Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Jeg frykter at vi nå går mot en todeling i arbeidslivet: de som henger med og de som ikke gjør det. Selvlederne som omfavner teknologi, arbeider analysebasert, og kontinuerlig søker oppdatert kunnskap, har fremtiden i sine hender. De er vinnerne. Resten vil bli forbigått. Kjipt, men et faktum.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
For endringene denne krisen fører med seg har ikke jeg sett maken til før. Ikke etter dot com-boblen, og ikke etter finanskrisen. Nå ser vi ikke bare nye normer eller redskaper, vi ser en helt ny måte å arbeide på. En ny arbeidsflyt. En ny form for oppgaveløsning.
Pandemien har for alltid endret måten vi arbeider på. Nå dreier alt seg om å øke produktiviteten og innovasjonskraften. Da må våre nye samhandlingsverktøy brukes for alt de er verdt. Fleksibilitet, digitalisering, og nye krav til oppgaveløsning har kastet mange inn i en usikker verden, mange fikser det rett og slett ikke.
Tydelig todeling i arbeidslivet
Vi har så vidt begynt prosessen med å definere kontorets nye rolle, vi vil møtes for sosialisering og kreativitet, men mange av oppgavene vil løses andre steder. Med dette endres også normer i et høyt tempo.
Det som var innafor før, er ikke det lengre. Det du kan sette pengene på er at selvledelse og agil arbeidsmetodikk blir essensielt for arbeidstakere.
Som følge av dette er det derfor ikke arbeidsledigheten i seg selv jeg bekymrer meg over. Det er heller den stadig mer tydelige todelingen i det nye arbeidslivet. Mange henger med og nyter godt av endringene, mens andre rett og slett spilles ut av arbeidslivet.
Kan ikke lenger gjemme seg fra utviklingen
For selv om det tradisjonelle arbeidslivet med klare retningslinjer, analoge møter og forutsigbarhet har slått sprekker i lang tid, har mange kunnet gjemme seg fra utviklingen. Det var BC (before Covid-19). Den nye fleksibiliteten og den ultra-forsterkede digitaliseringen har avslørt hvem som er komfortable med desentralisert selvledelse, og hvem som higer etter fortidens klarhet og styring fra oven.
Les også: Profilbilde-aksjoner er ikke nytteløse
Behovet for bred kompetanse og nytenking gjør også at arbeidslivet får mindre bruk for dem som ikke ønsker å se utenfor feltet de har utdannet seg innen eller det de har arbeidet med lenge.
Det er ikke lenger en gyldig unnskyldning å si at man ikke besitter en viss kompetanse. Videreutdanning (og googling) må gjøres kontinuerlig. Man må også fortløpende ta i bruk de nye løsningene for automatisering, hvis ikke blir man fraløpt. I team må man fordele lederskap innen ulike bolker basert på hvem som besitter best kompetanse, ikke basert på fartstid eller titler.
Ledelse post korona
Du som sitter i en lederposisjon har mulighet til å hjelpe folka dine inn i dette nye arbeidslivet. Men for å gjøre det, må du innse: arbeidslivet post korona betyr mindre kontroll og oversikt for deg som er leder.
Les også: Vil jeg noen gang komme ut for familien? Det vet jeg ikke
Om du ikke er kommet i gang, er det presserende å bygge en kultur som inviterer til selvlederskap blant dine medarbeidere. Ledere har makten til å gi medarbeidere eierskap til bedriftens suksess ved å gi dem ansvar.
Er du ikke leder? Da har du en jobb å gjøre med å vise deg det nye ansvaret og tilliten verdig. I vår nye fleksible, men uttellingsfokuserte virkelighet skinner det fort nok gjennom når resultatene uteblir.