannsretten mener §33 i Straffeloven skal forstås i en slik sak.

Her kan du lese flere kommentarer av Jan Bøhler

Straff avhengig av samtykke

Andre alternative dommer når den tiltalte er under 18 år kunne vært ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff. Men disse straffeformene som ble innført parallelt med den nye §33 i 2014, er avhengig av samtykke. Det ville tiltalte og hans foreldre ikke gi. De samtykket heller ikke til personundersøkelse for mindreårige (PUM), som blant annet brukes som grunnlag for å vurdere egnethet for samfunnsstraff.

Det er verdt å merke seg at flertallet i retten sier at «det er enkelte usikkerhetsmomenter knyttet til hans motivasjon for- og evne til å følge opp tiltak» (s 8).

Men deres konklusjon om 73 timer samfunnsstraff blir stående.

Les også: Fire lærepenger fra den tidligere B-gjenglederen

På høy tid med endringer

Denne saken viser at det er på høy tid å følge opp evalueringen av straffereaksjonene mot lovbrytere under 18 år. Den kom i 2019 og i ettertid har det vært høring og debatt om mange spørsmål.

Det er sikkert en god del unge som drar nytte av ungdomsoppfølging og ungdomsstraff, og aldri kommer borti kriminalitet igjen. For disse dreier det seg om å forbedre ordningene ved at reaksjonene må komme raskere, og at de fylles med mer kvalitet og innhold. Vi lykkes med noen, men kan lykkes med mange flere.

Må sette ned foten

Men for de som allerede i ung alder har gjort gjentatte alvorlige lovbrudd, fungerer det dårlig med straffer som er avhengig av at de samtykker. De bryr seg ikke og går bare videre.

Vi har sett at noen av disse har havnet oppi svært alvorlige saker som drapsforsøk og livsfarlig grov vold. Når ikke samfunnet setter ned foten med straffer som gir konsekvenser, gjør vi dem en stor bjørnetjeneste. De kan fort være kommet så langt på den kriminelle løpebanen når de fyller 18 år, at de aldri kommer seg ut av det igjen.

Les mer fra Norsk debatt

Jeg håper den skremmende hendelsen i skolegården på Hellerud kan gi fortgang i arbeidet med å forbedre straffereaksjonene for de under 18 år. Da de nye ordningene kom på plass i 2014 skjønte vi at det ville bli behov for endringer underveis.

Nå er det på høy tid å begynne å gjennomføre dem.