Gå til sidens hovedinnhold

De økte strømprisene er en «ekstraskatt» som overfører enorme verdier fra private til det offentlige

De skyhøye kraftprisen gir offentlig eide kraftselskaper og staten gigantiske inntekter.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

(Avisa Nordland)

Vinteren er i ferd med å senke seg over landet, og det er igjen tid for votter, skjerf og vatterte jakker. For noen antakelig innendørs også.

Strømprisen i deler av landet har nemlig aldri vært høyere, og forventes å forbli svært høy lenge ennå. Det betyr at mange familier kan få problemer med å betale strømregninga før vinteren er over.

En gjennomsnittlig norsk enebolig bruker cirka 26.000 kilowattimer strøm i året. Med dagens pris betyr det en samlet strømregning på nesten 60.000 kroner, inkludert nettleie og avgifter.

Ifølge E24 betyr det at en dusj på ti minutter i vinter vil koste rundt 20 kroner.

Strømprisen er akkurat nå ti ganger høyere enn den var for bare ett år siden. Det vil si; i Nord-Norge er den omtrent like billig nå som i fjor.

Eller for å si det på en annen måte; strømprisen i Sør-Norge er bortimot ti ganger høyere enn strømprisen i Nord-Norge.

Også det er ny rekord, og årsaken er enkel; manglende overføringskapasitet på strømnettet mellom nord og sør.

Strømflyten mellom nord og sør går ofte gjennom Sverige, og i dag er det av ulike årsaker ikke full kapasitet der.

Bygging av nye strømkabler mellom Norge og utlandet har lenge vært et stridsspørsmål: Fører de til høyere eller lavere strømpriser i Norge?

Ser man på dagens prisforskjeller mellom nord og sør er svaret enkelt: Flere kabler vil føre til høyere priser der krafta sendes fra (Norge) og lavere priser der den havner (utlandet).

Norge er i dag i realiteten helt integrert i EUs kraftmarked. Det har kraftkablene til utlandet sørget for, og de har langt større kapasitet enn det som er nødvendig for å sikre norsk forsyningssikkerhet.

Årsaken til at så har skjedd er at det er lønnsomt for staten og kraftselskapene som kan eksportere krafta til høyere priser enn de får i Norge.

Les også: Skal vi straffes for at søringene har rådyr strøm?

Taperne er norske kraftkunder, som må se sin strømpris drives i været av prisnivået ute.

Dette er en gigantisk overføring av penger fra privatøkonomien til offentlige budsjetter.

Slik sett fungerer dette som en «ekstraskatt», som langt overgår de beskjedne skatteøkninger den nye regjeringen ønsker. Og denne «strømskatten» rammer de fattigste aller hardest.

Og verre vil det bli ettersom EU gjennomfører sitt grønne skifte og gjør seg mer og mer avhengig av variable kraftkilder som vind- og solkraft.

Årsaken er at mens prisnivået i vanlige markeder bestemmes av den som produserer noe billigst, er det motsatt for kraft. Der bestemmes prisnivået av den dyreste krafta; den som trengs for å gi kraftnettet stabile leveranser.

Dette er ikke kraft som kan hentes fra ustabile kilder som vind og sol, kun fra stabile kilder som kull og vannkraft.

Dermed vil prisen på strøm laget med vannkraft bare stige og stige jo større andel av EUs kraft som kommer fra sol og vind.

Problemet for det grønne skiftet er at dette neppe er en bærekraftig politikk. Hele Europa sliter for øyeblikket med rekordhøye kraftpriser, av ulike årsaker. Det har ført til at kullkraftverk åpnes igjen, mens gassalget skyter i været.

Flere regjeringer har allerede begynt å subsidiere strømprisene og den norske vil gjøre det samme.

Alternativet er antakelig at både EUs kraftpolitikk og det grønne skiftet bryter sammen, for ekstremt få av oss har en privatøkonomi som kan leve med så høye strømpriser over tid.

Les mer fra Norsk debatt

Og det er ikke det at vi ikke har råd. De skyhøye kraftprisen gir offentlig eide kraftselskaper og staten gigantiske inntekter, pluss at vi aldri har tjent så mye på gassen vår heller.

Da skulle det bare mangle at ikke noe av dette ble tilbakeført tilbake til norske - og etter hvert nordnorske strømkunder.

For overføringslinjene nordover kommer i løpet av noen år, og da må kanskje også vi ta på oss votter, skjerf og vatterte jakker innendørs om vinteren.

Kommentarer til denne saken